Drammens tidende: Kutt, kompetanse og publikumsdialog

DT har lagt ned tv-kanalen, kuttet søndagsutgaven, lagt om lørdagen på papir og satser på nyskaping og kompetanseheving. Annonseinntektene har sviktet mens mediehuset fortsatt leter etter den optimale måten å organisere kanalsamarbeidet på.

Også i Drammen har det siste året vært preget av annonsesvikt, opplagsnedgang og kutt. Det tydeligste kuttet kom i fjor høst da mediehuset, som et av de første, la ned den etersendte tv-kanalen og gikk over til bare nett-tv.  På papir har kuttene kommet i år. Avisa kommer ikke lenger ut på søndag, og lørdagsbilaget er blitt redusert til lørdagssider i hovedavisa. Mediehuset går fortsatt med overskudd.

Drammens Tidende har lenge slitt med opplagsnedgang. Den har vært større enn for andre aviser helt siden 2001. Ansvarlig redaktør Geir Arne Bore sier de i år ligger an til reduserer opplagsfallet i forhold til i fjor etter at de har bedre salgsapparat og distribusjon. I fjor mistet de 1800 abonnenter, i år har de mistet 1000 så langt. På nettet har det siste året sett langt bedre ut. Fra august i fjor til august i år har det vært en økning på om lag 40 prosent både for daglig bruk, ukentlig bruk og antall sesjoner.  I høst har de hatt ca 100.000 unike brukere i uka, mot 70.000 på samme tid i fjor.

Papir og nett er i ferd med å nærme seg hverandre i publikumsoppslutning, særlig på ukesbasis. De har 110.000 lesere pr uke i følge Forbruker og media og 110.000 unike brukere. For daglig lesing er forskjellen større.

- Vi vil ha en større jamnstilling mellom de to kanalene. Forhåpentlig ved at vi klarer å bevare papirlesingen og doble den daglige bruken på nettet. Den klassiske forretningsmodellen for lokalaviser er å ha en dominerende posisjon i sitt nærområde. Det har vi på papir. På nett har vi ikke det. Vi er størst som leverandøren av lokalt innhold, men vi har ikke den dominerende posisjonen når det gjelder bruk, sier Bore

Nedbemanning, vakanser og kutt i produktene

Inntektsutviklingen i Drammens Tidende er lik markedet ellers. Dårlig. Fra august i fjor til i år har inntektene gått ned som i bransjen generelt. Da hjelper det lite på bunnlinja at inntektene fra nett øker, siden nivået der var lavt. Konsekvensene av å legge ned tv-kanalen var ikke så store, siden mediehuset allerede hadde lagt om til automatiserte sendinger i loop med lave produksjonskostnader.

Mediehuset har hatt to store kuttrunder det siste året. Den første kom i fjor høst da de la ned tv og kuttet fem prosent i bemanningen.  Allerede i de to første månedene i år så de at prognosene de hadde lagt ikke holdt.

– Da la vi en spareplan der vi kuttet, blant annet søndagsavisa forsvant og ved at vi har hatt en del vakanser.  Det er dramatisk å kutte i produktet på den måten. Men vi fikk en grei aksept i markedet siden vi beholdt de fleste redaksjonelle sidene fordelt på de andre dagene med og brukte dem på satsing på lokale nyheter. Endring fra lørdagsbilag fra et eget magasin til en del av avisa betyr en million i innsparing bare det. Så har vi nedbemannet og effektivisert, sier Bore.

I tillegg har de effektivisert desken, et arbeid som fortsetter. Et av de kommende grepene er innføring av malstyring.

Rent selskapsteknisk er det morselskapet Edda Media Buskerud som nedbemanner. Men siden selskapet har flere småaviser der det ikke finnes stillinger å kutte er det DT som må ta brorparten av kuttene. Det har likevel ikke ført til oppsigelser eller færre i nyhetsredaksjonen.

- Vi var forberedt på dette så vi hadde stillinger i bero. Vi kuttet i redaktørstillinger og ordnet det meste gjennom naturlig avgang og AFP.  Pr dags dato er det ikke færre i nyhetsredaksjonen, og det er flere på kultur, enn det var for ett til to år siden, sier Geir Arne Bore.

- Vi ser at vi har lykkes med grepene vi har gjort på nett og vi har et bedre grunnlag for å hente inn nettinntekter nå. Vi har hatt en litt over gjennomsnittlig økning. Vi må opp noen nivåer for at de skal bli veldig interessant for annonsørene. Om vi ikke hadde hatt denne veksten på nett hadde vi gjort veldig mye galt.

Konsesjonsrot og kraftig fall i radioinntekter

Mediehusets radiokanal har en svak posisjon blant lytterne generelt i befolkningen fordi den er rettet mot yngre aldersgrupper. Annonseinntektene har falt kraftig. Bore sier dessuten at alle komplikasjonene rundt konsesjonstildelingene på radio har gjort det ekstra vanskelig å drive kommersiell lokalradio.

- Radio har hatt et kraftig fall i inntekt. Så kraftig at det er bekymringsverdi. I usikre tider svikter annonsørene lokalradio. I tillegg har det vært en, for å si det forsiktig, uklar situasjon knyttet til konsesjonen som har gjort det vanskelig for oss i markedet. Jeg tror Trond Giske har gjort et effektivt stunt for å ta livet av norsk kommersiell lokalradio gjennom de usikkerhetene som er skapt og mangelen på klarer rammer i et marked som har stupt. Det er verst tenkelig tidspunkt å rote som de har gjort. Det er vanskelig å planlegge framtiden og investeringer når du blir sittende i en halvannet år lang prosess for å få konsesjon. Dette er virkelig galskap, sier Bore.

Mediehuset har ikke satset særlig på mobile plattformer ennå:

- Vi har en grei mobil plattform, men den er underutviklet. Vi har gjort så mange andre omlegginger at vi ikke har hatt fokus på mobil. Det gjenspeiler nok både vår egen og konsernets strategi. Her synes jeg andre mediehus har fanget opp trendene i større grad enn oss. Dette må vi jobbe mer med. Vi har greie sider og ok innhold, men det bærer preg av å være noen år gammelt. Vi har ikke noe genuint mobilt innhold.

Både integrasjonstrend og kanalspesialisering

På spørsmål om mediehuset er blitt tettere integrert i løpet av året, svarer redaktøren både ja og nei:

- Hovedmålet å skape interessant innhold tilpasset hver kanal i et flermedialt samspill. Da må vi ha spisskompetanse på hvert medium. Det finnes miljøer vi ikke skal integrere, som avisdesken og papirdesken. Når det er sagt sitter de to meter fra hverandre og samarbeider tett. Spesielt på kvelden er det nært samarbeid mellom vaktsjef for papir og forsideredigereren.

Samtidig ønsker han å integrere redaksjonen ellers tettere. Flere avdelingene ble integrert i fjor høst og vinter, og flere reportere leverer til flere kanaler enn før, mens redaksjonen det siste halvåret har konsentrert seg om å lage spesialisert nettdesk:

- Det har vært en ambisjon for oss å få et bra flermedialt samspill i alle redaksjoner, men det er ikke alle ambisjonene vi har nådd, sier Bore. En av ambisjonene de har fått til er at all produktutvikling og alt prosjektarbeid skal være flermedialt. I tillegg skal det samordne redaksjon og marked. Det skal alltid være folk med både digital kompetanse og aviskompetanse med i planleggingen.

Årets valgdekning er et eksempel: Det daglige arbeidet ble gjort av to reportere fra nyhetsavdelingen, en fra digitaldesken og politisk redaktør. Så kom det inn flere krefter i gjennomføringen av større prosjekter som folkemøter og valgnatten.

- Det var et solid løft for oss. Vi har overført folkemøter direkte og via coveritlive, hadde mye dialog med publikum underveis, og politikerne blogget og tvitret direkte på nettsiden. Alle store ting som krever teamjobbing blir gjennomført på denne måten. Samtidig skulle jeg ønske at det ble jobbet mer som team på enkeltsaker. Der er vi ikke i mål. Men vi ser at det siste halvåret fungerer det bedre og bedre, sier Bore.

Et annet integrasjonsspørsmål han ikke har funnet det endelige svaret på er hvor det flermediale ansvaret skal ligge i nyhetsledelsen.

- Skal de ligge på nyhetsleder eller nettansvarlig? Jeg er redd for er parallelle løp, at en nyhetsleder starter en sak og så kommer multimediedirigent som tar over uten at de klarer å være samkjørte. Da ender det i kaos. Samtidig er DT en så stor lokalavis med så stor nyhetsproduksjon at det er utopisk å tro at én nyhetsleder skal ha personalansvar for alle, følge alle saker og tenke flermedial utvikling til alle kanaler. Vi har prøvd å spre det mellom to. Vi drar erfaringene av det nå og prøver å lete etter den beste modellen, sier Bore.

Selv om redaksjonen er integrert, er Norsk journalistlag i Drammens Tidende fortsatt delt i en papir- og en digitalklubb. Dette er en levning fra da mediehuset var delt i to selskaper.  En av årsakene var at medlemmene tilhørte to forskjellige tariffområder ved sammenslåingen. De har planer om å slå seg sammen, men de må bli enige om noen formaliteter rundt lønn og tillegg først.

Nestleder i papiravisklubben, Marianne Heimdal, mener samarbeidet mellom kanaler er blitt bedre det siste året, men at det ikke er så bra som hun forventer av et mediehus.

- Det er langt igjen til vi har det samarbeidet vi skulle i praksis. Det er ikke bare hvordan lederne legger opp til det. Det handler om oss som jobber også. Vi styres av gammel vane.

Hun mener det er for mye opp til den enkeltes initiativ:

- Vår klubb har i flere år etterlyst en mediedirigent. En som tar tak og går inn og styrer hvilke saker som skal publiseres hvor og hvordan.  Det ansvaret ligger hos nyhetsleder nå, men det er et ansvar i tillegg til alt annet. Vi ville gjerne hatt én person som bare gjort det. En person som kunne si at den saken publiserer vi først på nett, så bygger vi den ut til avis og har radioinnslag i morgen tidlig. En som hadde full oversikt.   Svaret fra ledelsen er at nyhetslederen gjør dette, men det har de ikke kapasitet til.

Leder av digitalklubben, Alexander Jansen, er enig i at samarbeidet er tettere nå:

- Det har vært en løpende positiv utvikling. Alle deler blir bedre integrert. Både mellom de ulike digitalkanalene og med avisa for øvrig.

Organisasjon og strategiutvikling

Mediehuset har vært gjennom både separasjon og integrasjon de siste årene. I mediehusundersøkelsen 2007 ble DT kategorisert som et separert mediehus, mens de i fjor ble kategorisert som et konvergent mediehus. Da Bore overtok som redaktør var mediehuset delt i to AS-er, DT og DT Nye medier, som ble slått sammen igjen. De som kom fra Nye medier og nå jobber på digitaldesken jobber mer inne nå enn før på grunn av endrede arbeidsoppgaver, som i hovedsak handler om desking og tilrettelegging av stoff for nett og radio, samt overvåking av digitale kilder som har betydning for vårt område, sosiale medier og andre kilder.

Lederstrukturen må også sikre innovasjon og produktutvikling. Spørsmålet er hvordan det skal organiseres:

- Jeg tror utviklingsansvaret må ligge i den operative linja for at det ikke skal havne på et sidespor i forhold til driften. Samtidig har vi valgt å ha to linjer. Den digitale med en redaktør som har ansvar for driften og utviklingen av de kanalene, og en nyhetslinje som leder det daglige nyhetsarbeidet i alle kanaler, samt drift og utvikling på papir. Delingen skaper noen fordeler og litt kluss.  Men om alt skulle gått gjennom nyhetsredaktøren må du ha et overmenneske med veldig mange fokus, eller en redaktør som ikke er så operativ som ønskelig, sier Bore.

Et annet organisatorisk grep er at papirproduksjonen legges om til en mye tyngre malstyring. Det påvirker eksisterende stillinger og gjør at desken må ha en dagfunksjon som har oversikt hvilke saker som er planlagt til hvilke flater i avisa og hvilke maler de skal bruke, opplyser Bore.

Redaksjonsledelsen jobber nå med en ny strategi som ennå ikke er vedtatt. Den har to hovedområder.

- En: Vi må styrke relasjonen til lesere og brukere gjennom å styrke oss i forhold til lokaldekning, troverdighet, profil og andre nøkkelfaktorer. Det er den beste oppskriften for å bevare papiravisens posisjon. To: Vi må vokse på nett for å få den samme dominerende posisjonen som på papir, og bli nummer én i daglig bruk i området. Det betyr å doble den daglige oppslutningen, sier Bore.

For å oppnå dette har mediehuset fire hovedmål

1)      Å styrke relasjonen gjennom økt troverdighet og tydelig posisjonering i lokalmiljøene som en positiv medspiller..

2)      Styrke lokalfokuset. Mediehuset skal være først og best på lokale nyheter fra hele regionen.

3)      Skape et interessant innhold for hver enkelt kanal i et godt flermedialt samspill.

4) Dyrke dialog med leserne og styrke posisjon som møteplass for blant annet samfunnsdebatt.

Dobbeltpublisering

Mediehuset jobber med å finne den beste modellen for hva de presenterer på nett og papir samtidig. Fram til for ett år siden ble daglig om lag 10-12 saker sampublisert. Det har de gått bort fra nå. Nå er det fem-seks saker fra morgenene, men flere legges på nett ut over dagen:

- Det er to årsaker til det. En: Det funker ikke på nett. Det er ikke alle saker i en papiravis som det er interesse for å lese på nett. Dessuten fortrengte de sampublisert sakene nye aktuelle hendelser i for stor grad om morgenen. To: Uttrykk på papir og nett ble for likt om morgenen. Vi klarte ikke å videreutvikle alle sakene på nett og gjøre dem interessante nok. Vi sluttet ikke bare for å spare papiravisa, men fordi det i liten grad ble lest. Det er bedre å videreutvikle en interessant toppsak enn å erstatte den med noe du har liggende fra dagen før bare for å få en ny sak på, sier Bore.

Marianne Heimdal mener dobbeltpublisering har skadet papiravisa:

- Vi har gjort feil i å legge nesten alle sakene våre rett ut på nett. Det har ikke vært noe behov for å abonnere på papiravisa siden man kan få alt gratis. Det får vi svi litt for nå. Vi har ikke klart å gjøre det til to utfyllende kanaler. Det endres nå, sier nestlederen i papiravisas redaksjonsklubb.

- Papirjournalistene er stort sett innholdsleverandører til nettet mens journalistene der bearbeider sakene våre, spisser dem litt, flytter litt på rekkefølgen, sånne ting.  Men de har nesten ingen egen journalistisk produksjon.  Det er en svakhet med modellen vi har. Det mener i det minste redaksjonsklubbens medlemmer, sier Heimdal.

Versjonering og verdiøking

Redaktøren er skeptisk til versjoneringstanken fordi det i et lokalt nyhetsbilde er grenser for hvor mange versjoner som finnes av en nyhet. Han mener saker i de forskjellige kanalene heller må supplere hverandre ved at kanalenes egenart benyttes best mulig enn at det lages helt forskjellige versjoner av samme sak.

I Drammens Tidende skal dette gjøres i tre forskjellige ledd.

1)      Under planlegging skal sakene forberedes slik at de kan publiseres best mulig i kanalene, for eksempel med video eller billedserie.

2)      Den enkelte avdelingsleder og reporter sørger for kanaltilpassning under selve arbeidet med saken.

3)      Digitaldesken ”verdiøker” saken for nett, og avisdesken samme for papir, ved å utstyre dem med diskusjoner, billedserier, video, grafikk, lenker, faktabokser osv.

Mediehuset er skeptisk til troen på at man kan lage forskjellige versjoner av samme nyhet for å sikre ulikt innhold i de to kanalene. Til det er ikke nyhetsbildet omfattende nok, og det er feil overfor de som bare bruker en kanal, sier Bore:

- En nyhet er en nyhet, så kan du gi den litt forskjellige uttrykk og attributter. Men du kan ikke holde igjen en fullverdig versjon av en sak fra en kanal selv om denne var tidlig ute med en foreløpig sak, sier Bore.

Kanalene supplerer hverandre ved at nett har hurtighet og dybde med lenking til andre kilder. Papirets gir en redigert allsidig pakke i et hendig format og at den har slagkraft som nettet ikke har. Dessuten er det fremdeles noe forskjell i publikumsdemografien mellom kanalene.

Stor vekt på kompetansetiltak

Mediehuset har holdt et flermedialt grunnkurs i 2009 for de fleste i redaksjonen. Det er en pakke med digital grunnkompetanse de mener alle trenger. Dessuten har digitaldesken fått spesialopplæring, blant annet i tittelskriving for nett og søkemotoroptimalisering.

- Vi vil ta hele redaksjonen et steg videre med digitalkompetanse. Og vi trenger et tilsvarende opplegg for å gjøre innhold interessant for avis. Det er viktig å stille større krav til hvilke verktøy og muligheter som den enkelte kan bruke for å gjøre stoffet interessant, sier Bore.

Bore mener det er like viktig med kompetanse som organisering for å få mediehuset til å fungere.

- En svakhet med mediehusundersøkelsen er at den vektlegger kompetanse for lite i forhold til organisering.  Organisering er viktig, men problemene løser seg lettere dersom vi har personer med den rette kompetansen. Vi kommer til å lete etter forskjellige organisasjonsmodeller, men det vi vet sikkert er at vi kommer til å trenge både grunnkompetanse og spisskompetanse blant de ansatte.

Kvalitet

Bore mener det overordnede redaksjonelle produktet klart blir bedre av at redaksjonen jobber integrert framfor separert.

- Jeg tror den redaksjonelle kompetansen for å dekke et spesialområde som krim, skole, helse, Øvre eller Nedre Eiker er vesentlig. Den svekkes ikke av at du publiserer på flere kanaler. Jeg tror den svekkes mer av at du setter et skott mellom de som jobber med samme stofftype i forskjellige kanaler. Da må du enten bygge opp dobbeltkompetanse eller så får du for lav kompetanse på stoffområdet i en av kanalene, sier Bore.

Han mener det er relativt enkelt å bygge opp kompetanse for flerkanalspublisering sammenlignet med å bygge opp kompetanse på fagområdene, sier Bore:

- Derfor har jeg en grunnleggende tro på flermedialt arbeid og organisering. Jeg får ikke flere klarer på feil og dårlig språk nå enn før. Tvert i mot. Men kutter du i den skrivende staben uten å gjøre noe som kan veie opp får det kvalitetskonsekvenser. Kutt er kutt, men du kan redusere konsekvensen av dem med effektivisering eller kompetanseheving.

Alexander Jansen sier at nettredaksjonen har fått bedre grep om flerkanalspublisering det siste året. Han mener det gjør at kvaliteten ikke har litt så mye av kuttene som han fryktet:

- Det er ikke til å stikke under en stol at kvaliteten blir dårligere av kutt.  Samtidig føler jeg vi har utviklet oss mye i løpet av det siste året og at flerkanalspubliseringen har kommet et langt stykke videre. Vi er blitt flinkere til å tilpasse stoffet til de enkelte kanalene. Men vi skulle jo gjerne heller hatt investeringer enn kutt.

Som følge av kuttene må hver enkelt ansatt på digitaldesken utføre flere oppgaver.

- Da sier det seg selv at det blir mindre tid til hver enkelt arbeidsoppgave. Kvaliteten vil jo bli skadelidende.  Men den enkelte er fortsatt interessert i å gjøre et best mulig arbeid og har samvittighet for det de driver med, så jeg vil ikke si at det journalistiske produktet har blitt skadelidende. Men det er arbeidsoppgaver vi ikke rekker. Vårt innspill til ledelsen har vært at vi må senke ambisjonsnivået på flere områder.  Målene om hvor mye vi skal vokse på nett har ikke blitt redusert. Med mindre bemanningen blir økt igjen klarer ikke vi å innfri de ambisjonene ledelsen har satt, sier Alexander Jansen.

Marianne Heimdal sier mer stress og mindre tid til enkeltsaker preger papiravisjournalistenes hverdag etter kuttene:

- At vi blir færre merker vi hver eneste dag. Når det sitter fire personer på morgenmøtet og skal lage avis. Og i tillegg skal du levere på flere plattformer så det er mer stress, som jeg tenker det er i alle mediehus nå.  Dette påvirker selvsagt journalistikken og kvaliteten på produktet. Vi synes ikke vi er nok mennesker til å lage det produktet det er lagt opp til at vi skal lage, sier Hun.

- Hvordan blir kvaliteten skadelidende?

- Ved at vi noen ganger ikke er nok folk til å gjøre de sakene vi mener vi bør gjøre ut fra den avisen vi er. At vi skal lage flere saker om dagen slik at du føler du kanskje ikke får tid nok til å gjøre det du skal.  Det går ut over idéskaping at du hele tiden flyr rundt og føler deg stressa.  Det går ut over humøret. Jeg tror ikke det er noe verre her enn andre steder. Men jeg har vært her i ni år og har ikke hatt den følelsen tidligere som jeg har nå, sier Heimdal.

Vil bli bedre på innovasjon og produktutvikling

DT-redaktøren mener mediehuset ikke ennå har fått til innovasjon og produktutvikling på et nivå som gir tro på at det er liv laga både på papir og nett, og at de har tiltro til a produktet er godt nok til å møte framtiden. Men han mener de er på rett vei:

- Redaksjoner er generelt ganske treige med produktutvikling. Du lager et kontinuerlig produkt. Du må bygge om skipet i fart. Dessuten er det en slags konsensuskultur og veldig ofte skal alt gjennom runde på runde innom mange forskjellige ledd.  Amerikanerne kaller det ”loop management”. Vi har forhåpentlig kommet litt i rett retning med raskere gjennomføring av utviklingsprosjekter, og gjøre endring om det ikke fungerer. Vi tror det skjer best i et flermedialt mediehus der også samarbeidet med markedsavdelingen fungerer godt. Da er det lettere å få til produkter som både er redaksjonelt interessante og interessante for annonsørene, sier Bore.

For å klare å vokse nok på nett mener han det i tillegg bør utvikles flere redaksjonelle produkter som genereres uten at journalister må lage alt innholdet fra bunnen av. Dette kan være brukergenerert innhold, aggregert innhold fra lokale kilder, eller databaserte produkter som for eksempel oversikten som ble lansert i valgkampen over hva de lokale stortingsrepresentantene får gjort på Stortinget.

Et viktig spørsmål for DT som Edda-avis er om den rent tekniske utviklingen av nettsiden skal skje lokalt eller i samlet konsernet:

– Fordel med konsentrasjon er at du får en helt annen kraft til å gjøre store endringer. Der har Edda og Apressen gjort mye rett tror jeg, mens Media Norge har en lang vei å gå, spesielt i de store grepene på design og layout. Vi har fått til mye i forhold til størrelsen på hver enkelt avis. Utfordringen er småskalainnovasjon i det daglige. Der har for eksempel vår lokalt eide nabo Budstikka fått til mye. Samtidig ser vi at de henger seg på Edda i de store endringene, sier Bore.

Alexander Jansen mener bedre lønn er en like viktig faktor som kompetanse i den videre utviklingen av mediehuset:

- Problemet har heller vært lønnsnivået. Folk har forsvunnet ut når de er blitt flinke nok til å få bedre betalt jobb andre steder.  Det er dessuten et problem at vi ikke får utnyttet den spesialkompetansen vi har. Folk føler at de ikke får brukt det de er utdannet til og i forhold til hva de er ansatt til. Man blir låst av arbeidsoppgavene i følge av nedbemanningen.

Marianne Heimdal ser den samme utviklingen. Hun mener mediehuset har fått en skjev aldersfordeling i staben:

- Vi ser at det de siste årene har vært ansatt billigst mulig. Det er ansatt folk med lav ansiennitet som vi så lærer opp. Det er sikkert lurt noen ganger, men vi sitter igjen med mange seniorer og mange unge, Mellom dem er det et gap. De med ti- femten års ansiennitet har forsvunnet. De har sluttet og fått bedre betalte jobber andre steder.  Det er folk som er veldig nyttige å ha for avisen.  Nå har vi mange unge som trenger mye coaching, som ikke er så selvstendige eller har særlig kildenett.  På den annen side har vi seniorene som har gjort sine ting bra i mange år, men kanskje ikke er så åpne for det nye.  Sjiktet mellom kunne bundet det hele sammen. Vi trenger alle tre gruppene.

(tsn)

Mediehuset Drammens Tidendes publikumstall

(MBL-tall)

Opplag papiravis

2006      –              42 322

2007     –           40 954

2008     –           39 121

Integrasjonsprofil

Integrasjonsutvikling: Drammens Tidende
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Nei	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	Delvis	Ja	Ja
Felles møter og planlegging for kanalene	Ja	Ja	Ja
Felles desk	Nei	Delsvis	Ja
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	Nei	Ja	Ja
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	Nei	Ja	Ja
Medarbeidere jobber for flere kanaler	Nei	Ja	Ja
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	Nei	Ja	Ja
Felles evaluering	Nei	Ja	Ja
Felles kjøreregler for publisering	Nei	Ja	Ja
Krysspromotering	Delvis	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	Ja
	2007	2008	2009