Bergens Tidende: Papir og nett mer atskilt

Bergens Tidende ønsker større eksklusivitet både på nett og papir.
– Vi har tatt konsekvensen av at vi erfarte en kannibalisering, sier nyhetsredaktør Gard Steiro.

Det har skjedd mye i Bergens Tidende siden Mediehusrapporten 2008. Først og fremst er den ambisiøse tv-satsingen en saga blott; btv er nedlagt, og BT satser nå utelukkende på web-tv.

I tillegg er arbeidsdelingen mellom papir og nett blitt tydeligere og mer rendyrket. I saker som begge kanaler skal ha, jobbes det tett mellom papir og nett. Men i de mange sakene som er eksklusive for kanalene, jobber papir og nett mer for seg selv. De felles redaksjonsmøtene starter nå alltid med nettet, og følges så opp med papiravisen.

– Nettet blir stadig mer drivkraften i nyhetsarbeidet, sier Gard Steiro.

– Nettet har fått mye høyere egenproduksjon og setter i større grad sin egen dagsorden. Det holdes egne idémøter for nett, og også organisk er papir og nett mer atskilt enn før, forteller nyhetsredaktøren.

– Alle hendelsesnyheter skal fortsatt først ut på nett, men vi har innsett at nettet er noe mye mer og byr på store muligheter og faglige utfordringer. Vi ønsker å lage egne radaksjonelle rigger på nett, slik vi tidligere bare gjorde på papir, sier han.

Forutsetningen for å dyrke kanalenes egenart på denne måten, er at samarbeidet om saker er blitt mye bedre.

–Viljen til flerkanalsamarbeid er betydelig større enn tidligere, sier Steiro.

Ubrukt potensial i web-tv

-Vi oppnådde aldri de seertallene vi ønsket for btv. Markedet vokste ikke som forventet, sier nyhetsredaktør Gard Steiro. Det har vært en diskusjon i ettertid om hva som gikk galt, og Steiro spør seg om man kanskje satset for tungt på magasiner og heller burde holdt seg til nyheter. I dag ser han et stort potensial i web-tv.

– Dette potensialet har vi ikke tatt ut, og da snakker jeg også om annonser, sier han. På web-tv vil BT satse på hendelsesnyheter – både egne nyheter og større fellesnyheter. Man vil utnytte muligheten for å sende realtime i mye større grad, for der har web-tv en stor styrke.

I tillegg skal det satses på reportasjestoff og rapportering fra større arrangementer, for eksempel innenfor kulturfeltet.

– Vi eksperimenterer med formene, for vi har bygget opp et stort og kompetent miljø rundt web-tv.  10 medarbeidere fra gamle btv er flyttet over, de fleste er VJ’er, men også noen tv-reportere.

Klubbleder Arild Berg Karlsen bekrefter denne dreiningen i det redaksjonelle fokus.

- Vi har merket en dramatisk endring etter at btv ble borte. Levende bilder er blitt viktigere for hele redaksjonen, sier han.

Mobil strategisk viktig

-Det er strategisk viktig å gi et tilbud også på mobilplattformen, men vi er usikre på mulighetene for inntjening på kort sikt, sier Gard Steiro. Redaksjonsledelsen følger utviklingen på iphone, og ser at mobilbruken endrer seg raskt. Tanken er å tilby lokalt innhold på mobil, være en lokal nisje i mobilmarkedet. For eksempel kan mobilen egne seg godt til å følge fotballklubben Brann på tett hold. Utover høsten i år vil BT satse flere ressurser på dette. Man har ansatt en ny utviklingssjef, og mobilsatsingen blir en del av hennes ansvar.

Inntektene svikter

Også BT merker sviktende inntekter, både for papir og nett.

– Krisen har truffet oss som alle andre, og nokså tungt, sier Steiro. Det er først og fremst annonseinntektene som svikter. Eiendomsannonser holder posisjonen best, men går noe ned. Nedgangen er størst for bil- og stillingsannonser. For papir var annonseinntektene for årets første sju måneder 28 prosent svakere enn for samme periode i fjor. I samme periode er nettets inntekter redusert med 36 prosent.

– Totalt opplevde vi at inntektene i årets sju første måneder var 90 millioner kroner lavere enn for samme periode i 2008, sier Steiro.

Krisen rammer

BT har satt i verk et program for kostnadskutt fram til 2012. Allerede har man kuttet dypt i for eksempel overtidsbruk og reisebudsjett. En sluttpakkerunde med gavepensjoner er gjennomført uten oppsigelser.

– Alt dette rammer redaksjonen tungt, sier Gard Steiro. I 2012 vil det være minst 50 færre i redaksjonen enn i 2008. Man har utformet en ny og mer nøktern prognose for inntekter.

–Hvis den sprekker, må det ytterligere kutt til, sier Steiro.

-Redaksjonsklubben oppfatter kuttene som dramatiske, sier klubbleder Arild Berg Karlsen. Da BT fikk ny ledelse ved siste årsskifte, forsto man at krisen bare ble dypere og dypere. Fra februar 2008 har klubbene vært aktivt med, og sørget blant annet for at nedbemanningsprosessen ble utvidet fra to til tre år. Klubben har også gått med på å si fra seg retten til  lokale lønnsforhandlinger i 2010, mot at eierne gikk med på ikke å ta ut utbytte i 2008. Også lederlønningene skal stå stille i 2010. Slik sett har ledelse og klubb en felles fortsåelse av krisen. Klubben har stilt seg bak sluttpakker og overgang til AFP.

Redaksjonsledelsen satser på mange fronter for at redaksjonen skal arbeide mer rasjonelt og dermed få ned utgiftene. Man kutter på desken og i sideproduksjonen. For å få dette til, tar man i bruk nye verktøy for malstyring. En større del av produksjonen flyttes til dagtid.

– Mye av dette er også en strategisk satsing, og ikke bare styrt av krisen, sier Gard Steiro.

Men han medgir at krisen gjør endringene mer resolutte.

– Uten denne ekstraordinære situasjonen ville vi ha brukt lenger tid på gjennomføringen, tror han.

Generelt brukes det for mye ressurser på produksjon og etterarbeid.

– Heldigvis er det stor endringsvilje i redaksjonen, sier Steiro.

Må gå i pluss

Eiernes krav til avkastning har vært et sentralt tema i BT. Mange er spent på hvordan de vil forholdes seg nå, etter at de frasa seg utbytte i 2008. – Det blir jo lite å kreve, selv om vi skulle klare et lite overskudd. Da må de begynne å spise av egenkapitalen, og det vil jeg i det lengste tro er utelukket, sier Arild Berg Karlsen. Med Schibsted som hovedaksjonær håper han på fornuftige løsninger.

– Klubbene i Schibsted, og særlig innenfor Media-Norge, jobber tett sammen, så vi kommer til å være aktive, sier han.

-Mediehuset må gå i pluss, det er ingen diskusjon om det, sier nyhetsredaktør Steiro.

– Vi drev i minus noen måneder i vår, og det kan vi ikke fortsette med. Eierne forutsetter at vi har en solid driftsmargin. Vi har levd på en robust økonomi fra tidligere år, men den tiden er over. Nå må vi tjene penger, sier Steiro.

Styrket flermedialitet

Ifølge nyhetsredaktør Gard Steiro er flere medarbeidere blitt flermediale det siste året. Fortsatt er det 20 – 30 prosent som leverer saker bare til en kanal. Etter at btv forsvant, leverer medarbeiderne nå stort sett bare ferdige saker, ikke råstoff til videre produksjon. Et økende antall, omtrent halvparten, leverer ferdig versjonerte saker til flere kanaler, både parallelt og ikke parallelt.

Nyhetsredaktøren sier at denne utviklingen er helt i tråd med målsettingen. Journalistene må beherske begge kanaler, og ledelsen vil gi alle medarbeidere opplæring i bruk av publiseringsverktøy for nett. Det anses som like viktig som at alle behersker det for papir.

- Men sakens karakter og kanalens behov er viktigst for hvordan vi jobber. Web-tv er for eksempel ganske spesialisert og krever medarbeidere som behersker det mediet. Kanalene blir stadig mer ulike, og det betyr at vi også må ha medarbeidere som er ganske kanalspesifikke i sin kunnskap, sier han.

Flere jobber inne

-Totalt jobber flere medarbeidere inne i redaksjonen i dag, sier Gard Steiro. Nettmiljøet er mye ute, men papirjournalistene sitter mer inne og driver med kildearbeid, sier redaktøren

Klubbleder er ikke like sikker på det.

- Jeg tror ikke forskjellen er så stor, men vi er fortsatt altfor mye inne, slik vi har vært i mange år, sier Arild Berg Karlsen.

Økt teamarbeid

Teamarbeid på tvers av kanalene er mer utbredt enn tidligere.

– Ja, helt klart. Særlig i større saker legger vi en felles strategi i forkant, og nettet er mer aktive samarbeidspartnere enn før, sier nyhetsredaktør Steiro.

Klubblederen bekrefter dette.

– Både kvalitet og kvalitetssikring er tidkrevende, og det fører i seg selv til mer teamarbeid, sier han. Men han understreker at økende grad av teamarbeid også er en ønsket utvikling.

Nye funksjoner

Det er ifølge Gard Steiro behov for å se med friske øyne på en del sentrale funksjoner. Nyhetsleder for nett har vært sidestilt med nyhetsleder for papir, og her må det etter nyhetsredaktørens mening gjøres noen grep som følge av nettes ledede rolle i nyhetsarbeidet.

- Den som styrer nettet må få større påvirkning på papir, sier han.

Han er også moden for å se nærmere på kanaldirigentrollen, som han oppfatter som særdeles krevende.

– Kanaldirigeringen bør i større grad ligge hos nyhetslederne. Også journalistene kan i større utstrekning gjøre sine egne kanalvalg, sier Steiro.

Behov for ny kompetanse

BT har ifølge nyhetsredaktør Steiro behov for å styrke kompetansen særlig på tre områder: For det første på utviklingssiden, særlig programmering og grafikk for nett. Dessuten trenger man mer spesialisert kompetanse på undersøkende journalistikk, i begge kanaler.

– Vi ønsker flere graveprosjekter og egenutviklede nyheter både på nett og papir, sier Steiro.

For det tredje hadde redaksjonen sterkt behov for kompetanse på levende bilder, og har allerede ansatt en ny leder med tv-bakgrunn.

- Vi merker at arbeidet er blitt mer målrettet, sier Gard Steiro.

Lite dobbeltpublisering

Langt færre saker enn før blir dobbeltpublisert i de to kanalene.

– Ikke flere enn fem saker daglig, tror Steiro.

Også klubbleder bekrefter at det blir stadig mindre dobbeltpublisering. Han støtter at de to kanalene skal utvikle hver sin profil, men samtidig er han bekymret for at papiravisen endrer karakter for raskt.

– BT leses i stor grad av eldre lesere, og de forventer at også papiravisen skal følge døgnet med hendelsesnyheter, sier han.

Det er først og fremst reporterne selv som har ansvaret for å versjonere saker som dobbeltproduseres. I sjeldne tilfelle foretar nyhetslederne kanaltilpassing.

Satsing på nett

Det satses for tiden mye på å utvikle nettjournalistikken, særlig i dybden.

– Nett er et helt eget fag, og vi er for lite flinke med presentasjon, levende bilder og grafikk, sier Gard Steiro .

Derfor gjelder det å ikke gi medarbeiderne for mange funksjoner på en gang. Samme person kan ikke være like god på alt. Det er forskjell på å være en god reporter og å være god på nettpresentasjon, understreker han.

For å gjøre nettavisen bedre, satses det nå for eksempel på debatt, der et nytt prosjekt starter nå i høst. Interaktiviteten på nett skal i det hele tatt bygges ut. Dessuten gjøres det mye for å komme videre med levende bilder.

Behov for produktutvikling

Mye må gjøres for å utvikle de redaksjonelle produktene, og det må skje fort, understreker nyhetsredaktøren.

– På papir må vi arbeide med bakgrunn, innsikt, forklaringer, men først og fremst må vi få fart på egenproduserte nyheter, sier han.

– På nettet må vi være modigere og raskt ute med å utvikle nye fortellerteknikker. Vi skal plassere skrivende journalister i fotomiljøet for å arbeide med bildefortellinger. Vi overfører også noen ressurser fra foto til grafikk, sier Steiro.

Også klubblederen  ser behovet nettutvikling, både redaksjonelt og markedsmessig.

– Det er også viktig at vi bruker penger på videreutdanning. Vi har mange dyktige, unge mennesker som strenger påfyll, sier Berg Karlsen. Tendensen er dessverre den motsatte av det ønskelige – på grunn av sparing sendes færre på kurs.

Bekymring for kvalitet

Man hører stadig uttrykt bekymring for at flerkanalpublisering kombinert med kutt i redaksjonelle ressurser vil føre til dårligere produkter. Til det sier Gard Steiro at det er en stor utfordring å kvalitetsutvikle både papir og nett samtidig som det nedbemannes i redaksjonen. Den nye mediesituasjonen krever større, og ikke dårligere kvalitet, så utfordringen må tas.

– Jeg tror en del av løsningen er å skape en klarere profil for papiravisen, med mindre hendelser og mer bakgrunn. Det vil gi avisen en nødvendig kvalitetsheving, sier han.

-Vi deler bekymringen for at kvaliteten skal bli dårligere, sier klubbleder Arild Berg Karlsen.

– Store kutt må få konsekvenser. Vi må løpe fortere, samtidig som kvalitetskravene skjerpes. Det regnestykket går ikke opp, sier han. Redaksjonsklubben har satt ned et eget mediepolitisk utvalg som er i gang med å kartlegge hvilke virkninger innsparingene har på det journalistiske produktet.

– Vi skal vurdere om vi er i stand til å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, sier han.

Klarere profil

Det viktigste satsingsområdet i året som kommer, blir ifølge nyhetsredaktøren å skape en klarere regional profil for mediehuset. Prioriteringene må bli tydeligere, publikum må merke at BT er nyhetsledende på Vestlandet.

– Vi møter konkurranse fra alle hold og kan ikke vinne alle krigene. Vi må velge å satse der hvor vi kan være best, sier Steiro.

-Vi må satse på kvalitet i papiravisen, slik at den blir solgt og lest. Det er fortsatt det viktigste, for det er der inntektene ligger, sier klubbleder Arild Berg Karlsen.

(jbk)

Publikumstall for mediehuset  Bergens Tidende

Avisopplag

2006: 87.076

2007: 87.668

2008: 85.826

Bt.no – unike brukere (snitt pr uke)

2006: 242.000

2007: 301.700

2008: 332.000

2009: 352.000 (første halvår)

Integrasjonsprofil

Integrasjonsutvikling: Bergens Tidende
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Ja	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	Ja	Ja	ja
Felles møter og planlegging for kanalene	Ja	Ja	Ja
Felles desk	Ja	Ja	ja
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	Ja	ja	ja
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	Ja	Ja	Delvis
Medarbeidere jobber for flere kanaler	Ja	Ja	ja
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	Ja	Ja	ja
Felles evaluering	Ja	ja	ja
Felles kjøreregler for publisering	Ja	Ja	ja
Krysspromotering	Ja	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	Delvis
	2007	2008	2009