Romerikes Blad: Annonsesvikt og kutt i kanaler og stillinger

Bunnen falt ut av annonsemarkedet, opplaget synker og for første gang gikk TV Romerike med underskudd i fjor. Det betyr kutt både på papir og i tv, samtidig som radiokanalen er langt ned.  Mediehuset i Lillestrøm håper lokalsatsing er rett vei til framtiden.

Det siste året har bydd på en rekke utfordringer for Romerikes Blad. Riktignok er oppslutningen på nett og inntektene der stabile. Men det er en dårlig trøst når det er nedgang i de andre kanalene. Radiostasjonen forsvant da konsesjonen ikke ble fornyet. Mediehusets søsterselskap TV Romerike, en sjelden fugl i norsk lokal-tv-sammenheng fordi kanalen alltid har levert overskudd, gikk for første gang med underskudd i fjor og har måttet halvere staben. Opplagstallet for papiravisa falt i fjor med 579 til 37659. Utviklingen i år ligger ikke an til å bli noe bedre, i følge nyhetsredaktør Lars Lier.  Han konkluderer med at hovedutfordringen klart ligger i å endre opplagsutviklingen.

TV tettere integrert

Nedbemanningen i TV har ført til et langt tettere samarbeid mellom TV Romerike og Romerikes Blad både på nett og papir. Sendingene til TV Romerike er basert i større grad på samarbeid med RB. Tv-redaktøren deltar på avisas planleggingsmøter og tv-reporterne jobber tett med reportere i RB.Dessuten leverer de flere egne nettutgaver av tv-sakene til nettutgaven, og tar oftere med seg stillbilder hjem fra oppdragene:

- Tv-folkene er mye mer integrert med oss nå enn før, og de har blitt mer nyhetsrettet. Det henger sammen med at staben er halvert, men også en overordnet strategisk beslutning om at lokal-tv ikke lenger er satsningsområde for Apressen. Det digitale bakkenettet har gjort rammebetingelsene for tv vanskeligere, og utfordrer seertallene. De betyr at tv tenker mer nett enn før og ser kanskje for seg en framtid på nettet, sier nyhetsredaktør Lars Lier.

Kutter også på papir

I sommer bestemte styret at Romerikes Blad skulle kutte 11 årsverk, hvorav to og en halv i redaksjonen. Nedbemanningen skjer fordi inntektene er blitt betydelig lavere. Det gjelder særlig inntektene på papir. Inntektene på nett har vært mer stabile, men så var de også lave i utgangspunktet. Nedbemanningen skjer gjennom naturlig avgang.

- Det er ingenting som tyder på at vi må si opp folk. Sånn sett har vi vært heldige. Tross alt har vi en relativt god økonomi. Vi er ikke noe underskuddsforetak på noen måte. Dessuten har vi vært ekstremt stramme på kostnader i flere år, så vi har tatt en del av innsparinger i forkant, sier Lier. Blant annet har det vært kuttet i overtidsbruk og bruk av frilansere.

Det er særlig på stillingsannonsene inntekstsvikten har kommet. Der har avisa merket konjunkturnedgangen hardest siden det var en stor annonsetype for dem. Boligannonsene har gått bedre enn forventet og karakteriseres som en bærebjelke i systemet:

- Vi trodde i begynnelsen at vi skulle bli rammet hardt på boligannonser, men der ble det tatt noen markedsmessige grep. Der har vi økt markedsandelene våre samtidig som utviklingen i boligmarkedet ikke har blitt så dramatisk som vi trodde, sier Lier.

Romerikes Blad går fortsatt med overskudd selv om det ikke er like stort som før. Konsernbidraget i år er lavere enn i fjor både i prosent og kroner. Klubbleder for Norsk journalistlag, Elisabeth Johnsen, sier det likevel er en diskusjon blant de ansatte om ikke konsernet  tar for mye av pengene:

- Vi diskuterer jevnlig om eierne våre er for kravstore når det gjelder hva de skal tjene på oss. Vi leverer mange millioner i overskudd og det har vi gjort lenge.  Da vi en gang gikk med i konsernet var et av argumentene de brukte at de skulle støtte oss i dårlige tider. Så kommer de dårlige tidene, og konsernet blir nødt til å kutte i budsjetter og antall ansatte. Konsernet har mange medier, som Nettavisen, som går dårlig og det sliter med å betjene lånene sine. Det må vi betale for.

Tettere integrasjon mellom nett og papir

I tillegg til tettere samarbeid med tv, har integrasjonen mellom papir og nett blitt tettere det siste året.

Hendelses- og beredskapsgruppa i redaksjonen sorterte tidligere under papir, men samarbeidet med nettfolkene. Nå har reporterne turnuser der de både jobber nett og papir i et felles vaktsystem. Dessuten har leveringsforpliktelsene fra nett til papir blitt klarere definert. De skal ikke lenger bare overlevere informasjon og kilder, men skrive ferdig egne versjoner av nettsaker til papiravisa.

- Vi var i ferd med å gjøre alle hendelser til rene nettsaker og ta dem ut av avisa. Både fordi vi ikke hadde plass og fordi vi ikke hadde noen til å bearbeide dem. Nå får nettjournalistene ansvar for å lage egne papirutgaver av disse sakene. Og det innebærer mer enn å bytte ut ”i dag” med ”i går”, sier nyhetsredaktøren.

Flere av sakene publiseres både på nett og papir. Utvekslingen går begge veier. Reporterne har selv ansvaret for versjonering.

- Der har vi nok ikke vært gode nok. Det er for mange blåkopier: I verste fall ender det som det av og til gjør at en sak sakses rått fra nett til papir uten at en gang tidsangivelser endres .

Fotografene er dessuten på vei til å bli flermediale. Ved alle hendelsesnyheter leverer de bilder direkte til nett via mobilen.

- De har også et mål om å ta levende bilder for å ha med hjem til tv. Før var det en utfordring fordi det ikke var noen i organisasjonen som hadde ansvar for å behandle og publisere  video på nett med en gang. Nå er det en tekniker som sitter på desken og har ansvaret for å få den raskt ut på nettet. Det har ført til mer video fra tv-reportere på nett og vil føre til mer video fra avisfotografene, sier Lier.

Papir er hovedprodukt og hovedbekymring

Tettere integrasjon til tross. Lier er tydelig på at kreftene nå må settes inn på papiravisa:

- Vi har ikke tro på at en kan gjøre alt på en gang. Papirutfordringen er kjempestor. Opplagsnedgang, overgang til nett, finanskrise. Da må du ha et fokus som sikrer egenarten til papiravisa. Spørsmålet er hvor mye du skal utfordre papiravisa siden den tross alt er melkekua her, sier Lier.

Dette stemmer godt overens med holdningene blant de ansatte. Klubblederen sier de fleste i redaksjonen har hjertet sitt i papiravisa. Hun mener de fleste har lite samarbeid med tv-reporterne , men at samarbeidet med nett går bedre enn før:

- I forhold til nett er det blitt bedre: Vi har nok fått litt mer en refleks om at dersom det er en konkurranseutsatt sak, så lager man en kortversjon til nett. Det er innarbeidet hos de fleste. Jeg tror de fleste identifiserer seg med papiravisa ennå, og at mange ser på det å produserer saker til nett som en ekstra arbeidsbelastning som stjeler tid fra papirsaken. Men hvis det først smeller, vil vi selvfølgelig være først ute med nyheten, sier hun.

Satser på mer lokalstoff

Den store satsingen høsten 2009 er på lokalstoffet. Avisa lanserte i månedsskiftet september-oktober nye geografisk inndelte sider, soning av sidene som de kaller det:

- Vi gjør avisa mer lokal. Det har vi god erfaring med fra tidligere da vi også sonet deler av avisa, sier Lars Lier.

Omleggingen skyldes at Romerike er et geografisk svært sammensatt område, samtidig som det er en generell utvikling i markedet der de superlokale avisene øker i opplag, mens andre aviser taper. Et eksempel på dette er den andre avisutgivelsen i Mediehuset; Indre Akershus Blad. Den har hatt opplagsøking i ti av de elleve siste årene.

- I fjor økte Indre Akershus Blad med over 200 abonnenter. Der er fantastisk når opplaget er rundt 8000. Men de har en beskjeden nettsatsing. Det er selvsagt en farlig strategi på lang sikt og uaktuell for oss. Men vi kan dra lærdom av dette til vår papiravis, ved å fylle behov nettet ikke fyller. Det er det vi prøver nå med lokalsidene våre. Det er saker du får på papir men ikke på nettet, sier Lars Lier.

Vil bedre den flermediale ledelsen

Lier mener redaksjonen må bli bedre på den operative ledelse av nett kombinert med papir under hendelser.  Redaksjonen har to nyhetsledere som styrer både papir og nett, hvorav han selv er den ene. Han er usikker på om de klarer å være nok tilstede og ta raske nok beslutninger når saker utvikler seg fort. Spesielt gjelder dette ledelse av den nye integrerte beredskapsgruppa:

- Det er et spørsmål om vi klarer å være tett nok på saken som utvikler seg når vi samtidig skal holde alle de andre ballene i lufta. Vi trenger en gjennomgang med beredskapsgruppa om hvordan vi skal lede den. De blir trukket mellom en nettleder og en nyhetsleder som både har nett- og papirfokus. Den brytninga var viktig for oss da vi skulle bygge opp nettet. De var avgjørende for å få det inn i bevisstheten. Nå må vi få tilpasset rollene for en hverdag hvor nettet klarer seg bra. Det er veldig krevende for en enkeltperson å ha oversikt over alt. Vedkommende kan knapt nok gå i et møte. Det er ikke lett å få til. Der må vi gjøre noe, sier nyhetsredaktøren.

Han mener dette problemet er størst på normale nyhetsdager. Ved de store hendelsene blir det automatisk diskusjoner og klarere valg.

- Vi har prøvd å rydde mest mulig av tiden til nyhetslederen slik at vedkommende kan være mest mulig operativ, men likevel er det så mange baller i lufta at det er en stor utfordring. Vi som nyhetsledere må vi bli enda råere på hvordan vi prioriter tiden vår. Og jeg tror at med den utviklingen vi ser nå på bemanning må både nyhetsledere, nyhetsredaktør og politisk redaktør skrive mer selv for å fylle de hullene vi ser komme.

Også klubblederen sier leveringskravene har økt og at går ut over hvor tid de kan bruke på enkeltsaker:

- Trenden er at man løser saker enklere og kjappere enn før fordi man må. Hvorvidt det har vært en markant endring i dette det siste året er vanskelig å si, men vi har generelt dårligere tid til å løse sakene. Særlig de sakene som ikke er så store at de er et potensielt oppslag. Du er nødt til å tenke mer rasjonelt.

(tsn)

Publikumstall for Romerikes Blad

Opplag papir:

2006      -              38 490

2007      -              38 238

2008      –              37 659

Unike brukere – ukestall

(Mediehusets egne tall)

2005      -              30.635

2006      -              37.924

2007      -              77.076

2008      –              129.502

2009 (første halvår) 110.803

Integrasjonsprofil

Integrasjonsutvikling: Romerikes Blad
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Ja	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	Ja	Ja	Ja
Felles møter og planlegging for kanalene	Ja	Ja	Ja
Felles desk	Delvis	Delvis	Ja
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	Delvis	Delvis	Delvis
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	Delvis	Delvis	Ja
Medarbeidere jobber for flere kanaler	Ja	Ja	Ja
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	Ja	Ja	Ja
Felles evaluering	Delvis	Delvis	Nei
Felles kjøreregler for publisering	Ja	Ja	Ja
Krysspromotering	Ja	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	Ja
	2007	2008	2009