VG og VGNett: Kutter årsverk og reviderer strategi for nett og papir

Papiravisa slanker staben med 35 årsverk og spisser innholdet mot dagsordensettende saker. Nettet kutter fra 100 årsverk til 90 i løpet av året og barberer budsjetter. Slik møter mediehuset VG nedgangen i inntekter – både fra annonser og løssalg av papiravisa. Samtidig forbereder mediehuset seg på nye kuttrunder i 2010. Den store utfordringen er å finansiere den kostnadskrevende journalistikken – både på nett og papir.

VGs opplagstall har falt som en stein: Fra 309.610 på en gjennomsnittlig hverdag i 2007 til 259.350 ved utgangen av første kvartal i år. Bare i løpet av årets seks første måneder falt opplaget på hverdager med nærmere 28.000 eksemplar, eller 10 prosent i følge Schibsteds kvartalsrapport.

- Vi må være forberedt på at VGs opplag fortsatt faller. Bunnen er ikke nådd. Men aviser som handler smart har gode muligheter til å klare seg godt i årene framover.  Jeg tror nett og papir vil leve side om side i mange år – med innhold tilpasset de ulike plattformerne. Det handler om å se mulighetene – ikke begrensningene, sier nyhetsredaktør Helje Solberg i papiravisa VG.

Et av de smarte grepene kan være å gjøre avisas innholdsprofil mye tydeligere og forskjellig fra nettet. Når hendelsesnyheter går på nettet og er felleseie i det øyeblikket de er publisert, må det få konsekvenser for journalistikken i papiravisa:

- I en tid da nyhetene dør med timen, må papiravisene bruke mindre tid på å overvåke nyhetsbildet og mer tid på egne historier. Dette skal hver dag være synlig i våre valg og prioriteringer. Både på nett og papir skal VG være nyhetsorienterte, men vi skal framstå forskjellige. Vi jobber i dag mindre mot deadline på papir, men mer mot egne saker som setter dagsordenen, sier Solberg.

Hun utdyper:  - Desto lettere det blir for leserne å velge oss bort, desto viktigere blir det virkelig å sette agendaen. Og å være relevante.  I kraft av oppsøkende og selvstendig journalistikk, skal vi være ledende på å grave frem egne historier og ledende på å bringe felleshistoriene videre – og ikke minst – dypere. Det er noe ganske annet enn raske og oppdaterte nyheter som dominerer så mange nettsteder. Målet er å utgjøre en tydelig forskjell i mediebildet, sier hun.

Klubbleder Anne-Lise von der Fehr i VG sier at hvis man setter det på spissen, har løssalgsaviser som VG vært det nærmeste man kommer nettaviser på papir:

- Vi konkurrerer om folks tid innenfor det samme oppdaterings-, underholdnings- og avslapningssegmentet. Men nettavisene konkurrerer i veldig liten grad med oss innenfor den kostnadskrevende, gravende journalistikken. Løssalgspressens utfordring er å finne sin rolle ved siden av nettet en situasjon hvor inntektene er under press. Det jobber vi med, sier Anne-Lise von der Fehr.

Redaktør Espen Egen Hansen på VG Nett bekrefter den forskjelligheten som man nå forsøker å rendyrke mer og mer på nett og papir. De to kanalene skal fylle ulike funksjoner. Mens nettet skal være oppdateringskanalen for det totale nyhetsbildet, skal papiravisa rendyrke de skarpe vinklene, det nære, personlige og tabloide.

-  VG er det vi alltid har sagt at det er: En hyggelig måte å bli oppdatert på. Dagen er ikke den samme uten. Det er en pause i dagen, en del av vanen og hyggen. Men VG er ikke primærkilde når du skal sjekke om det har skjedd noe i verden. Den rollen er det VG Nett som har. Det er det nye Dagsrevyen, sier Espen Egil Hansen.

Klubbleder Jarle Brenna på VG Nett mener det er for tidlig for papiravisa å gi opp hendelsesnyheter helt som stoffområde, men framhever satsingen på større nyhetsreportasjer på søndagene som et vellykket grep. Det er med å tydeliggjøre papiravisas profil som noe distinkt annet enn nettutgaven og utnytter papiravisas styrke som gjennomredigert og lett tilgjengelig.

– Det er vanskelig å presentere noe like godt på nettet, mener han

Ny publiseringsstrategi – tettere integrering?

Tydeligere differensiering av kanalenes rolle og profil blir et viktig premiss når VG-huset i høst reviderer sin felles publiseringsstrategi. Det gjør også de økonomiske realiteter. Ønsket om innsparinger og effektivisering har i andre mediehus vært et viktig argument for integrering av nett og papir.

Signaler fra fjorårets mediehusrapport tydet på at VG-huset også var på gli i den retningen med sin integrerte separasjonsmodell. Det er derfor interessant å se om mediehuset tar ytterligere skritt mot samordning av nett og papir med en ny publiseringsstrategi.

Espen Egil Hansen åpner døren for tettere samarbeid, men understreker at han har grunnleggende tro på den modellen som allerede følges. Den innebærer en tydelig kanalspesialisering, men tett samarbeid på enkeltsaker og innenfor enkelte temaområder.

- Det som er kinkig akkurat nå, er økonomien. Vi merker et veldig stort press i annonsemarkedet. Det går rett på bunnlinja i VG Nett. Da må vi virkelig tenke smart. Da er vi ikke nødvendigvis i den ideelle verden, sier nettredaktøren som likevel ikke ser for seg noen ”dramatiske løsninger”:

- Men at vi stadig går mot et tettere samarbeid, og det tror jeg er riktig, sier han.

Klubbleder Jarle Brenna på VG Nett mener det er krefter i papiravisa som vil at VG og VG Nett skal slås sammen til et selskap og en redaksjon:

- Det å være en redaksjon virker på mange måter logisk når det er dårlige tider. Vi gjør mye dobbeltarbeid, sier han.

Men ulempene ved å fullintegrere og droppe kanalspesialister til fordel for flermediale medarbeidere som leverer til flere plattformer, er likevel større enn dagens dobbeltarbeid. Særlig i forhold til å lage differensierte saker til nett og papir:

- Det hender jo at vi jobber for begge kanaler. Hvis jeg er på en rettssak og VG papir ikke har noen å sende, så lurer de på at jeg kan lage en sak til dem. Og det kan jeg. Men skal jeg da spare den beste vinklingen til papir og ikke legge den ut på nett? Slike avgjørelser er ikke så vanskelige hvis du er på saken alene. Men det er du sjelden, sier klubblederen.

Han mener Dagbladet, som har gått lenger enn VG i å slå sammen redaksjonene, ofte opplever akkurat i den problemstillingen ute på jobb: Den beste vinklingen prioriteres til morgendagens papiravis, vg.no kjører saken og dagbladet.no taper nyhetskampen.

Et annet argument mot flermedial jobbing er at du ikke klarer å gjøre en god nok jobb for papiravisa:

- Hvis du skal lage en god papirsak til VG i dag med den konkurransesituasjonen avisa er i, så kreves det knallhard jobbing og kildearbeid for å få ut de opplysningene som gjør at du kommer et hakk videre. Da har du ikke tid til å gjøre veldig mye annet ved siden av, sier Brenna og legger til:

- Løsningen med å levere til flere plattformer kommer til å bli mer brukt fordi man ikke har råd til noe annet, ikke fordi det er spesielt lurt.

Større nettkompetanse på papir

Anne-Lise von der Fehr forteller at ikke alle er fornøyd med arbeidsfordelingen mellom nett og papir. De synes det går for mye i nettets favør, forklarer hun.

- Redaksjonsklubben har satt i gang et arbeid for å se på kostnadsfordelingen ut i fra en hypotese om at vi jobber ganske mye for nett uten at vi får det samme tilbake, sier hun.

Klubblederen forteller at det i enkeltsaker har oppstått diskusjoner om kostnadsdeling mellom nett og papir. Hun mener det er en av ulempene ved dagens organisering med to juridiske enheter for nett og papir – og et sterkt fokus på kostnader.

Hovedinntrykket er likevel at samarbeidet mellom kanalene glir stadig lettere. Det mener kildene både fra VG Nett og papiravisa. Men samarbeidet varierer fra sak til sak og fra avdeling til avdeling.  Dessuten har alder en viss betydning, ifølge Jarle Brenna.

Det er mer naturlig for de yngre reporterne på papir å samarbeide med nettet. De er vokst opp med nett og ser det som helt selvfølgelig. Det er nok mer de eldre reporterne som har vært i VG veldig lenge som vegrer seg for å samarbeide, mener han.

Espen Egil Hansen bekrefter dette inntrykket når han beskriver endringen i nettkompetanse blant papirreporterne i VG. Mens det for fire-fem år siden ofte var en hemsko å rekruttere nettreportere fra papiravisa fordi de var så fastlåst i tradisjoner og forestillinger om hvordan journalistikk skal utøves, er det nå mange som leverer nettjournalistikk på høyt nivå.

- Det jobber etter hvert mange i papiravisene som har en høy medieforståelse, og det har jeg merket en forskjell på det siste året. Folk som jobber i papir som gjør en jobb for oss eller er inne i et vikariat, leverer på et veldig høyt nivå til nettet. Og det gjør det jo veldig mye enklere, sier Espen Egil Hansen.

Helje Solberg skisserer en framtid der kravene til digital kompetanse blant papiravisas medarbeidere vil bli stadig skjerpet. Hun mener journalistikken er i grunnleggende endring og at det får konsekvenser for hvordan man bruker nettet journalistisk også når man lager saker til papiravisa:

- I framtiden vil stadig mer av journalistikken drives fram sammen med lesere og bloggere. Vi kan bruke lesernes kunnskap og tilstedeværelse i utviklingen av journalistikken.  Internasjonalt har det vært flere eksempler på hvordan leserne har vært til nytte og spilt en avgjørende rolle i forbindelse med større avsløringer. Gjør vi jobben vår, bør det ikke ta for lang tid før vi har noen slike saker også i Norge. Dette handler om å engasjere lesere som er gode på akkurat det vi ønsker å finne ut av. Dette kan endre måten innhold skapes på også i papiravisen, sier nyhetsredaktøren.

Hun er opptatt at den digitale revolusjonen gir enorme muligheter. I stedet for å henge med hodet, må medarbeiderne se på hvordan de kan bruke dette offensivt:

- Det hjelper lite å forsvare papiravisen ved å angripe nettet. Det er nødvendig å ha et realistisk forhold til det som skjer, og utnytte kraften som finnes i de ulike kanalene. Digitaliseringen av samfunnet vil fortsette. Vi må utvikle oss i takt med medieutviklingen. Når verden endres så mye som må, må også vi endre oss. I digital formidling og samtale ligger muligheter. Vi må spørre oss: Hvordan kan Facebook, Twitter, Flickr bidra til å gjøre journalistikken vår enda bedre, sier hun.

Lettere å koordinere nett og papir

Siden høsten 2008 har nyhetsmiljøene på nett og papir sittet i samme etasje i VG-huset. Kildene våre har litt ulik oppfatning av hvor godt det fungerer. Anne-Lise von der Fehr etterlyser enda tettere kommunikasjon mellom nett og papir.

– Før satt vi sammen på kveldstid og det fungerte veldig bra. Da satt vi tett sammen rundt samme hestesko. Nå sitter vi adskilt på kveld og får ikke den samme småpraten over bordet. Det har tatt tid å få samarbeidet til å fungere godt nok, men vi er helt klart å vei dit, sier Anne-Lise von der Fehr.

Kollega Jarle Brenna mener det går lettere å samarbeide i den nye nyhetsetasjen og får støtte av redaktørene på nett og papir. Kommunikasjonen og dermed koordineringen mellom plattformene har blitt bedre med flyttingen:

- Nå sitter vi så nærme at når det skjer store ting og man skriker høyt, så hører alle det. Det gjør det mye letter å ta kjappe avgjørelser. Før, da vi satt i etasjen under, var det veldig kaotisk med mye ringing opp og ned, sier Jarle Brenna.

Men bedre informasjonsflyt og koordinering kan også gå utover nettets interesser isolert sett. Man risikerer å bli lagt bånd på og ikke få publisere som man vil av hensyn til papiravisa:

- Det er en ulempe når papir stopper sakene våre fordi de jobber med det samme og skal ha det som en større sak eller oppslag i avisa dagen etter. Når så plutselig dagbladet.no har den samme saken før VG Nett, er det et problem. Da vi satt her nede i femte, var det ingen som visste hva vi på nettet drev med, sier Jarle Brenna og legger ikke skjul på at det kan være fordeler ved å ikke være informert.

Det gjelder også øvrig planleggings på tvers av kanaler, f.eks felles morgenmøter:

- Man blir veldig bundet av å holde seg unna de sakene som har vært oppe på møtet til papir hvis man har vært der og hørt alt, sier Brenna.

Per i dag praktiseres det ikke faste felles planleggingsmøter for nett og papir i VG-huset. Hovedårsaken er at det passer dårlig med nettets produksjonssyklus og kapasitet, ifølge Brenna. Med en liten stab er det ikke hensiktsmessig å ha nyhetsleder fra nett sittende i en time i et planleggingsmøte på en tid på dagen som er veldig viktig for nettet. Mellom halv ti og halv elleve på morgenen skjer det veldig mye på nettet, mens papiravisa er i oppstarten av sin produksjon.

Nett og papir deler imidlertid arbeidslister og det er generelt ganske mye felles, uformalisert planlegging, særlig i forbindelse med de større journalistiske satsingene ifølge Helje Solberg.

Mer skjerming av papir?

Opplever nettet at denne koordineringen går i retning av å skjerme papiravisa mer i motgangstider? Og går det utover nettets nyhetssatsing?

- Nei, ikke i praksis ennå. Vi er heldigere stilt enn mange andre fordi vi har en stor egenredaksjon som produserer. Vi kan si at papirstoffet er ikke så viktig for oss. Det er ikke nødvendigvis det som legges ut fra papiravisa som er mest lest på VG Nett, sier Jarle Brenna.

Samtidig kjenner han igjen argumentasjonen om å skjerme papiravisa fra tidligere tider da det har gått trådt på papir. Diskusjonen dukker opp igjen nå når det går dårlig for papirutgaven:

-Vi prøver å spare stadig flere saker til papir for at det skal være eksklusivitet der i håp om at flere skal kjøpe avisa. Jeg som jobber på nettet, mener det må være opp til leseren hvor han ønsker å lese saken. Hvis folk ønsker å lese det på nettet, så må de få den gode VG journalistikken der også. På sikt er det et argument for at flere VG nyheter som produseres for papiravisa må ut på nettet, sier han.

VG Netts redaktør mener det kan være gode grunner til å legge ut mer av papiravisas stoff enn det som gjøres i dag.

- Det er en del saker som dør med døgnet som hadde fortjent et lengre liv på nettet, sier Espen Egil Hansen.

Han anslår at rundt fire-fem prosent av de tradisjonelle artiklene på VG Nett kommer fra papir. På nyheter er det enda lavere. Først og fremst er det forbrukerstoff som gjenrukes, pluss en sportssak eller to. Dessuten skal store nyhetssaker fra papiravisa som siteres av andre også på VG Nett. – Da skal VG Nett være bedre enn konkurrentene, sier Espen Egil Hansen. De sakene som kjøres i begge kanaler versjoneres i liten grad for nettet.

- Når noe dobbeltpubliseres, er det stort sett en kopi. Kanskje annen tittel, men ellers lik, ifølge Helje Solberg.

Hun mener tydeliggjøringen av kanalenes rolle i mediehuset har bidratt til mindre konkurranse og kniving mellom kanalene, mens Jarle Brenna opplever at det fortsatt er et tydelig element av dette i forholdet mellom nett og papir.  Det er imidlertid ikke bare negativt:

- I og med at vi konkurrer litt så presses også VG papir til å bli litt bedre. Det gjør jo at papiravisa utvikler seg videre, sier han.

”Nye VG2” med 35 færre årsverk

Det er en kostnadskrevende øvelse å lage en god og stadig bedre papiravis. Og ressursene blir færre ettersom inntektene skrumper inn. Selv om VG fortsatt går godt, rammes avisa hard av økonomiske nedgangtider og strukturelle endringer i medievaner:

- Opplagsinntekter og annonseinntekter er grunnleggende for løssalgsavisers forretningsmodell.  Nå rammes vi på begge fronter. Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak både på kostnads- og inntektssiden, forteller Helje Solberg.

For tre år siden kuttet avisa ca 90 årsverk.  Fjoråret ble nok et år med nedgang. Det ble først vedtatt en innsparing 75 millioner kroner, blant annet gjennom kutt i budsjettene til hver enkelt avdeling på huset. Rundt juletider 2008 ble det klart at det måtte spares ytterligere 25 millioner. Det innebar blant annet reforhandling av trykkeriavtaler, prisøkning på løssalgsavisa og nedlegging av søndagsmagasinet som ikke solgte godt nok.

– I mars ble det klart at opplaget fortsatte å falle og fortere enn man hadde budsjettert med. Samtidig sviktet annonseinntektene som følge av finanskrisen. Da hadde vi gjort så mange grep i forhold til budsjett og for å øke inntjeningen, at man ikke så noen annen løsning enn å gjøre noe med bemanningen, forteller Anne-Lise von Der Fehr.

Totalt er det besluttet å nedbemanne med 35 årsverk i løpet av 2009. Og avisa må ta høyde for et tilsvarende kutt neste år. Nedbemanningene i 2009 skjer gjennom ulike tiltak: garantilønn, etterutdanning og sluttpakker. Et utvalg bestående av nyhetsredaktør, produksjonsredaktør og lederne for de tre klubbene i huset pluss en nyhetssjef med erfaring fra kontinuerlig forbedring i VG, har jobbet med å utarbeide en ny organisasjonsplan. Solberg understreker at det har vært viktig å ha en tett dialog med tillitsvalgte i prosessen og beskriver dette som veldig konstruktivt

- Vi har gått gjennom hver eneste funksjon i redaksjonen og laget en ny organisasjonsmodell som vi har kalt Nye VG2 som kan produsere med 29 færre årsverk, sier nyhetsredaktøren. Hun understreker at arbeidet med Nye VG2 har vært styrt av ønsket om å spisse organisasjonen mot operativt journalistisk arbeid. Det vil si skrivende journalister og fotograferende fotografer. Virksomheten er delt inn i kjerne- eller støttefunksjoner. Alle som ikke er innholdsprodusenter, er definert som ”støtte”.

– Skal VG klare ambisjonene om å redusere kostnadsnivået samtidig som ambisjonsnivået for produktet opprettholdes, er det avgjørende at organisasjonen spisses mot operativt journalistisk arbeid. Dette har vært en sentral premiss i arbeidet med begge rundene med nedbemanning.  Kjernevirksomheten til VG er å levere godt innhold – god journalistikk. Det er nyhetsjournalistikken som gir oss styrke og konkurransekraft i mediemarkedet, sier nyhetsredaktøren.

Uenighet om kutt i faktaavdelingen

Nedbemanningen innebærer store nedskjæringer på desken med større malstyrt produksjon, betydelig færre typografer og færre redigerere. Dessuten nedlegges et, muligens to lokalkontorer og faktaavdelingen kuttes fra fem til to NJ-organiserte bibliotekarer.

– De skal ikke lenger drive med research. Det vakte protester i redaksjonen, forteller Anne-Lise von der Fehr. Hun mener det er stort behov for den spesialiserte research-kompetansen i faktaavdelingen for å lage kvalitetsjournalistikk og grave fram opplysninger som gir saker man ikke finner alle andre steder. Faktaavdelingen gjør både avansert databaseresearch og enkle faktasøk.

- Ledelsen mente at journalistene må kunne gjøre det selv. Der er vi uenige, men det er til slutt slik at ledelsen har det siste ordet, sier klubblederen. Det har ligget ytterligere sprengstoff i desknedbemanningen. Da fristen løp ut for å søke sluttpakker, var det kommet inn nok søknader fra administrasjonen og NJ starriffområde, men ikke noen fra typografene, ifølge von der Fehr.

Hun beskriver den situasjonen som veldig krevende:

- Vi ønsker jo ikke å komme i konflikt med våre kolleger. Men det føles ikke riktig å kutte på noen områder, men ikke på andre områder som er vedtatt kuttet, sier hun.

Reduserer til 90 på VG Nett

Også på VG Nett merkes konsekvensene av de økonomiske nedgangstidende svært godt. Inntektsutviklingen går i gal retning.

– Det har blitt en dypere krise enn det vi så for oss da vi la budsjettene i fjor, og den har tiltatt i løpet av året, sier Espen Egil Hansen.

Svikten i annonsemarkedet slår ekstra hardt fordi VG Nett nesten bare har annonseinntekter. Som følge av den økonomiske utviklingen skal staben reduserer fra 100 medarbeidere til 90. Det vil si til samme nivå som ved årsskiftet 2008-2009.  Reduksjonen skjer gjennom naturlig avgang og sluttpakkeordninger: Ansatte som har sluttet i løpet av året har ikke blitt erstattet, dessuten tilbys et sted mellom tre og seks medarbeidere samme sluttordninger som i VG papir.

Klubbleder Jarle Brenna er spent på konsekvensene av kuttene, men tror ikke det blir veldig dramatisk. I hvert fall ikke fra et nyhetsperspektiv:

- Det er tatt noen klare valg om å skjerme hovedproduktet: Nyheter, sport og underholdning. På nyhet ligger det an til at vi faktisk blir flere som går i turnus. Vi har vært 12 nyhetsjournalister. Nå blir vi kanskje 14. Det som først og fremst rammes er forbrukersatsingen. Der blir det reduksjoner, sier klubblederen. Det blir også endringer i staben rundt VG Netts fotballsatsing VG LIVE. Dette slås nå sammen med den øvrige sportsredaksjonen på nettet, forteller Brenna.

Kostbar, men viktig fotballsatsing

Kjøpet av rettigheter til eliteserien og all annen rettighetsbelagt norsk fotball på nettet er den største enkeltsatsingen som noensinne er gjort i VG Multimedia. Det er dermed også et viktig element i den økonomiske situasjonen på nettet:

- Det er et dyrt prosjekt totalt sett, som krever store tekniske og redaksjonelle ressurser. Det er ikke sikkert vi hadde gjort den investeringen hvis vi hadde visst hvilke tider vi gikk inn i med finanskrisen, sier Espen Egil Hansen.

Samtidig understreker nettredaktøren at dette er et viktig prosjekt for VG Nett. Dels fordi man har utvidet tilbudet til brukerne på et stoffområde der VG allerede er gode og ønsker å vise styrke. Dels fordi man med VG LIVE har utviklet en betalingstjeneste og dem er det som kjent ikke så mange av, verken i VG Nett eller i nettredaksjoner ellers. Redaktøren vil ikke si så mye om hvilke erfaringer som er gjort med betalingspotensialet for VG LIVE, men understreker:

- Vi har ikke gjort dette fordi vi tror vi skal tjene mange penger på dette i de fire årene vi har kjøpt rettighetene. Vi har gjort det for å få erfaring med å håndtere denne typen rettigheter og denne typer levende bilder. Så har vi heller ingen planer om å tape store penger på prosjektet.

Må ha inntekter til kvalitetsjournalistikk

Den store utfordringen i året som kommer er å få orden på inntektene, mener nettredaktøren. Det er helt avgjørende å skjønne det nye mediebildet og sørge for at man har god økonomi.

- Det er mye moralsk indignasjon nå i forhold til journalistikken. Det blir krevd at mediehusene må satse mer. Men de pengene man skal satse må inn. Lønningene må betales fra et sted. Hvis vi ikke klarer det, så har bransjen et problem, sier Espen Egil Hansen.

Helje Solberg understreker behovet for å finne finansieringsmodeller for journalistikken.

- I stedet for å spørre om avisene vil overleve nettet, må vi spørre oss om journalistikken overlever nettet , sier hun. Det viktige er å kunne bringer godt innhold ut til folk flest, ikke hvilken plattform det leveres på. Nettet har tekniske muligheter som gjør den til en unik kanal for kommunikasjon mellom mennesker og nyhetsproduksjon.

– Per i dag er nettredaksjonene langt bedre på å følge nyhetsbildet enn til å drive det. Problemet er at nettaviser  langt på vei er digitale gratisaviser, og avhengig av et ganske smalt annonsemarked. Få nettaviser er lønnsomme. Det som er viktig i årene som kommer er at vi har tilstrekkelig med ressurser til å lage godt innhold, og at vi har publiseringsplattformer som bringer innholdet ut til folk flest. Vi kan selvsagt håpe på at nettaviser i framtiden vil være tilstrekkelig lønnsomme til at de vil kunne ta med seg den mer ressurskrevende journalistikken som i dag finnes i papiravisene. Men svaret på det er ikke opplagt, sier hun. Hvis papiravisenes økonomi over tid svekkes og nettavisene ikke klarer å kompensere for bortfallet av inntekter, vil den ressurskrevende journalistikken kunne bli skadelidende.

- Det er jo snakkisen i bransjen: Hvordan skal vi finansiere kvalitetsjournalistikken i framtiden? Jeg er spent på utviklingen på nett. Er det som nå skjer syklisk eller et uttrykk for at også nettet har et strukturelt problem, spør Helje Solberg.

(rko)

Publikumstall for mediehuset VG,

(mediehusets egne tall)

opplagstall på papir

Hverdager Lørdager Søndager

2006 315.549                416.620                268.355

2007 309.610                408.446                262.786

2008 284.414                377.921                240.264

Unike brukere på nettet (gjennomsnitt per uke gjennom året)

Snittall (inkl. Nettby)

2006 1,8 mill.

2007 2,4 mill.

2008 2,8 mill.

2009 3,2 mill.

Integrasjonsprofil

Integrasjonsutvikling: VG
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Ja	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	Delvis	Ja	Delvis
Felles møter og planlegging for kanalene	Delvis	Ja	Nei
Felles desk	Nei	Nei	Nei
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	Nei	Nei	Nei
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	Nei	Delvis	Delvis
Medarbeidere jobber for flere kanaler	Ja	Ja	Delvis
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	Ja	Ja	Ja
Felles evaluering	Delvis	Delvis	Nei
Felles kjøreregler for publisering	Ja	Ja	Ja
Krysspromotering	Ja	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	Delvis
	2007	2008	2009