Stavanger Aftenblad: Vil gjøre nett og papir mer forskjellig

Mindre dobbeltpublisering og mer versjonering av stoff til nett og papir er to sentrale punkter i Stavanger Aftenblads nye publiseringsstrategi. Den innebærer også at meningsbærende innhold som ledere, anmeldelser og kommentarstoff forbeholdes avisen. Målet er å gjøre papir og nett mer ulike – og beskytte papiravisa i vanskelige tider.

Kursendingen i Stavanger Aftenblad har vakt reaksjoner. Tidligere sjef i Aftenbladet Multimedia, Sven Egil Omdal, har i sin spalte ”Medieblikk” rettet kritikk mot den skjermingen av papiravisen som nå skjer både i hans eget mediehus og i andre. Å forbeholde de eksklusive nyhetene, kommentarene, anmeldelsene, analysene og de store reportasjene for papirutgaven er som ”å høre en gjeng kusker slå fast at fordi bilen er så mye raskere enn hesten, kan den bare brukes som ambulanse”, skriver han i sin kommentar – på nett.

Det er et ganske annet resonnement som vektlegges av nyhetsredaktør Carl-Gunnar Gundersen når han forteller om den nye publiseringsstrategien på huset:

- Vi har dobbeltpublisert for mye. Og stoffet som har gått i begge kanaler har vært helt likt. Det er ikke bra at leserne får akkurat det samme begge steder fordi det gjør nett og papir uviktige i forhold til hverandre. Med den nye publiseringsstrategien prøver vi å holde på brukerne våre i alle kanaler, sier han. Både han og sjefredaktør Tom Hetland er åpne på at skjerming av papiravisen er et viktig moment i denne strategien.

– Det er nok riktig å si at oppmerksomheten omkring papirproduktet har blitt sterkere, at det i disse tider er den vi lever av, sier Hetland og forteller at papiravisa står for 90 prosent av inntektene i mediehuset. – Vi har tatt en avgjørelse om publiseringsstrategi ut i fra et ønske om å bevare og forlenge papirets posisjon. Den posisjonen er unik, og vi ønsker å holde på den så lenge som mulig, supplerer Carl-Gunnar Gundersen.

Den forrige publiseringsstrategien som gikk under navnet ”saken i sentrum” var plattformagnostisk og liberal. Den gikk ut på at alt stoff som ble produsert i mediehuset skulle flyte fritt og kunne publiseres i hvilken som helst kanal når det passet den kanalen best. Nå blir det mye mer regelstyrt hvor mange og hvilke saker som skal hvor. Mens det tidligere var 20-30 saker som ble lagt ut fra papiravisen på nettet hver dag, skal antallet papirsaker nå ned i maks ti. Vaktsjefene får et særskilt ansvar for å versjonere stoff fra papir til nett, og det blir stilt strengere krav til at medarbeiderne skal levere til nett.

- Derfor tror jeg dette også kan komme til å gagne nettet, sier nyhetsredaktøren. Han mener dette er det riktige veivalget for Aftenbladet nå. Om det fortsatt er den riktige strategien om et år, er han usikker på. Strategien vil bli evaluert allerede ved juletider for å se om den har hatt noen konsekvenser for publikumsutviklingen og produktene generelt.

Ekstra dårlig på nettet

De økonomiske realiteter som har fått mediehusets ledelse til å tenke nytt om publiseringsstrategi, har også fått andre, dramatiske konsekvenser. Stavanger Aftenblad har gjennomført to runder med nedbemanninger som har resultert i 85-90 færre medarbeidere og kostnadskutt i størrelsesorden 90-100 millioner. Høsten og vinteren kan bringe med seg enda en runde.

- Vi ligger an til å gå i minus i år, og det kan vi ikke leve med, sier Tom Hetland. Hovedårsaken er det dramatiske fallet i annonseinntekter som har rammet hele næringen. Mens opplagsinntektene holder seg relativt stabile, har annonseinntektene på papir falt med 28 prosent i Aftenbladet.

Enda verre er den prosentvise nedgangen på nett og tv: hele 38 prosent. Nettresultatene er dårligere enn for de andre mediehusene i Media-Norge-gruppen, og sjefredaktøren mener Stavanger Aftenblad her merker  resultatene av for lite ressursinnsats på nettannonsesalg.

– I første omgang av nedbemanningsprosessen gikk rubbel og bit av de spesialiserte nettselgerne våre, forteller redaktøren. Dessuten ser han tegn til at annonsørene blir ekstra konservative i nedgangstider og prioriterer det velkjente papirmediet. Da kan man ikke forvente at papirselgere som er vant til å selge mot papir – og ser at det er der pengene ligger på kort sikt – skal prioriterer nettet. I erkjennelsen av dette har mediehuset nå rekruttert to nettselgere for å få mer fokus på nettsalg.

Tungt å nedbemanne

Stavanger Aftenblad har så langt klart å nedbemanne uten oppsigelser. Romslige sluttpakker, AFP, støtte til studiepermisjoner og forlenget fødselspermisjon har bidratt til det. Hvis det nå viser seg nødvendig med ytterligere nedbemanning blir det vanskeligere å unngå oppsigelser, mener sjefredaktøren.

– Vi har ikke råd til å være like romslige med pakker, og det sier seg selv at jo lenger ned du kommer, jo vanskeligere blir det å nedbemanne. De fleste som kunne tenke seg å slutte, har gjort det i første og andre runde. Men det er fortsatt et potensial på AFP, mener han.

Leder Finn Våga i NJ-klubben sier den økonomiske situasjonen og nedbemanningen har ført til stor uro i redaksjonen:

- Folk har blitt engstelige. Folk har grått mye. Medarbeidere har rapportert om søvnløsnet og mareritt. De som har bestemt seg for sluttpakke har tatt tøffe avgjørelser. Slik arbeidsmarkedet er for journalister, fotografer og tv-folk nå, så velger de seg bort fra yrket, sier Finn Våga.

Han understreker at samarbeidet mellom klubb og ledelse om å finne løsninger, har vært godt. Og han berømmer ledelsens for en romslighet som har gjort at folk som har forlatt mediehuset, føler at de tross alt har blitt behandlet på en skikkelig måte:

- Forskjellen på å være firkantet og fleksibel, på å være raus eller smålig er ofte noen få kroner. Ledelsen har vist raushet og fleksibilitet – og evne til å lytte til gode argument, sier han.

Tom Hetland opplever kutteprosessen som krevende og legger heller ikke skjul på at staben er påvirket av det som skjer. Særlig har motsetningene mellom nett og papir vært nokså mye skjerpet i løpet av det siste året, mener han.

- Motsetningene har alltid vært der mer eller mindre latent, men i vår kom de mer opp til overflaten. Det hetes jo at når krybben er tom så bites hestene. En del av redaksjonen la skylda på nettsatsingen for den situasjonen vi har havnet i. Men vi kan ikke skru klokka tilbake og tro at man kan drive bare med papiravisa som i gamle dager, sier sjefredaktøren.

Samtidig har det vært nødvendig å gå gjennom nettaktiviteten med et mer kritisk blikk. Hva fungerer, hva gjør det ikke?

- Vi hadde en ganske radikal satsing på nettet spesielt i 2007. Nå ser vi at inntektene ikke står i stil med den satsingen. Det er ingen tvil om at vi går kraftig på underskudd på nettaktivitetene. Derfor har vi hatt et utvalg i sving for å se hvordan vi kan få nettøkonomien i balanse, både med strammere bemanning og forsøk på å få opp inntektene på en del områder, sier Tom Hetland.

Forventningene til at nettet raskt skulle overta som en likeverdig kanal med papiret når det gjelder inntekt, er betydelig dempet. Mediehuset ser fortsatt økning i trafikken, men det genererer ikke inntekter som kan bære satsing:

- Det får konsekvenser for måten man ser de ulike kanalene på, sier sjefredaktøren.

TV Aftenbladet i faresonen

Den samme analysen er gjort i forhold til TV. Som flere andre mediehus har også Stavanger Aftenblad måttet gjøre en kritisk vurdering av sin TV-satsing. TV Vest, som nå er omdøpt til TV Aftenbladet og flyttet inn i det nye mediehuslokalet i Stavanger sentrum, leverer for dårlige resultater:

- Vi har diskutert om vi skulle legge ned TV-stasjonen, men konklusjon ble at vi har investert så mye i TV – både i rene penger og prestisjemessig – at det ville være galt å ikke gi dem en mulighet til å vise at de har livets rett, sier Tom Hetland.

TV-stasjonen drives imidlertid videre med en kraftig redusert stab og en helt ny driftsmodell. Antallet årsverk er halvert slik at TV Aftenbladet står igjen med elleve årsverk. Fra første september tar innholdsproduksjonen utgangspunkt i levende bilde-produksjonen for nettet i mediehuset. Dette danner utgangspunkt for et TV-tilbud som blir sendt i loop. Det er mulig å skifte ut innslag i sendingen, men det er i utgangspunktet det samme programmet som går om igjen og om igjen gjennom døgnet. Tom Hetland mener dette er en bedre løsning enn å gå over til ren web-tv, slik Bergens Tidende har gjort

- Det vurderer vi som det dårligste alternativet av alle, for på nett er det i hvert fall ikke inntekter på levende bilder. Vi har tross alt noen millioner i tradisjonelle TV-inntekter, som vi vil kunne ta med oss med den nye løsningen, sier Aftenblad-redaktøren.

Hjemmelekse og kutt i papiravisa

Papiravisa har tatt sin tunge del av kuttene i mediehuset. I følge Carl-Gunnar Gundersen er det kanskje den kanalen som har mistet mest produserende kraft som følge av nedbemanningen – og det merkes. Samtidig har det vært en satsing på å revitalisere og spisse papiravisa. Det tok blant annet form av en kjempestor brainstorming på huset i våres, kalt ”heimelekså”

- Vi inviterte hele redaksjonen til å komme med ideer og innspill til ting vi kan gjøre mer og mindre av. Det var hele 150 enkeltpersoner eller grupper som engasjerte seg i dette, og det kom inn ca 2000 forslag og ideer. Det er vi fantastisk godt fornøyd med, sier Tom Hetland.

I kjølvannet av dette har det kommet flere endringer i redaksjonell profil. Det skal satses mer på dekningen av Stavanger. Der økes innsatsen med par årsverk. Dessuten vil avisen opprettholde sterk satsing på energi og næringsliv som er spesielt viktig for byen og regionen. På andre områder er det kuttet: småstoffsidene Puls er borte, det samme er børssidene, og to sider tv-program. Dessuten er kulturredaksjonen redusert og spisset mer mot by- og uteliv i Stavanger.

Antallet ansatte i sideproduksjonen er redusert og deskoperasjonene er forenklet med malstyring. Målet har vært å gjøre produksjonen mer effektiv og avisproduktet bedre:

- Mange av disse kuttene har vært nødvendig. Vi har hatt en generalopprydning i stoffområder, mener Carl-Gunnar Gundersen. Det handler om å fjerne stoff som er likegyldig for det store flertall av leserne.

Tom Hetland utdyper: – Jeg opplevde ofte i de gode årene at leserne sa til meg at avisen var altfor stor. Det hadde mye med annonser og innstikk å gjøre. Men også på den redaksjonelle siden ble Aftenbladet opplevd som et ganske stort og uhåndterlig produkt. Det ble bedre med tabloiden, men selv etter denne omleggingen vet jeg at mange ville hatt et smalere og mer spisset produkt, sier Hetland.

Ned på grunnfjellet

Han har formulert tre kjerneområder for stoffprioritering: ”Det vi lever av” som næringsliv og arbeidsliv, ”det som beveger oss” som kultur og opplevelser og ”det vi trenger å vite noe om”. Hvis man spisser det journalistiske arbeidet mot å gi gode svar på de tre utfordringene, er det ikke gitt at redaksjonen med færre folk nødvendigvis lager et dårligere produkt for leserne, mener Tom Hetland.

Samtidig er både han og nyhetsredaktøren i mediehuset enige om at man begynner å nærme seg en grense for hvor mye som kan kuttes før det merkes på kvaliteten. Og det er en fare for at mediehuset mister viktig kompetanse på grunn av nedbemanning.

– Vi har gått ned på stoffområder som krim, helse og livssyn, og vi får ikke den fornyelsen på politikk og utland som vi vil ha, sier Carl-Gunnar Gundersen. Dessuten er han redd for at kutt i reisebudsjetter skal gi en for snever og navlebeskuende journalistikk i en internasjonalt orientert region.

- Vi er en region som er i sterk samhandling med resten av verden. Hvis vi bare skal sitte og se det fra vår lille hule her, så kan det hende vi mister vidsynet og evnen til å se den store sammenhengen, sier han. Nyhetsredaktøren er også bekymret for at mediehuset skal sakke akterut fordi de mangler trendkompetanse. Den bekymringen deler sjefredaktøren. For å speile samfunnet, trenger mediehuset unge mennesker som lever med i de raske endringene som skjer rundt oss, ikke minst i mediebruk.

– Hvis vi ikke rekrutterer unge mennesker, vil vi ikke klare å fange opp den retningen samfunnet utvikler seg i. Vi kan putte folk i nye rolle og forsøke å styre kompetansehevingen, men det vil aldri bli så godt som å rekruttere folk som er i spesielle miljøer eller har særskilt kompetanse som følge av det, sier nyhetsredaktøren.

Klubbleder Finn Våga er redd kuttene skal få konsekvenser for samfunnsoppdraget: – Vi får mindre ressurser, mindre tid, mindre mulighet til å være vaktbikkje. På lang sikt er det et demokratisk problem. Fortsatt holder vi den fanen høyt her, men det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at så mange færre som vi nå blir, så må det få konsekvenser. I stedet for å oppsøke verden, så ringer vi til verden, sier han og mener journalistene har blitt mindre utegående. Det er ikke nyhetsredaktøren og sjefredaktørens inntrykk per i dag, men de ser faresignalene som klubblederen skisserer.

Ny organisering i flermediale grupper

Stavanger Aftenblad ble i forrige mediehusrapport vurdert som et konvergent eller fullt integrert mediehus. De nye redaksjonslokalene som har samlet alle redaksjonsmiljøer i et åpent landskap rundt en felles flermedial desk med en felles nyhetsledelse har vært en viktig faktor i integreringsprosessen.

Etter et år i de nye lokalene mener nyhetsredaktøren og redaktøren av integrasjonsnivået mellom nett og papir er uendret, mens tv har vist seg vanskeligere å integrere. Den lever i større grad sitt liv. -Medarbeiderne er med på morgenmøtet, gruppemøter og slike ting. Og de er integrert i gruppestrukturer på tvers av kanalene, men i det daglige arbeidet opererer TV for seg selv. Det er et spesielt medium, både teknologisk og sjangermessig. Medarbeiderne har også hatt en egen identitet som TV-stasjon, mens nettet har vokst mer organisk frem med utgangspunkt i papirredaksjonen, i følge Tom Hetland.

Når det gjelder forholdet mellom nett og papir, mener han at gnisningene man har opplevd det siste året ikke nødvendigvis påvirker integrasjonen mellom kanalene. Det har vært uenighet om publiseringsstrategien, men det er ikke dermed sagt at man bør ha mindre integrering i arbeidssituasjonen. Tvert i mot kan denne utfordringen skjerpe kravene til koordinering mellom kanalene og større bevissthet om hvordan man bør bruke nettet, mener sjefredaktøren.

- Jeg opplever ikke at det er et rop om å skille ut nettet som en egen organisasjon igjen – verken fra nettfolket eller papirfolket, sier han.

Carl-Gunnar Gundersen forteller at redaksjonen nå omorganiseres i nye grupper og at dette skjerper kravene om å jobbe integrert og flermedialt. Mens redaksjonen tidligere var organisert i et kanalhierarki med egen nyhetsleder for nett, papir og TV, blir det nå en organisering ut i fra fag og geografi. Det innebærer blant annet at den store nyhetsgruppa som tidligere har vært disponert både av nyhetsleder nett og papir, blir delt i to: Stavanger og Samfunn.

Nyhetsleder papir blir sjef for Stavanger-gruppa. Nyhetsleder på nett skal fortsatt ha ansvar for nettet og disponerer vaktreporterne og frontsjefene på nett, men har ikke egen selvstendig faggruppe. Nyhetsleder nett har ansvar for den løpende nyhetsdekningen og faggruppene skal levere til denne. – Vi har nok en jobb å gjøre for å opprettholde nettfokuset ved å delegere til faggruppene. Men det ligger et fast leveringskrav til nett på gruppene og krav om at de skal levere før klokken ti på morgenen. Den tidlige leveransen har vi slitt med tidligere, sier Carl-Gunnar Gundersen.

Han skulle ønske at medarbeiderne tenkte mer flermedialt og så mulighetene til ulike versjoner i selve datainnsamlingen. Det er fortsatt for mye fokus på å få inn tekst og bilder. Både nyhetsredaktøren og sjefredaktøren understreker at de aller fleste medarbeiderne jobber flermedialt, først og fremst nett og papir.

Carl-Gunnar Gundersen anslår at sytti prosent av staben jobber flermedialt, dvs leverer til flere kanaler. Han anslår at rundt 20 prosent leverer ferdig kanaltilpassede versjoner parallelt til flere plattformer. De fleste – 40-50 prosent- lager kanaltilpassede saker til flere kanaler, men ikke samtidig. Rundt 30 prosent jobber kun mot en kanal, anslår han.

Ikke nok utviklingsfokus?

Han uttrykker en viss bekymring for nettutviklingen. Først og fremst fra et strategisk perspektiv.

–Det har vært en utrolig strategisk satsing og offensiv tenkning på nett, med mange visjoner og ideer som har figurert i huset. Noe har blitt tatt ned. Noe har bare eksistert som ledestjerner og mål å strekke seg etter. Det er ikke sikkert det er feil at man lander mange av prosjektene og tar vekk noen, slik at vi føler at vi får satt ting ut i livet. Men jeg litt bekymret for den strategiske tenkningen. For den er nok stilt litt i bero for å konsolidere posisjonen, sier Carl-Gunnar Gundersen.

Han mener det er helt nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig. For tiden opplever han det som et for ensidig fokus på å holde posisjonen.

- Vi ser ikke langt fremover nå, sier han. Tom Hetland bekrefter inntrykket av at man nå ønsker å stramme inn og fokusere satsingen på færre prosjekter: – Vi har i en periode levd etter ”kjekt og ha”-prinsippet. Det har vært satt i gang en masse ting som vi ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp på inntektssiden og evaluert om det har livets rett, sier han.

Sjefredaktøren ser et behov for å styrke organisasjonen med folk som kan drive målrettet teknisk utvikling og forretningsutvikling. Han tror ikke mediehuset har noe valg i forhold til å drive mer selektiv utvikling.

- Vi kan ikke sette i gang en rekke prosjekter og risikere å tape store penger på det i dagens situasjon, sier han. Han tror den store utfordringen i året som kommer er å bli enda mer relevant for leserne.

- I en slik situasjon som vi er i nå, er det viktig å stå vakt om de grunnleggende journalistiske kvalitetene. Om det går ut over kvantiteten, så får det være. Om vi ikke er gode nok fra et leserperspektiv – om leseren ikke opplever at Aftenbladet på nett og papir er viktig, at det angår dem, at vi forteller dem ting de ikke visst fra før, som hjelper dem å forstå sin egen hverdag, som ikke avslører ting. Hvis vi ikke klarer å gjøre vaktbikkjejobben vår, så ser jeg ganske mørkt på fremtida. Men hvis vi klarer det, så tror jeg at det må tvinge seg frem økonomiske modeller som gjør at journalistikken vil være liv laga i framtiden enten på papir eller andre kanaler. Da er det viktig for folk, sier Tom Hetland.

(rko)

Publikumstall for mediehuset Stavanger Aftenblad,

(mediehusets egne tall)

Opplagstall på papir:

2008: 66.343

2007: 68.010

2006: 67.283

Unike brukere på nettet (ukentlig antall personer, Kilde: TNS Gallup, Forbruker og Media)

2008: 184.000

2007: 179.000

2006: 144.000

TV-seere

Andre halvår 2008 – første halvår 2009: 12% dekning

Andre halvår 2007 – første halvår 2008: 13%  dekning

Andre halvår 2006 – første halvår 2007: 16% dekning

Integrasjonsprofil:

Integrasjonsutvikling: Stavanger Aftenblad
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Ja	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	Delvis	Ja	Ja
Felles møter og planlegging for kanalene	Ja	Ja	Ja
Felles desk	Ja	Ja	Ja
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	Ja	Ja	Ja
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	Delvis	Ja	Ja
Medarbeidere jobber for flere kanaler	Ja	Ja	Delvis
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	Ja	Ja	Ja
Felles evaluering	Nei	Delvis	Delvis
Felles kjøreregler for publisering	Nei	Ja	Ja
Krysspromotering	Delvis	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	Nei
	2007	2008	2009