Nye måter å publisere og presentere levende bilder på
Av Erling Kristensen
1. Innledning
Ny teknologi åpner for en sammensmelting mellom sosiale medier, web-tv og tradisjonell tv. Nye medievaner og kampen om folks tid er en stor utfordring for tradisjonelle aviser.
Levende bilder blir stadig viktigere for onlinevirksomheten til alle mediehus. Oppgaven har som mål å se på hvordan den strategiske og strukturelle organiseringen av redaksjonene tar høyde for å publisere levende bilder på flere plattformer, og hvordan mediehusene tilpasser seg sosiale medier og åpner for mer brukermedvirkning.
I en tid med til dels dramatisk opplagsfall for papiravisene, øker nettrafikken. Mediehusene bruker nedgangstidene til å utvikle og bygge ut nettsatsingen, der levende bilder er blitt mer og mer fremtredende.
Samtidig har det digitale bakkenettet gjort det svært vanskelig å drive lokal-tv. Etter hvert som Riks-tv er rullet ut i fylke etter fylke, har flere mediehus valgt å legge ned sine lokal-tv-stasjoner, for å konsentrere virksomheten mot større satsing på web-tv.
Det er verdt å merke seg at begrepet web-tv eller nett-tv synes å bli erstattet av levende bilder. Web-tv-begrepet ble etablert da nettavisene begynte å publisere videoinnslag, med utgangspunkt i en tanke om at dette var nyhetsinnslag etter tradisjonell tv-tenking, med sendinger til faste tidspunkt i en stand-alone tv-player.
I løpet av det siste året har mange mediehus gått vekk fra denne strategien, og søker nå å finne nye måter å vise levende bilder på, enten som klikkbare videoer inne i artiklene (embedded), eller på andre plattformer som iPhone og YouTube.
Oppgaven forsøker å beskrive situasjonen slik den arter seg våren 2009, og samtidig gi en pekepinn på hvilken vei utviklingen går. Oppgaven vil forhåpentlig kunne brukes som et verktøy for hvordan redaksjonsledelsen kan utnytte flere plattformer i sin publiseringsstrategi for levende bilder.
1.1 Problemstilling
Hvordan skal norske mediehus ta i bruk ny teknologi og tilpasse seg folks nye medievaner? Har mediehusene en publiseringsstrategi for levende bilder? Hva er fremtidens måter å publisere og presentere levende bilder på?
2. Utvalg og metode
Denne oppgaven har en todelt tilnærming. Den forsøker å kartlegge tilgjengelig teknologi, basert på hva bransjeeksperter og medieledere sitter på av kunnskap våren 2009. Dette har både en akademisk og teknologisk forankring, gjennom intervjuer av medievitere og teknologiutviklere med høy kompetanse på digitale medier.
For å forstå konvergens mellom digitale medier, er det ønskelig å se på hvordan de ulike plattformene fungerer og kan samhandle. Derfor har det vært viktig å beskrive de plattformene som har mest relevans for oppgaven.
For å sette dette i perspektiv, er det gjort case-studier av tre mediehus.
Utvalget er gjort for å sammenligne strategier og satsinger på levende bilder med utgangspunkt i tilgjengelig teknologi og trender i mediebransjen.
Felles for de tre mediehusene er at de er tradisjonelle papiraviser, der cellulose-eimen fortsatt sitter i veggene. I tillegg er de å betrakte som lokalaviser på sine utgiversteder.
Aftenposten er et av landets største mediehus, med store redaksjoner både på papir og online. Etter å ha skilt ut internett-satsingen i Aftenposten Multimedia i 2001, ble selskapet fusjonert med papiravisen fra nyttår 2008.
Mediehuset Aftenposten har nå som strategisk mål å likestille plattformene nett og papir. Her er det nærliggende å gå ut fra at levende bilder har en sentral plass i bedriftens nettsatsing.
Drammens Tidende har vært gjennom en heftig prosess med integrasjon av papir og nett, via full separasjon, og tilbake til det som må kalles et fullt konvergent mediehus. DT har hatt egen lokal-tv, men kanalen ble nedlagt fra nyttår 2009, for å satse kun på levende bilder på nett.
Mediehuset Tønsbergs Blad har også drevet lokal-tv, og er vant til å tenke levende bilder lenge før web-tv kom for fullt. Kanalen er nå skilt ut i eget selskap, der Tønsbergs Blad eier 50 prosent.
Oppgaven gir således en sammenligning mellom store og små mediehus, i tillegg till en interessant sammenligning mellom strategiene i to tilnærmet like store mediehus som har herredømme i hver sin by.
2.1 Valg av metode
For å belyse problemstillingen og gi best mulig innsikt i temaet, har jeg brukt en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode – såkalt triangulering. Den kvantitative delen har vært faste spørsmål om rene fakta, som antall stillinger som brukes i det enkelte mediehus. Dette har jeg brukt som grunnlag for å gjennomføre kvalitative dybdeintervju av bransjeeksperter og redaksjonsledere. Alle har på forhånd fått utdelt spørsmålene jeg ønsket å finne svar på i oppgaven – ett sett faste spørsmål til medievitere og ett sett til nettansvarlige og sjefredaktører i de tre mediehusene. Noen av dataene i spørsmålsrunden er av mer kvalitativ art, og er brukt som grunnlag for dybdeintervjuene.
2.2 Innsamling av informasjon
Oppgaven er basert på tilgjengelig litteratur om folks medievaner og tilgangen på ny teknologi, samt innhenting av egen informasjon gjennom dybdeintervjuer med bransjeeksperter og redaksjonsledelsen i de tre mediehusene. Alle som er intervjuet har fått tilsendt et spørreskjema på forhånd, for å kunne sette seg inn i problemstillingen og hente fram relevante opplysninger. Dette er fulgt opp med intervjuer for å kunne utdype og konkretisere svarene de har gitt.
2.3 Metodebruk
Den kvalitative informasjonen er problematisert i en komparativ analyse. Det har vært ønskelig å kartlegge hvilke publiseringsstrategier mediehusene jobber etter, eller mangel på slik strategi.
I medievitenskap blir kvalitative intervju ofte brukt for å analysere medieaktørers virksomhet og strategier. Metodebok for mediefag (Østbye et al., 1997) nevner flere fordeler med kvalitative intervju. Man kan få informasjon det ellers ville vært vanskelig å få tilgang til, og man kan få prøvd ut egne hypoteser og forståelsesmåter underveis i intervjuet og i forskningsprosjektet. Det er også en metode som egner seg for å kartlegge prosesser og sosiale relasjoner.
I denne oppgaven har jeg brukt semistrukturerte intervju, der temaet er definert på forhånd. Denne intervjuformen gir stor grad av fleksibilitet, og gjør det mulig og naturlig å stille oppfølgingsspørmål.
Det er likevel noen åpenbare ulemper med en case-studie som dette. Det er umulig å generalisere funnene til alle norske mediehus, eller trekke bastante slutninger basert på situasjonen i tre mediehus. Men man kan få avstemt en idé om strategisk og strukturell organisering i mediehusene, og peke på noen generelle utviklingstrekk for å beskrive mulighetene som ny teknologi gir.
En kvalitativ metode kan også medføre at intervjuobjektene kanskje ikke svarer ærlig, enten på grunn av ledende spørsmål, eller at intervjuobjektet kommer med det vedkommende anser som strategisk riktige svar. Fordelene er at metoden gir intervjuobjektene mulighet til å utdype sine meninger, og mulighet for oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt.
Oppfølgingsspørmålene har flere funksjoner. De fungerer som en sjekk på at den som intervjuer forstår hva som blir sagt og hvordan dette skal tolkes. I tillegg kan de brukes for å utfordre informantens fremstilling i forhold til faktiske opplysninger om virksomheten.
3. Relevans i litteraturen
Det teoretiske grunnlaget for oppgaven tar utgangspunkt i Mediehusrapporten (Hjeltnes et. al 2007/ 2008), Media Organizations and Convergence (Lawson-Borders, 2006), Blue Ocean Strategy (Kim og Mauborgne, 2005) og Nye nettfenomener – Staten og delekulturen (Storsul et. al, 2008). De to første omhandler i stor grad integrasjonen de ulike plattformer mediehusene publiserer sitt innhold på. Blue ocean-strategien handler om hvordan man utvikler nye tjenester for å skaffe seg nye kunder i et presset marked. Sistnevnte er en undersøkelse om ungdommens medievaner.
3.1 Mediehusrapporten
Min oppgave tar for seg en liten, men stadig viktigere del av mediehusenes onlinevirksomhet. Denne oppgaven tar utgangspunkt i Mediehusrapporten 2007 (Hjeltnes et. al), oppdatert i 2008, som viser hvordan ti norske mediehus har gjennomført en redaksjonell og strukturell integrasjon mellom kanaler og plattformer. Mediehusrapporten tar også for seg hvilke forutsetninger som ligger til grunn for konvergens.
Rapporten konkluderer med at det ikke finnes noen oppskrift på hvordan flermedialitet skal gjøres, løses eller utøves. Noen velger integrasjon, andre holder fast på atskilte kanaler, noen velger mellomløsninger. Det finnes altså ingen “riktig” måte å håndtere flermedialitet på.
En annen viktig erfaring fra studien av ti norske mediehus, er at man kan lære av andres feil eller suksesser. De valgene som er tatt i ett mediehus, kan komme til nytte for et annet. Det kan altså være en fordel å komme litt etter med organisering i forhold til flermedialitet.
Temaet i denne oppgaven tar spesielt utgangspunkt i tjenestekonvergens, som beskriver hvordan ulike plattformer tar opp i seg hverandres formelementer. I dette tilfellet at levende bilder publiseres i flere kanaler, og at brukerne får innflytelse på tjenestenes utforming gjennom delingskulturen.
I tillegg ser oppgaven på strukturell konvergens, som dreier seg om endringer i organisering og stillingsbeskrivelser i redaksjonen i forbindelse med mediehusenes satsing på levende bilder i sin onlinevirksomhet.
3.2 Seven observations of convergence
Media Organizations and Convergence (Lawson-Borders, 2006) tar for seg en analyse av “best management practice” i tre amerikanske mediehus. Studien konkluderes med sju ulike observasjoner av konvergens, for å beskrive forutsetningene for en vellykket integrasjon av gamle og nye medier. Resepten er det hun kaller ”best managment practice” – en sjekkliste som er relevant også for hvordan norske mediehus bør agere i sin satsing på levende bilder. Hennes ”seven observations of convergence” er som følger:
1. Kommunikasjon (Communication). Dette handler om at alle i et mediehus – både redaktører, journalister og andre som produserer innhold – er kjent med bedriftens konvergensstrategi, og er involvert i prosessene for å nå bedriftens mål.
2. Forpliktelse (Commitment). Det er viktig at konvergens gjenspeiles i bedriftens forretningsstrategi, og at filosofien innlemmes i hele organisasjonen. For eksempel ved gjøre fysiske endringer for å samle avis, TV, radio og nett på en felles desk.
3. Samarbeid (Cooperation). Det som driver prosessen fremover, er samarbeid mellom alle plattformer i mediehuset og på alle nivåer i bedriften.
4. Kompensasjon (Compensation). Hvordan skal redaksjonsledelsen få utnyttet kompetansen som kreves for å publisere innhold på flere plattformer? Ledelsen må kartlegge kompetansenivået, og finne måter å verdsette og belønne tilleggskompetanse og spesialekspertise i redaksjonen.
5. Kulturendringer (Cultural changes). Organisasjonen må lære å kjenne og respektere de ulike kulturene som gjelder for de ulike plattformene. Både språk, teknologi og arbeidsmetoder er vidt forskjellige. For at konvergensstrategien skal bli vellykket, må den flermediale satsingen bli en felles bedriftskultur.
6. Konkurranse (Competition). Det nye medielandskapet har ført til store endringer i konkurransebildet. Internett har bidratt til at mediehusene plutselig har fått konkurranse av andre tilbydere av informasjon, nyheter og underholdning i sitt lokale marked. Mediehus må forsøke å etablere partnerskap og allianser med disse, for å få mer ut av sitt konvergenspotensial.
7. Kunden (Costumer). Publikum, leserne, seerne og brukerne er ikke lenger lojale og passive mottakere av informasjon. Nå er det kunden som bestemmer når og hvor de velger å hente innhold. Mediehusene må ta hensyn til dette og presentere og publisere sitt innhold på den plattformen som passer kunden best.
3.3 Blue Ocean Strategy
Det nye medielandskapet har ført til en tøffere konkurranse om kunder og annonsører. I dette markedet er rammene definert og akseptert av industrien selv. Selskapene slåss om de samme kundene og annonsekronene, og når markedet er blitt overfylt, er det ingen som lenger kan forvente profitt og vekst. Men det finnes en viktig og mer lukrativ strategi, kjent som Blue Ocean Strategy (Kim og Mauborgne, 2005).
Blue oceans, eller blå sjøer, blir definert som et nytt og uutnyttet marked, med store muligheter for profitt. De fleste blå sjøer vokser frem ved å utvide de tradisjonelle konkurransearenaene, for å nå ut i et marked der ingen av konkurrentene befinner seg. I blue ocean-strategien blir konkurranse ansett som irrelevant, fordi spillereglene i det etablerte og overfylte markedet ikke gjelder.
Kim og Mauborgne har i over ti år studert mer enn 150 blå sjøer i 30 forskjellige bransjer over hele verden. De har laget verktøy for at bedriftene enkelt skal kunne analysere sin virksomhet opp i mot konkurrentene, for å oppdage blå sjøer. Hvilke faktorer bør reduseres godt under dagens bransjestandard? Hvilke faktorer som bransjen tar for gitt bør elimineres? Hvilke faktorer bør heves langt over bransjestandarden, og hvilke faktorer som bransjen ikke tilbyr, må utvikles? Ved å tvinge seg selv til noen praktiske øvelser, vil en kreativ prosess gjøre bedriften i stand til å oppdage nye markeder, økt vekst og muligheter for nye inntekter og mer profitt.
3.4 Nye nettfenomener
Rapporten Nye nettfenomener – Staten og delekulturen (Storsul et. al 2008) danner grunnlag for å analysere hvordan sosiale medier smelter sammen med mediehusenes nettsatsing, og i dette tilfellet spesielt på levende bilder. Et sentralt trekk ved medieutviklingen, er at stadig flere skaper, deler og distribuerer informasjon og medieinnhold. Og mediebruken – særlig blant unge – er i stadig sterkere grad sosial og deltakende.
Rapporten bidrar med ny innsikt i hvordan ungdom bruker nye nettfenomer. For ungdom har nettsamfunn stor betydning som kommunikasjonskanaler der de knytter sosiale bånd, bygger nettverk og deler opplevelser.
Nettsamfunn er viktige kommunikasjonskanaler for ungdommen, der det ikke er store skiller mellom det sosiale, det underholdende og det nyttige. Mediebruken er i stadig sterkere grad sosial og deltakende. Denne utviklingen skjer i takt med ny teknologi som gjør det enkelt for folk å tilegne seg, bruke og dele medieinnhold. Denne delekulturen på sosiale nettverk ble i 2005 for første gang omtalt som Web 2.0 av Tim O’Reilly. Slike tjenester har ifølge Yochai Benkler (2006) ført til en desentralisering av produksjon og distribusjon av informasjon. Folks bruk av mediene innebærer ikke bare konsumering av medieinnhold. Mediebruken er aktiv, og brukerne produserer selv innhold.
4. Dybdeintervju med medieeksperter
Det er gjennomført dybdeintervjuer med Øyvind Solstad, teknologiutvikler i NRKbeta, og Tanja Storsul, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Intervjuene ble foretatt 16. og 17. februar 2009.
4.1 Spørsmål til medieekspertene:
- Hvilke tekniske muligheter finnes for publiseirng av levende bilder på nett og andre plattformer i dag?
- Hvilke begrensninger finnes?
- Når vil vi se en sammensmelting mellom sosiale medier og web-tv/ tv?
- Hvordan vil iPhone påvirke brukernes forhold til tv-titting?
- Hvordan vil YouTube påvirke brukerne?
- Får HD noe å si for hvilken utvikling vi vil se?
5. Plattform og teknologi
For å forstå konvergens mellom digitale medier, er det ønskelig å se på hvordan de ulike plattformene fungerer og kan samhandle. Derfor har det vært viktig å beskrive plattform og teknologi som har mest relevans for oppgaven.
5.1 iPhone
Mobil nett-trafikk har lenge vært basert på wap-teknologien, som først og fremst er en tekst- og linkbasert visning av nettaviser på mobilen. Men nett på mobil har aldri tatt av i Norge – før nå. Og grunnen til det er iPhone. Derfor har jeg valgt å bruke iPhone som case for å vise hvilke nye muligheter mediehus nå har fått for å øke sin mobile nettrafikk.
iPhone selges i over 80 land i verden. Per desember 2008 var det solgt 17 millioner iPhones world wide, ifølge Apples egne tall publisert i forbindelse med iPhone OS 3.0-presentasjonen 17. mars 2009.
Hvor mange iPhones som er solgt i Norge, er det vanskelig å få dokumentert noen tall på. Ifølge kvalifiserte anslag dreier seg trolig om ca. 50.000 enheter.
Per februar 2009 står likevel iPhone for over 66 prosent av all mobil nettbruk. Dette er overveldende med tanke på at det er registrert over 4 milliarder (!) mobilabonnement i verden.
I Norge kan dette best illustreres med VG Netts økning i sidevisninger på mobil, etter at iPhone ble lansert i Norge 11. juli 2008. På én uke gikk trafikken opp fra 50.000 til 350.000 sidevisninger på mobil.
NetCom har foretatt en undersøkelse blant norske iPhone-brukere, og mener den gir en viktig pekepinn på morgendagens mobilvaner.
Mens folk flest fortsatt bruker mobilen mest til ringing og SMS, vil epost, nettsurfing, GPS, film og underholdningstjenester snart være en vel så stor del av mobilhverdagen vår. Blant iPhone-kundene er denne typen avansert mobilbruk allerede hverdagskost, noe som gir et svært godt bilde på fremtidens mobilvaner. Utviklingen går i retning av flere telefoner med store, trykkfølsomme skjermer, brukervennlig og enkel tilgang til mobilinnhold og raske nettlesere. Det kommer til å endre atferden vår, slik at iPhone-vanene blir generelle mobilvaner, sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i NetCom.
Undersøkelsen viser at 92 prosent av iPhone-kundene bruker internett på mobilen, og like mange bruker telefonen som musikkavspiller. 89 prosent bruker programmer for epost og kalender, mens 75 prosent bruker kart og GPS-funksjonene på telefonen. 89 prosent sier at de har lastet ned nye tjenester til sin iPhone via innholdsbutikken App Store, og 53 prosent ser Youtube via mobilen.
iPhone har definitivt forandret brukernes forhold til å se fullverdige nettversjoner på andre plattformer. På veldig kort tid har iPhone blitt retningsgivende for å se mobil-tv. Skjermen på iPhone er ikke så stor, men den er som skapt for levende bilder.
Svenske Aftonbladet.se var tidlig ute med en egen tv-applikasjon for iPhone. Her får Aftonbladet muligheten til gjenbruk og deling av levende bilder, med funksjoner som mest sett, just nu og del video.
5.2 YouTube
Det er ikke uten grunn at iPhone har hatt YouTube integrert fra dag én.
YouTube er verdens nest største søkemotor etter Google. YouTube er en sosial funksjon, med embed-koder på hver video, slik at det er veldig enkelt å få gjenbruk av innholdet på andre nettsteder.
YouTube har også mange unge brukere, men her er det den ukentlige bruken som dominerer. 71 prosent av norske ungdommer mellom 16 og 19 år bruker YouTube ukentlig eller oftere. YouTube oppleves i mindre grad som et nettsamfunn og mer som et sted for opplevelser og underholdning, viser studien Nye nettfenomener (Storsul et. al, 2008):
YouTube brukes ofte som en ”videobank” eller et lagringssted der ungdommene kan hente videoer, mens deling av disse skjer gjennom andre nettsamfunn, som Facebook.
Studien som er utarbeidet på oppdrag fra Fornyings- og forskningsdepartementet, har som undertittel Staten og delekulturen. Et sentralt spørsmål som drøftes er hvordan myndighetene kan og bør forholde seg til nye nettfenomener? Nettsamfunn er viktige kommunikasjonskanaler for unge. En av konklusjoene i studien er at Staten ikke bør etablere egne nettsamfunn, men heller ta i bruk arenaer der ungdom allerede er og mer aktivt legge ut statlig informasjon på nettsamfunnene. For eksempel kan offentlige informasjonsvideoer legges på YouTube. Dette er gratis og vil gjøre videoer mer tilgjengelig for flere.
Spørsmålet er om mediehus kan hente brukervaner fra YouTube med tanke på publisering av levende bilder?
Det er viktig for et lokalt mediehus å ha lokale videoer øverst på søkelista både i YouTube og Google. Videoer må være opplastet på begge kanaler. Dette genererer trafikk tilbake med såkalt annotationslink på videoen i YouTube. Markedsføringsmessig er derfor YouTube veldig viktig, på grunn av alle muligheter for deling, sier teknologiutvikler Øyvind Solstad i NRKbeta.
Svenske Expressen har hatt stor suksess med sin YouTube-kanal. 15. april 2009 kunngjorde sjefredaktør Thomas Mattson at mediehuset hadde passert 2 millioner visninger på YouTube. Han bemerker også at det er Expressens egenproduserte vidoer som topper listene både på Expressen.tv og YouTube-Expressen. Mattson mener web-tv fortsatt ikke er en moden mediekanal, men at trenden er tydelig: Vi går fra å se bare klipp til å se hele programmer på web-tv, og her ligger forklaringen på at alle store tv-selskap lanserer ambisiøse videotjenester på nett.
5.3 Geotagging
Geotagging er et begrep som er viktig å merke seg når det gjelder Youtube. På video har du en utfordring, fordi det ikke finnes metadata-spor i xif-dataen i sporet for gjenfinning i redigeringsprogrammet.
Alt video-innhold bør derfor tagges med meta-data, så det er søkbart på temaord. Superlokal på merking med emneord, navn, stedsnavn, og alt innhold. Dette åpner for automatisk krysspromotering på blogger eller foruminnslag. Geotagging har samme effekt, sier Solstad.
Et eksempel er NRK Trøndelag, som har indeksert alle Norge Rundt-innslag siden 1999 med geotags. Dette gir spennende og en helt annen måte å presentere levende bilder på. Redaksjonen jobber nå med å geotagge innslag helt tilbake til Norge Rundt gikk på lufta for første gang i 1976.
5.4 Format
Internett er ikke et lineært medium. Innholdet må deles opp og presenteres annerledes. Folk kan se lengre program på nett enn vi tror, men med store lcd-skjermer må innhodet streames i en kvalitet som egner seg i stort format.
Publiseringssystemet bør være basert på ekstern løsning som støtter HD og som skalerer innholdet.
Forsknings- og fornyingsdepartementet har kommet med klare anbefalinger om format: H.264 funker på alle plattformer.
6. Dybdeintervju i tre mediehus
Med utgangspunkt i bransjetrendene, er det gjennomført dybdeintervjuer med ledelsen i tre mediehus; i Aftenposten ved nettsjef Christian Fougner (9. mars), i Drammens Tidende digital redaktør Rino Andersen (18. februar), og i Tønsbergs Blad ansvarlig redaktør Håkon Borud (13. mars).
6.1 Spørsmål til mediehusene
1. Hva er mediehusets mål og strategier for levende bilder på nett?
2. Hvor mange stillinger bruker ditt mediehus på produksjon, redigering og publisering av levende bilder? (egne folk, flemediale reportere, frilansere, byrå etc.)
3. Vil dette forandre det journalistiske produktet og tilpasses mulighetene på nettet?
4. I hvilken grad vil web-tv bestemme hva som publiseres på andre plattformer?
5. Hvordan tenker ditt mediehus på brukermedvirkning og deling av levende bilder – per i dag (kommentarer, sosiale nettverk, blogger, brukergenerert innhold, opplasting etc.)?
6. Har ditt mediehus noen strategiske tanker omkring følgende:
- iPhone
- YouTube
- Geotagging
- HD – skalering av format
7. Hva slags tekniske utfordringer medfører den flermediale strategien?
8. Har ditt mediehus en klar strategi for kompetanseheving av redaksjonelle medarbeidere og rekruttering av videojournalister?
9. Hvordan brukes web-tv om fem år i ditt mediehus?
7. Mediehusene
Hvordan skal norske mediehus ta i bruk ny teknologi og tilpasse seg folks nye medievaner? Jeg har sett nærmere på situasjonen i Aftenposten, Drammens Tidende og Tønsbergs Blad.
Mediehus i Norge har opplevd en markant annonsesvikt og opplagsnedgang de siste par årene, og I perioden 2008-2011 er det planlagt og gjennomført kostnadskutt på over 2,8 milliarder kroner og nedbemanninger tilsvarende over 1100 stillinger. (DN 7. april 2009)
Spørsmålet er hva slags strukturelle og organisasjonsmessige kursendringer mediehusene gjør. Bedriftene er ikke bare på sparebluss, mange går på nødbluss – spesielt når det er snakk om utvikling av nye tjenester.
Likevel er det verdt å merke seg at grunnlaget for VG Netts suksess ble lagt da det var nedgangstider i mediebransjen forrige gang. Da dot-com-boblen sprakk rundt 2001, satset VG Nett knallhardt på nyutvikling av nettutgaven. Schibsteds konsernsjef Kjell Aamodt var hardt presset, og var nære på å få sparken på grunn av nettsatsingen i trange økonomiske tider.
Skal man trekke lærdom av historien, vil det være lurt å legge til rette for utvikling av nye tjenester, selv om det er lavkonjunktur. Mediehus som makter å tilpasse seg ny teknologi og nye medievaner, vil få et forsprang på konkurrentene når konjunkturen snur og pilene peker oppover igjen.
Med utgangspunkt i en såkalt blue ocean-strategi, kan aviseiere og redaktører med forholdsvis enkle grep og uten store investeringer finne nye måter å presentere og publisere innhold på. Dette gjelder spesielt for levende bilder på nett, som fortsatt er i en tidlig fase. Blue ocean-strategien er beskrevet i forbindelse med teoridelen av oppgaven.
7.1 Aftenposten
Jeg gjorde et interessant funn tidlig i studien. Aftenposten – som man skulle tro var det mediehuset med størst ressurser og størst mulighet til å satse tungt på levende bilder – har rett og slett ikke noen strategi for levende bilder! Aftenposten har totalt sett heller ikke flere stillinger dedikert til produksjon, redigering og publisering av levende bilder, enn Drammens Tidende og Tønsbergs Blad.
Aftensposten har fire stillinger som jobber med levende bilder, pluss et spesialteam på nyheter som jobber mye bredere og trekker inn video når det er behov. I tillegg abonnerer Aftenposten på levende bilder fra byråer som Scanpix og Reuters. Alle fotografene er også utstyrt med videokamera, men dette er ifølge nettsjef Christian Fougner ikke velfungerende per i dag.
Det er veldig personavhengig. Vi er en konservativ organisasjon og det er mange hensyn å ta i et mediehus der papir er så viktig, sier Fougner.
Journalistene som jobber dedikert med levende bilder er alle rekruttert fra lokal-tv. Da Aftenposten Multimedia ble fusjonert med moderselskapet i 2008, var tanken å produsere web-tv-sendinger og innslag i god, gammel tv-tradisjon. Det ble utarbeidet tykke strategidokumenter ut fra det man trodde var fremtiden for levende bilder.
Men virkeligheten løp fra strategien som ble lagt for to år siden. I dag har ikke Aftenposten annen strategi enn “å jobbe kallhardt med nyheter i alle kanaler”. Strategien er veldig søkende: Organisasjonen er tuftet på gamle strategier, med tv-tv på web, det vil si faste nyhetssendinger til faste tider. Nå er det endret fokus, og Aftenposten lager mer og mer innhold med klippbaserte innslag for å illustrere nyhetsartikler på nett. Men Fougner føler ikke at Aftenposten er flinke nok til å ansvarliggjøre medarbeiderne til å produsere i flere kanaler. Mediehuset har hatt planer for å styrke dette, men de aller fleste planer er blitt skrevet om på grunn av kostnadskutt og nedbemanning. Ennå er det ingen automatikk i at en Aftenposten-reporter drar ut og leverer tekst, foto og levende bilder.
Hovedstrategien er to likeverdige kanaler – papir og digital – med slagordet Mer Aftenposten, mer multimedia. Der er web-tv en viktig del. Men vi er ikke like tydelige på ressursbruken. Vi er færre folk enn vi hadde tenkt å være på levende bilder. For oss har web-tv vært en sandkasse der vi har prøvd å finne ut hvilke saker som gjør seg med levende bilder. Fotballavtalen vil oppgradere viktigheten av levende bilder på nett. Den stiller høyere krav til kvalitet og funksjonalitet. Nå nytter det ikke å tulle lenger, nå må vi levere, sier Fougner.
Aftenpostens forsøker å ha en tydelig profil ut i den digitale verden, og jobber med å tilby stoffet i flere kanaler. Nettredaksjonen bestreber seg også på å være raus med linking til eksterne kilder og videoer. Et eksemepel er flystyrten i Schipol. Tre minutter etter at de første fjernsynsbildene ble vist, hadde Aftenposten embeddet direkte nederlandsk tv I nyhetsartikler på nettutgaven. Til tross for en prøve-og-feile-strategi på levende bilder, er det likevel verdt å merke seg at web-tv til en viss grad er avgjørende for de journalistiske prioriteringene, og hva som publiseres på andre plattformer. Hovedregelen er at vidoer skal publiseres med en gang på nett. De gangene Aftenposten sparer levende bilder, er det for å samkjøre nettsaker med papirutgaven. Noen ganger har Aftenposten videoer som er så spektakulære at nettredaksjonen lager journalistisk innhold basert på dette. I Aftenposten blir levende bilder på nett omtalt som den elektroniske røykepausen. Som bruker skal du bli underholdt i fem minutter og samtidig ha lært noe av det.
Levende bilder påvirker hvordan vi løser en sak journalistisk. Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt den egner seg best på hvilken kanal. Vi bruker tv på det vi klarer og det som er litt annerledes. Her tenker nyhetsledelsen i flere dimensjoner. Video er en viktig del, men vi bruker ofte stillbilder og lyd på enkelte saker. Web-tv-sendinger kan også leve sitt eget liv, for eksempel serien om Veterinærhøgskolen, sier Fougner.
Brukermedvirkning og deling av levende bilder er ikke høyt prioritert i Aftenposten. Redaksjonen får ofte tips fra leserne, også videoer. Men når det gjelder brukergenerert innhold har ikke Aftenposten spesielt gode systemer for å ta i mot levende bilder. Det er bare internt det er mulig å laste opp video. Publikum må enten sende mail, eller laste opp videoen på YouTube. I så måte blir YouTube-videoen embeddet i artikkelen. Deling av videoen begrenser seg til Facebook eller ´tips en venn´ på epost. Dette gjelder kun når videoen vises i web-tv-playeren, og ikke ved visning i artikkelen. Kommentarer er bare mulig på artikkelen, og sånn sett bare indirekte i forhold til selve videoen. For Aftenposten har den flermediale strategien medført en rekke utfordringer. Dette gjelder både på innholdsproduksjon, tilgjengelig teknologi, publiseringsverktøy og ikke minst flermedial kompetanse i redaksjonen.
Vår største utfordring er rett og slett at vi ikke har nok teknisk kompetanse på levende bilder, fordi vi ikke har prioritert å bruke ressurser på det. Dermed har vært vi vært avhengig av tredjepartsleverandører som kanskje ikke leverer det vi vil ha. Vi har valgt et system som har vært av varierende kvalitet. Båndbredde kan også bli en utfordring, fordi ISP styrer hvor mye av båndbredden som åpner opp for tv-strømmen på web-tv. Media Norge og VG har valgt å gå over til en ny teknologi som ikke skal bruke så mye av båndbredden, sier Fougner.
Samtidig med endringene av den tekniske plattformen, går Aftenposten over til flashvideoteknologi på web-tv-playeren. Ulempene med dagens løsning er at videoen lastes tregt og buffrer hele tiden. Med oppgradert teknologi skal brukervennligheten bli mye bedre. Aftenposten har ikke noen faste rutiner på om levende bilder skal vises inne i artikkelen, eller i en egen web-tv-verden, der tilbudet kan presenteres på en bedre måte. Internt i redaksjonen er det stadig fokus på flermedialitet. Alle i redaksjonen har vært gjennom et multimediekurs, for eksempel mobilbruk i felt. Alle på nett har mobil med 5-megapixelkamera, og har fått opplæring i hvordan de filmer og laster opp videoer mens de ute på oppdrag.
Problemet er at det er for få som tar i bruk verktøyet. Dette må praktiserer for å få det i fingrene. De som blir rekruttert i dag, behersker dette og har det under huden. Dette er også kompetanse som vil bli etterspurt i fremtiden, og de som er familiære med det, vil bli foretrukket ved nyansettelser, sier Fougner.
7.2 Drammens Tidende
Drammens Tidende har en digital desk med ti redaksjonelle medarbeidere. En stilling er avsatt til å jobbe 100 prosent med levende bilder. Resten drifter nettutgaven dt.no. I fotoavdelingen er det fem fotografer som jobber i turnus. Disse skal bidrar med minst én video per dag. Da leverer de råtape, mens digitaldesken redigerer og publiserer innslaget. Ambisjonene er at fotografene selv skal redigere ferdig opptakene.
I tillegg leverer en fast sportsmedarbeider kun levende bilder på diverse lokale arrangementer, samt at krimgruppen i nyhetsavdelingen er 80 prosent fokusert på nett. Tre journalister på økonomi og næringsliv leverer også til nett hver dag. Det blir noen filmsnutter her og der, og noe av det er filmet med mobilen og sendt fra felten, sier digitalredaktør Rino Andersen.
Drammens Tidende har en tydelig strategi på levende bilder, basert på at videoer er avgjørende for å utnytte nettets særpreg og egenart. Målet er å vinne de unge, møte nye medievaner, styrke posisjonen på nettet og vinne tidskampen. Levende bilder skal kunne oppleves uten å være knyttet til en redaksjonell sak, for å oppfylle brukernes forventninger og ha høy attraktivitet hos annonsørene. Dette gir også gjenbruksmulighet med lydtapping til mediehusets lokalradio Kanal 1. Drammens Tidende skal levere levende bilder på kommersielt interessante plattformer. Hovedstrategien er å tilby levende bilder på nett, ip-tv, ad-tv og mobil. Levende bilder skal være en naturlig del av Drammens Tidendes journalistiske fortelling, der den nye teknologien blir tatt på alvor og innarbeides som like naturlig som stillbilder.
Felles for så å si alle innslagene med levende bilder, er at det er reportasjer som varer i 1 minutt og 30 sekunder. Dette gjelder enten innslaget vises direkte i artikkelen eller på web-tv-playeren. Unntaksregelen er at enkeltinnslag kan publiseres selv om de alene ikke gir fullstendig informasjon, men fungerer i tillegg til eller i tilknytning til en redaksjonell artikkel, vurdert ut fra journalistiske kriterier.
Jeg liker ikke tv-begrepet. Undersøkelser har vist at brukerne ikke skiller mellom bilder og video på artiklene. Nettet fordrer levende bilder, på sammen måte som det er bilder i papiravisen. For å vinne de yngste nettbrukerne, er vi nødt til å ha en markant satsing på levende bilder. Unge brukere gidder ikke å lese alle nyhetsartikler på nett, men de ser gjerne et innslag på 1.30. Vi mener det er et poeng at du skal kunne se innslaget og ha fått hele historien. Du skal kunne erstatte lesingen av artikkelen med å se på videoen. Samtidig gir det også en merverdi fordi det tilfører ekstra innhold for leserne, sier Andersen.
De siste to årene har Drammens Tidende satset målrettet mot en tydelig flermedial profil med økte ressurser på nettutgaven. Det har gitt markante resultater i antall unike brukere og sidevisninger. Resepten er ikke mer hokus-pokus enn knallhardt arbeid, kompetanseheving og kulturendring i redaksjonen. Innholdsmessig er det de klassiske nyhetene som peker seg ut også på levende bilder, akkurat som i artiklene. Det er drama, nærhet og overraskelse som slår an. Når det gjelder antall visninger på innslagene, får ikke Drammens Tidende noe gratis. Med en gang det publiserer færre videoer enn vanlig, så synker besøket til nettutgaven. Drammens Tidende er fortsatt i den spede begynnelsen med sin onlinesatsing på levende bilder. Fra nyttår 2009 ble mediehusets lokal-tv-stasjon lagt ned, for å vie all oppmerksomheten på nettutgaven. Derfor er man ikke der ennå at en sak blir prioritert ut fra at den egner seg best på video, med ett unntak.
Innenfor sport har vi dekning på arrangement som vi ellers ikke ville hatt. Det er drevet fram av levende bilder. På barne- og ungdomsidrett, breddeidretten, har vi hatt mye tv-dekning, og det kan ha en smitteeffekt, sier Rino Andersen.
Når det gjelder brukernes mulighet for kommentarer, opplasting og deling av innhold, har Drammens Tidende kommet langt i forhold til mange. Kommentering av artikler har tatt av de siste par årene, og de mest kommenterte artiklene får lengre levetid og blir ekstra populære ved at de kommer opp i en egen liste ved oppslaget på forsiden.
Gjennom lokalportalen deldet.no blir Drammens Tidende en kanal for brukerne til å nå ut til slekt og venner og alle som bor i nærområdet. Her kan brukerne laste opp egne videoer, og lesernes filmer blir promotert på forsiden av dt.no. Her er det mulighet for brukerne til å kommentere videoen og dele på Facebook.
Levende bilder produsert av egne medarbeidere fungerer enten som ”bilde” med visning i artikkelen, eller i web-tv-playeren. Her er det imidlertid ikke mulig å kommentere videoen eller dele på Facebook. Det er heller ikke embed-koder for de som ønsker å legge videoen i sin egen blogg eller på andre nettsider.
På klassiske nyheter og hendelser er det et uttalt mål å få leserne til å tipse på telefon 03232, et nummer som er innarbeidet for å ta opp konkurransen med VG og Dagbladet.
Før internett fikk vi alt av tips om ulykker og hendelser i Drammensområdet. Så havnet i stedet bilder og videoer hos VG, bare fordi folk ikke visste hvor de skulle sende det, sier Andersen.
For å øke innholdet av levende bilder, tilbyr Drammens Tidende opplæring i video og redigering. Innen høsten 2009 skal hele redaksjonen med 60 medarbeidere ha vært gjennom en ukes grunnkurs i digitale medier. Alle som vil skal også få muligheten til mer opplæring utover grunnkurset. I tillegg driver DT systematisk kompetanseheving hos fotografene, som er utstyrt med hvert sitt videokamera. Her er ambisjonene å styrke redigeringskompetansen, slik at fotografene både kan filme, redigere og publisere levende bilder.
Men vi må virkelig bruke tid og krefter på å få flere til å ta del i den flermediale hverdagen, sier Andersen.
7.3 Tønsbergs Blad
Mediehuset Tønsbergs Blad har drevet lenge med levende bilder. Frem til 2008 hadde de egen lokal-tv-stasjon. Denne er nå solgt ut til et eksternt selskap, med egne ansatte som produserer tv-sendinger for kanalen VF24. Tønsbergs Blad eier 50 prosent av selskapet.
Etter utskillelsen av lokal-tv, har TB rettet all innsatsen mot levende bilder på sin egen nettutgave. Tre videojournalister, en deskredigerer og TBs fire fotografer tar levende bilder. Nyhetsledelsen tenker også levende bilder, og kan redigere og legge ut råversjoner, så det brukes en del ressurser av dem. Alle i redaksjonen har fått opplæring på mobil-video.
Det fungerte sånn passe. Nå jobber vi mer målrettet mot de som kan ta dette videre. Noen reportere kan ta video, men det kan ikke regnes med. De aller fleste er flermediale, men ikke hver dag. I framtida vil det være avgjørende at nye journalister kan jobbe i alle kanaler, sier ansvarlig redaktør Håkon Borud.
TB har ingen umiddelbare planer om å utvide satsingen på levende bilder, hverken med flere ansatte eller flere innslag. Målet er å få innholdet av levende bilder mer synlig.
Nå begynner det bevisste arbeidet med å få opp antall sidevisninger og tydeliggjøre videojournalistikken. Vi ser etter hvert hvilke typer innslag som fungerer, og så forsøker vi å vri dekningen dit. Det som funker best er krim, sport, kultur og barn. I tillegg kommer vi til å jobbe mer systematisk med live-streaming av video. Og det som er helt tydelig er at det er lokalt innhold som driver. Derfor har vi kuttet ut abonnementet til NTB. Det var veldig kotbart og det ga nesten ingen visninger, sier Borud.
Tønsbergs Blad har blitt bevisst på at video kan føre til toppsaker på nett, ikke bare andre veien. Dette vil forandre journalistikken til en viss grad, og nyhetsdekningen tilpasses mulighetene på nettet, ved å sende mer live og mer uredigert. TB jobber ut fra et prinsipp om at den avdelingen som har best nyheter, topper alle kanaler. Den redaksjonelle vurderingen er i hvilken rekkefølge innholdet skal publiseres.
I og med at vi satser på hendelser og krimsaker, går mer og mer rett ut på nett. Her har vi en konkurransefordel i forhold til radio og tv. Video er allerede i dag utgangspunkt for å utvikle toppsaker på nett. Det kommer vi til å se mere av. Vi har vært vant til å lage klassiske tv-saker, men det er ikke nødvendigvis det som funker på nett. Nå skal vi ha mer fokus på hastighet. Etikk først, hastighet nummer to og kvalitet nummer tre, sier Borud.
Journalistene i Tønsbergs Blad er vant til å tenke hvilke saker som skal leveres til tv, i og med at mediehuset har drevet egen tv-kanal i ti år.
Nå er det gått tre siden tv-stasjonen ble skilt ut, og Borud synes overgangen til web-tv har gått bra. Han mener også TB har kommet langt sammenlignet med andre mediehus på samme størrelse.
TB setter hvert år av midler i budsjettet til etterutdanning, der ledelsen og journalistene ser på hva som trengs av kompetanseheving. Medarbeidersamtaler er en del av kompetansekartleggingen i bedriften, og kursplanene blir utarbeidet etter journalistenes ønsker og behov. I likhet med Drammens Tidende har Tønsbergs Blad også en lokalportal. På Min tb.no kan folk laste opp sine private videoer, som også blir promotert på forsiden av tb.no. Her kan folk kommentere videoen og dele på Facebook.
Det blir mer og mer brukergenerert innhold. Den redaktøren som sier at han ikke ønsker seg det, han lyver, sier Borud.
TB har kalt sin egen videokanal tb.tv. Her er alle videoinnslagene samlet i en web-tv-player og sortert på de siste nyhetsinnslagene, kategorier og arkiv. Det går an å dele videoen på Facebook, men det er ingen tilgjengelig embed-kode for gjenbruk på andre nettsteder. Det er heller ikke mulig å kommentere de enkelte videoinnslagene.
En interessant nyhet som ble lansert i april 2009 er podkast av Tønsbergs Blad-videoer. Nå kan du laste ned alle videoinnslag fra tb.tv via iTunes. Dette åpner for lengre levetid, gjenbruk og flere visninger av videoinnslagene.
TB planlegger en større oppgradering av publiseringsverktøy og web-tv-player. Den vil ha teknologi som kjører live-tv der folk kan kommentere underveis. Implementeringen kommer til å skje i løpet av sommeren 2009 og lanseres kanskje i forbindelse med stortingsvalget, kanskje før, ifølge Borud.
Å skulle tilpasse seg endrede medievaner og brukernes behov, fører også med seg tekniske utfordringer. Problemet for TB er at teknologien endrer seg så fort at det blir budsjettmessige utfordringer.
Vi har svidd av mange titalls millioner på teknologi. I tillegg har vi ikke it-kompetanse på redigeringsverktøy. Vi har kontroll på produksjon og utstyr, men ikke på programvare, vedlikehold, drift og support. Vi må ut å kjøpe tjenester, og det er ikke billig. Det er heller ikke god nok samhandling mellom plattformene for stoff som produseres for papir og nett. Edda-konsernet vurderer nå å bytte onlineplattform. De teknologiske systemene er for dårlig og hindrer den redaksjonelle utviklingen, sier Borud.
8. Fremtidsvisjoner
Hvordan står det så til med fremtidsvisjonene? Denne oppgaven forsøker å kartlegge i hvilken grad mediehusene tenker å ta i bruk nye plattformer å publisere levende bilder på, og nye, trafikkdrivende måter å presentere stoffet på.
Jeg har valgt å fokusere på fire elementer: iPhone, YouTube, geotagging og HD-produksjon, sistnevnte som utgangspunkt for skalering av format på ulike plattformer.
8.1 Aftenposten
8.1.1 iPhone
Aftenposten var en av de første mediehusene i landet som fikk utviklet en iPhone-applikasjon, og er det eneste av de tre mediehusene i denne oppgaven som tilbyr en egen iPhone-versjon av nettutgaven.
iPhone generer mye trafikk, og vi er ekstremt skjerpet. Det er avsatt to stillinger som bare jobber med mobil, én på teknisk utvikling og én på utvikling av innhold. Vi har bare såvidt kommet i gang med det, men det er klart vi tenker levende bilder beregnet på mobil, og der er iPhone retningsgivende, sier nettsjef Christian Fougner.
8.1.2 Youtube
Aftenpostens tradisjonelle lesere er ikke de samme som er på YouTube. Aftenposten har ikke egen kanal på YouTube.
Hittil har vi såvidt forsket det ut litt ved å laste opp og tilgjengeliggjøre videoer på YouTube. Bakgrunnen var at noen hadde rappet videoer fra oss og lagt ut. Vi tenkte at det var best å distribuere dem selv, og i best mulig kvalitet, sier Fougner.
8.1.3 Geotagging
Geotagging er såvidt blitt testet ut, i en artikkel med påskebilder fra leserne.
Dette er vi ikke gode på foreløpig. Geotagging av videoer er ikke innført i Aftenposten, men helt klart en spennende måte å presentere også levende bilder på, sier Fougner.
8.1.4 HD
Aftenposten har ikke prioritert HD. Levende bilder blir ikke produsert i HD, fordi kameraene ikke tillater dette. For Aftenposten er det et kostnadsspørsmål.
Vi har prioritert å levere den kvaliteten som flest har tilgang på. Fotballavtalen vil muligens endre dette, sier Fougner.
8.1.5 Hvor er Aftenposten om fem år?
Nettsjef Christian Fougner tror alt vil smelte sammen, og kombinasjonen levende bilder, lyd, tekst og interaktivitet blir vanlig. Det vil ikke være en ren web-tv-tenking som i dag. Overføringsteknologien vil bli mye enklere og web-tv som sådan vil være integrert i redaksjonen. Mange fler vil automatisk jobbe med multimedia, samtidig med at noen fortsatt vil jobbe dedikert med video. Aftenposten vil være mer enn en nyhetsleverandør.
Vi må tilby en miks av nyheter og underholdningsklipp med feelgood-følelse. Levende bilder handler om å underholde på en måte som gjør at du føler deg litt smartere når du er ferdig, sier Fougner.
8.2 Drammens Tidende
8.2.1 iPhone
Drammens Tidende har akkurat begynt å se nærmere på iPhone. Så lenge telefonen var sperret for Telenors kunder var ikke iPhone interessant å satse på.
Digitalredaktør Rino Andersen tester nå ut telefonen i praksis. Umiddelbart har han sett at det er noen områder Drammens Tidende må forbedre, ikke minst at iPhone-surferne sendes til en egen iPhone-versjon av dt.no. Drammens Tidende avventer levende bilder for mobil, fordi det er såpass dyrt for brukerne, med mindre de har trådløs bredbåndstilgang, og da vil brukerne foretrekke nettutgaven, tror Andersen.
I tillegg er det dyrt for oss. Vi har gått ganske langt med å identifisere løsninger, men har ingen planer om rask etablering, per dato. Uten finanskrisen hadde vi muligens sett litt annerledes på det, men det er ikke åpenbart.
8.2.2 YouTube
Drammens Tidende har en egen YouTube-konto, hvor egne videoer blir lastet opp, og andres videoer blir knyttet til DTs saker. For Drammens Tidende er YouTube et viktig sted å overvåke. Det blir det laget redaksjonelle saker på lokale videoer fra YouTube. Blant annet satte avisen søkelyset på mobbing ved en ungdomsskole, dokumentert med YouTube-video.
8.2.3 Geotagging
Drammens Tidende har ikke tatt i bruk geotagging for publisering av hverken artikler, bilder eller vidoer. Det ble vurdert, men ikke gjennomført, på lesergenererte bilder i forbindelse med påsken i år.
Met er jo en bra sak. Budstikka har gjort noen spennende prosjekter på geotagging, sier Andersen.
8.2.4 HD
Formatproblematikken i Drammens Tidende er ivaretatt gjennom overgang til flashbasert spiller. Flashplayeren gir samme kvalitet uavhengig av skjermstørrelse – fra mobil til 50-tommers flatskjerm.
8.2.5 Hvor er Drammens Tidende om fem år?
Om fem år har web-tv en mer sentral plass i Drammens Tidende enn i dag.
Vi kommer til å produsere mer video, og vil ha en større blanding, med flere lesergenererte vidoer, sier Andersen.
8.3 Tønsberg Blad
8.3.1 iPhone
TB har ikke noen iPhone-utgave per i dag. Det jobbes med å utvikle en mobilversjoneering på konsern-nivå i Edda Media, og nettredaktøren i TB er delakig i den prosessen. Tønsbergs Blad starter som Edda-pilot på levende bilder på mobil-utgaven april 2009, og ledelsen har spilt inn til Edda Mobil at det bør utvikles en tredje plattform – nemlig iPhone.
8.3.2 YouTube
TB har ikke en egen kanal på YouTube. Mediehuset har planer, og temaet har vært diskutert, uten at det har noe stort fokus.
8.3.3 Geotagging
TB har ikke geotagging av video-innhold.
8.3.4 HD
Tønsbergs Blad produserer levende bilder i HD fordi innholdet blir brukt også på tv-kanalen VF 24. Mulighetene for versjonering ligger i Optima-systemet – det samme som VG Nett bruker – men dette er heller ikke noe som prioriteres per i dag.
8.3.5 Hvor er Tønsbergs Blad om fem år?
Tønsbergs Blad jobber med hurtighet og kommer til å lage andre historier. Web-tv kommer til styrke differensieringen mellom papir og nett i mediehuset. Nettet er et presensmedium som kan gi brukerne en annen opplevelse enn på papir.
Vi kommer til å lære oss å utnytte brukergenerert innhold mer bevisst. Vi blir aldri ferdig å diskutere papir kontra nett. Men det er ingen som kommer til å slå oss på levende bilder i nedslagsfeltet. Det er ingen som er store nok, med unntak av NRK. Men vi er rustet til å vinne kampen mot utfordrere på levende bilder i Vestfold, sier ansvarlig redaktør Håkon Borud.
9. Funn og analyse
Studien viser at den teknologiske utviklingen skjer raskere enn mediehusene rekker å henge med på. Det som var klare strategier for bare kort tid siden, gjelder ikke i dag. Det mediehuset som har kommet lengst med å tilpasse seg nye medievaner, er Drammens Tidende. De har en klar strategi på utvikling av levende bilder og valg av plattformer.
Det kan virke som alle prøver alt for å henge med på folks endrede medievaner, samtidig som de strever med teknologiske tilpasninger som ivaretar brukernes krav og behov. En slik tut-og-kjør-strategi styres etter et prinsipp om at alt som gir mange visninger er bra. Det er fire kategorier som skiller seg ut i så måte: Krim, hendelser, drama og sport. Fellesnevneren er lokale nyheter. Dette gir de mest trafikkdrivende innslagene på web-tv, på samme måte som på nettartikler generelt.
Deling på Facebook ser ut til å være det eneste sosiale mediet ”alle” har som standard i sine web-tv-playere. Gevinsten av dette er det vanskelig å måle, men jeg konstaterer at dette er forholdsvis kronglete for brukeren å sette opp, for å gi videoene noen mål og mening for nye seere i nyhetsfeeden på Facebook.
Skal man lete etter funn i studien, er det lettere å se på hva mediehusene IKKE gjør. Gjennomgående kan man si at mediehusene i liten grad utnytter de mulighetene som finnes for publisering og presentasjon av levende bilder. Utover det å publisere levende bilder med visninger i artiklene eller standard web-tv-playere, som er vanlig på så å si alle nettaviser, er det mye famling i plattformvalg.
Dette har også en budsjettmessig årsak. Det er vanskelig å få aksept for å investere i produktutvikling i en tid med kostnadskutt og nedskjæringer. Men det er grunn til å påpeke at mediehusene gjør det vanskelig for seg selv med prøve-og-feile-strategien. Mangel på kunnskap om nettmediets muligheter, gjør det veldig vanskelig å finsikte satsingen.
Hverken iPhone-versjon av nettutgaven, egen YouTube-kanal eller geotagging av video-innslag er kostnadskrevende tiltak for å styrke publiseringsstrategien for levende bilder. Med enkle grep kan mediehusene nå ut til flere mennesker. Flere kan se videoene på de plattformene de ønsker og innslagene kan få lengre levetid, ved at de blir lettere å dele og embedde. Å ha et system for opplasting av lesergenererte videoer, er én ting. Å utvikle disse til egne saker basert på journalistiske vurderinger, er noe som er lite utnyttet.
Studien viser også at en suksessfaktor for å lykkes med den flermediale satsingen i redaksjonene, er å ha en kontinuerlig prosess på opplæring og kompetanseheving av medarbeiderne. Ved å ansvarliggjøre journalister og fotografer slik at de tar i bruk de verktøy som er tilgjengelig, vil kvantiteten på levende bilder øke betraktelig. Dette vil i neste omgang gi rom for tilpasninger, videreforedling og økt kvalitet på videoene.
Mye av onlinevirksomheten i mediehusene er personavhengig. Men uten en klar strategi og målsetting for utviklingen av levende bilder på nett, er det vanskelig å gi de rette medarbeiderne den rette opplæringen og tilleggskompetansen. Dermed hemmes utviklingstakten, og mediehusene kan bli stående uten den nødvendige kompetansen.
Det synes ganske klart at mediehusene ikke har noe bevisst forhold til hd-produksjon, hverken når det gjelder utstyr eller publisering på ulike plattformer. Det kan bety at kamerautstyret er gammelt, eller at det ikke er prioritert å oppgradere utstyret. Overgang til flashbaserte avspillere for levende bilder bidrar også til at publiseringen blir mer plattformuavhengig. I så måte blir mediehusene reddet av “gong-gongen”, og slipper foreløpig å forholde seg til format-problematikken.
10. Konklusjon
Director of content i den amerkianske mediegiganten Gannet, Mackenzie Warren, har et enkelt, men klart budskap til alle mediehus som driver flermedial publisering: ”Try it, refine it – or throw it away”.
Han mener det er tre regler for eksperimentering. 1. Du må prøve ut nye ting. 2. Prøving og feiling er en del av suksess, og 3. Du kan egentlig ikke ødelegge noe.
Skal norske mediehus følge med på trendene og tilpasse seg folks nye medievaner, er de nødt til å identifisere nye plattformer og publiseringsverktøy. Ved å øke produktporteføljen, kan mediehusene fortsette veksten og nå ut til flere brukere og lesere.
Min konklusjon er at mediehusene ikke kommer utenom iPhone og YouTube. Men kanskje viktigst av alt: For å legge en god strategi, må man være sikker på hvor man er i dag, og hvor man skal. Derfor vil alle mediehus gjøre klokt i å legge en klar publiseringsstrategi for levende bilder.
For å sitere C. Northcote Parkinson: Delay is the deadliest form of denial. Fritt oversatt betyr det at utsettelse er den farligste formen for fornektelse. Fremtiden er her nå.
11. Litteraturliste
Bøker:
Lawson-Borders, Gracie. Media Organizations and Convergence, 2006.
Storsul, Tanja, Hans Christian Arnseth, Taina Buch er, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Vibeke Kløvstad og Arnt Maasø. Nye nettfenomener – Staten og delekulturen. Institutt for medier og kommunikasjon (UiO), Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, 2008.
W. Chan Kim og Renée Mauborgne: Blue Ocean Strategy: From theory to practice, 2005.
Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen, Metodebok for Mediefag, 1997.
Publikasjoner:
Hjeltnes, Guri, Jo Bech-Karlsen, Handelshøyskolen BI, Ragnhild Kr. Olsen og Tord E. Nedrelid, Institutt for journalistikk. Mediehusrapporten, 2007 og 2008.
Nettpublikasjoner:
Apple March 17 Event: “On March 17, Apple unveiled details about
iPhone OS 3.0 software and released the new iPhone Software Development Kit for developers.”
URL: http://events.apple.com.edgesuite.net/0903lajkszg/event/index.html (17.3.2009)
Becker Casey, ComScore – Measuring the digital world.
URL: http://www.comscore.com/press/release.asp?press=2741 (4.3.2009)
Direktoratet for forvaltning og IKT: “IT-standarder i offentlig sektor”
URL: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Standardiseringsradet/Forslag_Referansekatalog_IT-standarder_v2.pdf (7.1.2009)
Kirknes, Leif Martin, Computerworld: “100 millioner ser YouTube”
URL: http://www.idg.no/computerworld/article123357.ece
Long, Chris, BBC: “Internet-TV set to take over.”
URL: http://news.bbc.co.uk/1/hi/programmes/click_online/7845495.stm (23.1.2009)
Malley, Aidan, Apple Insider: “Apple iPhone controls over 66% of all mobile web use”.
URL: http://www.appleinsider.com/articles/09/03/01/apple_iphone_controls_over_66_of_all_mobile_web_use.html (1.3.2009)
Mattson, Thomas, Expressen: “2 millioner visninger på youtube.com/expressen.”
URL: http://blogg.expressen.se/thomasmattsson/entry.jsp?messid=494048 (15.4.2009)
Nordbø, Nina Nordbø, NRKbeta: Hvordan få nett-tv ut til massene
URL: http://nrkbeta.no/hvordan-faa-nett-tv-ut-til-massene/#comment-70511 (9.10.2008)
NRK Trøndelag
URL: http://www.nrk.no/trondelag/norgerundt/
Solstad, Øyvind, NRKbeta: “Regjeringen krever Ogg, Vorbis og Theora.”
Standardiseringsrådets retningslinjer for hva slags formater offentlige nettsteder skal bruke.
URL: http://nrkbeta.no/regjeringen-krever-ogg-vorbis-og-theora/ (9.1.2009)
Vederhus, Øyvind, kommunikasjonsdirektør i NetCom: “Slik vil du bruke mobilen i fremtiden”
URL: https://netcom.no/omnetcom/pressesenter/arkiv.html?view=side&katalog=pressemeldinger&filnavn=10-12-08 (10.12.2008)
Whitney, Davis, TV Week: “Tech Players Push TV-Web Convergence. Role of Networks, Studios Evolving Slowly
URL: http://www.tvweek.com/news/2008/07/tech_players_push_tvweb_conver.php (6.7.2008)
YouTube factsheet.
URL: http://www.youtube.com/t/fact_sheet
YouTube Report 2009
Can your business really afford to not understand the biggest online revolution since the web started?
URL: http://youtubereport2009.com/
Thoresen, Jan, Klikk.no: “50.000 har iPhone i Norge.”
URL: http://cs.klikk.no/CS2008/blogs/jthorese/archive/2009/02/04/50-000-har-iphone-i-norge.aspx (5.2.2009)
interessant artikkel.