NRK Marienlyst: Radioen faller, fjernsynet stabilt

– Vi går motstrøms, sier Jon Gelius

NRK sliter på radiosiden. P1 har droppet flere prosent fra 2008 til 2009. Blant andre opplever NRK Dagsnytt et fall i lytterantall. NRK Fjernsynet er stabilisert og har klart å beholde markedsandelen. Nyhetsjournalister fra alle NRKs tre kanaler har fått nytt nummer 7777 der nyheter som dukker opp underveis skal meldes inn.

Nyhetsredaktør Jon Gelius er ikke bekymret, tvert i mot – han framstår optimistisk og nesten selvsikker der han sitter vegg i vegg med en sydende travel nyhetsavdeling.

Tidligere åpne områder i det store hvite huset på Marienlyst, fjernsynsfløyen, er i dag bygget om og satt opp med 50-60 arbeidsplasser, organisert avdelingsvis og på ulike desker for nett og tekst-tv, radioens Dagsnytt og Alltid Nyheter samt fjernsynets morgennytt, timesnyheter og Dagsrevyen som midt på dagen er tettpakket med mennesker og et hav av flimrende pc-skjermer og bildeskjermer, med egne stille ”rom” for samtale, fjernsynsstudio og radiostudio rett rundt hjørnet.

Publikumstallene viser at NRK møter konkurranse, særlig på radiosiden.

– Især P1 er hardt rammet, sier nyhetsdirektør Jon Gelius.

NRK P1 hadde i 2008 i perioden uke 1 – 29 (28. september) en markedsandel på 58,5 prosent, i samme tidsrom i 2009 ligger markedsandelen til kanalen på 52, 6 prosent. Når det gjelder lyttere var antallet daglige lyttere i gjennomsnitt i 2008 (uke 1-39) 1 987 000, i 2009 er antallet nede i 1 705 000.

– Ser vi på Dagsnyttsendinger, hadde sendingene i fjor en daglig dekning på 1 556 000, mens i samme periode i 2009 ligger dekningen på 1 334 000 lyttere. Dette henger selvsagt sammen med nedgangen på NRK P1 generelt, sier Gelius.

Situasjonen for NRK Fjernsynet er mer stabil. Perioden fra årsskiftet og frem til høsten 2008 hadde NRK 1 Dagsrevyen en seeroppslutning på 58, 6 prosent – 693 000 seere. Samme periode i år frem til september var seeroppslutningen 58,4 prosent – som utgjør 695 000 seere.

– Dette viser at NRK Fjernsynet har stabilisert seg, sier Gelius.

– Vi beholder markedsandelene. NRK 1 er i posisjon som Norges største fjernsynskanal, også etter at TV2 kom.  Landet er digitalisert. Vi ser at 25 prosent av seerne velger nisjekanaler, som Viasat, Kanal 5, sport, TV2 Nyhetskanalen, filmkanaler, Discovery og Disney Channel. Med andre ord – hver 4. seer velger en nisjekanal.  Samtidig ser vi mer på TV og det gjør at NRK1 og TV2 ikke svekkes så mye som man kunne frykte som følge av økt konkurranse. Da Sverige digitaliserte tok nisjekanalen hele 30 prosent av markedet. Norske TV-seere ser ut til å være mer lojale i forhold til gamle kanaler. Det er i hvert fall fasit inn i 2010, sier Gelius.

Været redder nettet

På nett, nrk.no, er trafikken god. I gjennomsnitt har nrk.no 498.000 unike brukere.

– Veksten i nrk.no kommer først og fremst fra Yr-tjenesten. Folk interesse for været er enorm. Nrk.no ligger på tredje plass blant innholdsnettstedene, før NRK kommer VG-nett på en suveren førsteplass, deretter Dagbladet.

– Målet vårt er å bli ett av de to ledende nettstedene i 2010, sier Gelius. Nylig ansatte NRK Frank Gander som frontsjef. Han kommer fra Schibsted-systemet og får ansvaret for å løfte nrk.no enda bedre.

Motstrøms

Hvilke konklusjoner har så nyhetsredaktøren trukket av publikumsutviklingen i de ulike kanaler, radio, TV og nett – hva er strategien?

– Vi går motstrøms i forhold til mange andre. NRK Fjernsynet utvider sendeflatene. Dagsrevyen skal utvides med 15 minutter fra nyttår. Programmet Urix skal gå fire kvelder i uka med to tunge fjernsynsjournalister, Annette Groth og Christian Borch. Det kommer et nytt aktualitetsmagasin på NRK2 fra årsskiftet fra mandag til torsdag. På NRK1 revitaliserer vi debattflaten med en ukentlig stordebatt under navnet ”DebattEN” ledet av Atle Bjurstrøm. I fjernsynet legger vi i 2010 ned programmene ”I kveld” og ”Redaksjon En”, samtidig som vi satser på nytt og bredere med vekt på nærvær, refleksjon og kunnskap. Dette står i skarp kontrast til TVNorge som legger ned nyhetene og de pågående nedskjæringene i TV2.

I NRK har vi aldri opplevd at seerne har vært illojale overfor kunnskap, refleksjon, tilstedeværelse og nærvær.

TV2 har med sin Nyhetskanal doblet oppslutningen på ett år til rundt to prosent. Isolert sett er dette bra, men vi snakker ikke om mange seere på dagtid. Selv når NRK sender en Michael Jackson-spesial midt på dagen, så blir ikke seeroppslutningen på mer enn 45 000 seere på det meste. Seeing er TV-kveld! sier Gelius.

Stor satsing på fjernsynet i NRK altså. Hva så med de andre kanalene? Gelius forteller at man for radio har satt i gang et revitaliseringsprosjekt. Dagsnytt opplever dropp på nyheter.

– Vi vil skifte ut bulletinene oftere, de er nå for like fra gang til gang. Vi satser mer på lydbilder, få til mer flyt, og vi må bli enda flinkere til å samarbeide med de andre kanalene. P2s nyhetsmorgen må i enda sterkere grad fange dagen og peke på de nyhetshendelser som er unde utvikling og konsekvensene av disse. Alltid Nyheter ønsker jeg å styrke for å bli enda tydeligere tilstede gjennom dagen som et heldekkende tilbud, sier Gelius.

For nrk.no er satsingen også bred. For det første bygges nå en frontdesk, med ny sjef med bred erfaring fra VG og Aftenposten/Schibsted.

– Frank Gander skal jobbe med det som publiseres, rydde opp, legge opp ny webdesign, sørge for at alt det gullet NRK sitter på, blir lett tilgjengelig for publikum. For det andre skal det etablerers en sjangerdesk under ledelse av Hege Øygarden, som skal handle om livsstil, kultur, underholding, helse m.v.

– Dette er NRKs gode merkevarer, nå skal dette også ut på nettet.

For det tredje skal nyhetsdesken på nettet revitaliseres – hele utbudet – og denne satsningen ledes av Morten Stensland. Alle tre er allerede i gang med utviklingen og jeg håper leserne vil se resultatene allerede før årsskiftet.

Hva er så situasjonen om fem år? Jon Gelius spår villig.

– TV-mediet vil være kraften i NRK. Vi vil ha ett av de to ledende norske nettstedene, ja kanskje vi lukter på førsteplassen! NRK Fjernsynet er et bildemedium, en styrke vi må bevare og bygge videre på, et medium folk ikke kan klare seg foruten. For radio er jeg bekymret, og her er lojaliteten mest usikker. Vi ser at folk tiltrekkes og ser på radioen som et avslappende element. Vi vet jo at P2 har lojale lyttere, de er også nyhetslyttere. Kulturnyheter må utnyttes mer. Men vi merker at kraften fra kommersialiseringene i de andre kanalene er meget sterk. Dette handler først og fremst om å skape flyt gjennom hyppig bruk av musikk og kortere verbale flater, og dette påvirker jo også oss. NRK har som klar målsetting å være det viktigste tv-miljøet, men vi utfordres i at 25 prosent av seerne i dag velger nisjekanaler.

Hva så med mobilen? Her sier Gelius at NRK først og fremst har satset på sms-varsling, og han er usikker på hvor mye kraft det bli i mobilene framover. – Mini-tv’er har jo ikke tatt av! sier han.

Stabil økonomi, kraftig nedskjæring

Jon Gelius er klar på at stabile inntekter fra lisensen er helt avgjørende for den videre utvikling av NRK.

– Vi er selvsagt i en gunstig situasjon. Vi er ikke avhengig av annonseinntekter m.v. Riktignok er det åpnet for noe på nett, gjennom NRK Aktivum.

Har så mediekrisen slått inn i NRK? Gelius har sittet ett år i stillingen som nyhetsredaktør, og har i denne tiden, dels omringet av mye støy og mange protester for at han har fart røft fram, redusert aktivitetsnivået i Nyhetsavdelingen med 25 millioner.

– Jeg har ryddet opp, sier Gelius, vi var nødt, vi har brukt for mye penger. Folk sa jeg gikk fram for fort og for hardt, men jeg og vi ser jo nå at det var riktig resept. Sammenlikner vi høsten 2008 med høsten 2009, så har NRK aldri hatt mer handlingsrom enn nå. – Jeg tok grep i Nyhetsavdelingen, sier nyhetsredaktøren.

Totalt sett for hele NRK er det nå blitt 200 færre ansatte på ett år gjennom sluttpakker og gavepensjon. NRK slipper nå det andre mediehus driver med, stadig nye kuttrunder.

– Vi har trygge rammer med lisensen, har et stort hus som har brukt for mye, og med en hestekur er vi klar for innsats. Jeg tror ikke folk i Nyhetsavdelingen i NRK har reist så mye noen gang som de har gjort i 2009. Vi kan satse og gå motstrøms. Og jeg har nettopp fått gjennomslag for å gjenopprette en korrespondentstilling i London. Det er en framgang. Vi er gode på underholdning, vi er gode på stortingsvalg som vi nettopp har hatt, der framsto vi i NRK som mer innovative enn unge TV2. Nettopp det at NRK nå kan overraske, være innovative  er kult. Kreativiteten har ikke stagnert. Men vi har store utgifter foran oss, som digitalisering av arkivet og en viss melodifestival neste år, sier Gelius.

– Rammebetingelsene er en avgjørende rygg for oss, når vi få lisensen vi ber om. Men det er klart det koster, når vi står foran et OL og et Grand Prix på norsk jord. Når det gjelder fot ball, så forstår jeg godt at folk er misfornøyd når NRK ga avkall på fotball-VM. Men forholdene og kostnadene er nå blitt så høye at det som var selvsagt i NRK før, vel det er for dyrt nå.

Konkurransen er allment spisset. Det NRK må satse på, for å fremheve seg i det flermediale landskapet, er å finne de gode historiefortellerne, fortellere på TV, fortellere i radio, fortellere på nett – folk som kan sitt fag på de ulike kanaler. Vi må både ha kraft på journalistikken og spisset tilbud.

Er så nyhetsdekningen i NRK og de ulike kanaler blitt mer integrert de siste årene?

– Nei, ikke i nyhetsavdelingen, svarer nyhetsredaktøren. Men vi har blitt mye flinkere til å koordinere og spille saker over til hverandre. Da det ble kjent at Bjarne Håkon Hanssen ikke skulle fortsette i regjeringen, ble han tatt imot og var i P2s Nyhetsmorgen kl 0703 torsdag morgen, ble så loset over til fjernsynsstudio, intervjuet av nrk.no underveis dit, og så tilbake til Dagsnytt kl 0730. Og direkteintervju med NRKs distriktsradio i Trøndelag. Fem steder altså, på en halv time! Det ER koordinering og samarbeid, sier Gelius som forteller at det nå er langt mindre konkurranse mellom kollegene i de ulike kanaler, fordi man nå har en klar publiseringsstrategi.

Journalistens råstoff går i dag til flere kanaler, lyd i radio og nett. Det versjoneres til hvert medium. Radio prime time, om morgenen, der prioriteres og sendes egne, selvlagede nyhetssaker. På TV om kvelden lages enten egne spesialsaker eller utdyping av saker som tidligere har gått på radio eller ligget på nettet. Det satses også på å lage journalistikk på debattsendinger, med intervjuer av aktuelle debattanter i etterkant, når programmet er sendt, slik at en videreutvikling kan komme i kveldens nyhetssendinger.

– Dermed kan vi få en spissing til Kveldsnytt, sier Gelius.

Ut på tur!

Hva med reporterne – sitter de på sine kontorstoler, eller er de utegående? Gelius medgir at flere av reporterne jobber for mye inne.

– Vi er blitt datafiserte, leser nettaviser til øyet blir stort og vått. Jeg mener vi må bli flinkere til å utvide kildetilfanget. Flere må sendes ut på tur! For fjernsynets vedkommende som må folk ut, for å få bilder, da finner man og kommer også direkte i kontakt med kildene. Det er langt bedre enn telefonistene! Dette handler overhodet ikke om økonomi, men om holdning og prioritering.

Ny ON-gruppe

Gelius forteller om flere samarbeidsprosjekter. Til ett av dem ble han inspirert av en nordisk kollega, til å etablere en ON-gruppe, ON står for Originale Nyheter – brutt ned til mer opplevelse og sterkere nærvær.

– Vi skal være fremoverlent, drive videreutvikling, satse på opplevelse, nærvære. Våre seere, lyttere og lesere skal når de hører resultatet få en opplevelse, føle at de er med på noe ekstra, merke et nærvær. Vi håper med dette å drive fram flere egensaker. Vi vil ikke at folk skal stille seg likegyldig til nyheter. Jeg håper vi skal lykkes med å få fram flere egensaker som berører og også bedre kildespredning.

Gelius nevner redaksjonen til Christian Strand som helt bevisst har søkt etter yngre kilder, flere kvinner og flere flerkulturelle stemmer.

– Dagsrevyen har noe å lære av dette. Det skal settes av fire årsverk til å utvikle slike ON-nyheter fra 2010 av. Ikke alle kan drive med dette, sier nyhetsredaktøren. – Jeg vil håndplukke folkene til dette samarbeidsprosjektet fra hvor som helst i Nyhetsavdelingen, det handler om egnethet, ikke om hvor de kommer fra.

TV2-folk melder seg til tjeneste

Allment mener Gelius at NRK må dyktiggjøre seg i de mange ulike rollene, i programlederfunksjonen, bli bedre til å stille riktige spørsmålet, bli bedre i intervjuteknikk, jobber mer med det innholdsmessige.

Når det gjelder behov for ny kompetanse så er behovet på nett nå ivaretatt med frontdesk og nytilsatt frontsjef. For øvrig mener nyhetsredaktøren at TV og radio har den nødvendige kompetanse. I tillegg – Gelius merker for første gang et påtrykk utenfra, fra TV2. Den første reporteren fra TV2 ble ansatt nylig i samfunnsredaksjonen, Anne Liestøl. Men flere fra TV2 melder seg på e-post eller ringer og har følerne ute om vi har noe for dem her i NRK. De ser at det satses på nyheter i NRK og at vi har utvidet.

Gelius tipper at testen på markedet kommer med London-korrespondentstillinger. Det lyses ut i desember, og nyhetsredaktøren venter øyensynlig godt tilfang av søkere…..

Ring 7777!

Dobbeltpublisering forekommer sjelden. Stoffet bearbeides og det bearbeidede kan trippelpubliseres. Det er vaktsjefene på plattformene som har ansvar for dette. Hvis det oppstår konflikter, skal saken gå til redaktørnivå. Gelius mener det hersker et bedre samarbeidsklima nå enn tidligere.

– Folk sitter fysisk tettere på hverandre, og arbeidslederne følger opp.

Den 7. juni i år ble det laget en storstilt markering i tegnet til tallet 7. Det ble på Marienlyst servert sju slag kaker, drukket 7-Up og en av Åge Samuelsens gamle sanger med et refreng om å ringe sju-sju-sju til Herren ble avspilt så det runget i lokalet. Anledningen er telefonnummeret 7777 som alle reportere nå skal bruke om de tilfeldigvis på jobb med noe annet, kommer over en nyhet.

– Alle skal ringe til ett sted, enten man kommer fra nett, TV eller radio.

Det var gjennom 7777 at nrk.no først fikk vite at regjeringspartiene var ferdige med Soria Moria 2 og at dette ville bli presentert dagen etter for folket.

Så grepet er løpende og økende rendyrking av de enkelte kanalene for å styrke dem, samtidig vil en ON-gruppe løfte fram egensaker, og samtidig skal alle nyheter som fanges opp, meldes inn til én instans, 7777.

Hva tenker så nyhetsredaktør Gelius om påstanden om at flerkanalpublisering kombinert med kutt i redaksjonelle ressurser gir dårligere redaksjonelt produkt?

– Jeg tror påstanden har noe i seg når vi ser på noen av våre konkurrenter. Det gjelder ikke for NRK med sine rammebetingelser i lisensen. Men vi ser at TV Norge legger ned nyhetene, at noe skjer i TV2, store kutt og slutt på program som Dokument 2 og Tabloid.  Når det gjelder avisene, synes jeg å se at de redaksjonelle produktene oftere er dårlige, løssalgsavisene Dagbladet og VG blir altfor like. Forsidene appellerer ikke, forteller ikke noe viktig.

Når det gjelder egensatsing, mener Jon Gelius bestemt at NRK nå har bestemte, definerte mål.

– Vi skal klare å nå tre av fire brukere også i 2010. Det er en klar målsetting. Ved siden av godt nyhetsutbud skal NRK fortsatt være gode på underholdning, sport og breddeidrett. Men konkurransen er spisset og hardere.

– NRK må gjenskape flere av de gode historiefortellerne, de som behersket de enkelte medier. Nå får vi i stedet mange halvgode journalister, slik man blir når man masseproduserer – et resultat av innsparinger og stort arbeidspresse kan føre til forringet journalistikk. Her ligger et potensiale. Vi må spisse kompetansen i forhold til fortelling i de enkelte kanaler, dyrke de virkelige gode fortellerne. Jeg er optimist, sier Jon Gelius.

”Ett NRK for publikum”

Hvordan ser de tillitsvalgte på situasjonen, er virkelighetsbildet det samme som hos ledelsen. Har krisen i mediebransjen påvirket NRK?

– NRK hadde krisen før de andre mediehusene, sier Sidsel Avlund, rådgiver for NRKs Journalistlag på Marienlyst i Oslo.

– Vi fikk den før finanskrisen, som ikke rammet NRK slik mange andre mediehus har opplevd det. Budsjettet har vært trange, og det har vært gjennomført store innsparinger. I 2001 ble 200 årsverk borte, i 2007 hadde vi første runde med sluttpakker og gavepensjon, nå i 2009 kom en enda bedre gavepensjon med tilbud til de fra 62 år og oppover. Denne runden ble avsluttet 1. Juli 2009. Da ble det borte ca 80 stillinger.

I sum er situasjonen denne: NRK hadde pr august 2009  3467 årsverk, som er 42 beregnende årsverk færre enn i august 2008 og ca 200 beregnende årsverk færre enn fra toppen av antall årsverk i okt/nov 2007.  Det er i dag om lag 1900 redaksjonelle medarbeidere i NRK.

Sidsel Avlund slutter seg til det bildet nyhetsredaktør Jon Gelius tegnet av dagens NRK.

– Publikumsutviklingen viser at folk ser mer på TV. Radioen har slitt mye mer. Ja, når finanskrisen råker, synes det som om folk ser langt mer på TV!

Når det gjelder økonomien, er Avlunds holdning også som Gelius:

– Lisensen setter NRK i en heldig situasjon. Vi rammet ikke direkte som mange andre. Det at NRK nå har vært sparsommelige på forhånd, er en styrke. Vi er mange som er glade for at vi jobber i NRK. Etter denne beinharde kuren med nedskjæringer, er det faktisk fortsatt ansettelsesstopp i NRK.

Når det gjelder debatten om reklame og annonser på nrk.no er holdningen fra NRKs Journalistlag negativ overfor slike annonseinntekter.

– Landsmøtet i Norsk Journalistlag ønsker ikke annonser i nrk.no, og det er også holdningen til NRKs Journalistlag. Men da trenger NRK å få inn disse pengene på annen måte, altså få en økt lisens som tilsvarer det NRK nå får inn på reklame på nettet.

Opplever de tillitsvalgte at mediehuset NRK generelt har blitt tettere integrert i løpet av det siste året?

– Ja, mener Sidsel Avlund.

– Gjennom slagordet ”Ett NRK for publikum” fra 2008 er NRK omorganisert med virkning fra 1.mars 2009. Før var NRK organisert i NYDI (nyheter og distrikt), Program Oslo, Ressurs, Kringkaster og Sami om jeg husker rett. Nå er NRK organisert slik: Marienlystdivisjonen, Distriktsdivisjonen, Teknologidivisjonen, Kringkasting og Sami Radio. Vi vet jo ennå ikke helt hvordan dette vil virke, om det på lengre sikt blir en vellykket omorganisering. Men vi er fornøyd nå, så kort tid etter omorganiseringen. Fagforeningene har vært og er representert i alle omorganiseringsgrupper i huset, det skaper en legitimitet i omorganiseringen. Vi synes vi har god kontakt med toppledelsen i NRK. Og nåværende ledelse gir uttrykk for at den synes det er viktig å samarbeide med fagforeningene.

Sidsel Avlund, rådgiver i NRKs Journalistlag, er selv fotograf og har en klar oppfatning på spørsmål om NRKs journalister er mer utegående enn før, eller ikke.

– Jeg mener bestemt at i løpet av de siste 5-10 årene så har journalistene blitt værende mer inne enn før. Svært mange jobber med å publisere. Arbeider man med fjernsyn, må man ut for å få bilder, det er særegent ved TV-mediet. Ting blir ikke så bra om du ikke møter folk, alle intervjuansiktene ansikt til ansikt. Jeg mener man bare unntaksvis skal gjøre intervjuer på telefon. Det er uttalt i NRK nå: Vi bør komme oss ut. Det synes jeg er positivt.

Utnytte kompetansen

Ser NRKJ behov for nye funksjoner og roller i redaksjonen?

– Flest mulig journalister! svarer Sidsel Avlund. I stedet for nye funksjoner og roller, synes jeg det må være viktig å utnytte potensialet til de forskjellige journalistene. NRK kan bli flinkere til å nytte og knytte ressurser sammen på tvers i huset. NRK har MYE kompetanse inne, og vi må jobbe for å utnytte dette videre til det journalistene virkelig er gode på. Målet er jo å bedre journalistikken både i radio, på TV og på nettet. Konkurrentene til NRK er mer én-mediale enn oss.

Hva mener så NRKs Journalistlag om hva som bør være NRKs viktigste satsingsområde framover? – Godt samarbeid, svarer Sidsel Avlund.

– Godt samarbeid i en stor organisasjon krever at vi bedre utnytter samarbeidspotensialet, får mer ut av det. Samarbeidet har bedret seg betydelig både innad i organisasjonen, mellom redaksjonelle medarbeider. Og – det er i dag et langt bedre samarbeid mellom toppledelse og fagforeningene. Vi er der NRK bør være! sier Sidsel Avlund.

(gh)

Integrasjonsutvikling: NRK Nyheter
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset			Ja
Felles flermedial strategi			Ja
Samlokalisering av kanaler			Ja
Felles møter og planlegging for kanalene			Ja
Felles desk			Delvis
Felles nyhetsleder /kanaldirigent			Nei
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene			Nei
Medarbeidere jobber for flere kanaler			Ja
Kanalsamarbeid på enkeltsaker			Ja
Felles evaluering			Ja
Felles kjøreregler for publisering			Ja
Krysspromotering			Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene			Delvis
NB! NRK Nyheter var ikke med i undersøkelsen 2007 og 2009. Data for de to årene foreligger derfor ikke.	2007	2008	2009