Avisa Nordland: Ønsker å verne papiravisen

Avisa Nordland holder litt igjen i integreringsprosessen. Redaksjonen øker bevisstheten om at papiravisen fortsatt er flaggskipet. Redaktørene ønsker å satse sterkere på eksklusive saker til papiravisen.

-Noen av våre flermediale intensjoner innhentes av den økonomiske virkeligheten, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen og redaktør Reidun Kjelling Nybø. Redaksjonen satser for tiden ikke så mye på nyutvikling, men er inne i en ”vedlikeholdsfase”.

– Vi er nok blitt mer proteksjonistiske i forhold til papiravisen, sier redaktørene. For det er fortsatt den som skaffer de største inntektene. Dermed kan man ikke si at det har skjedd noen ytterligere integrering siden Mediehusrapporten 2008. Snarere er situasjonen omtrent som for ett år siden, da konvergensgraden var høy ut fra alle kriterier, bortsett fra gruppestruktur på tvers av kanaler, der avishuset fortsatt bare delvis har avdelingsstruktur på tvers.

Også redaksjonsklubbens leder, Stein Sneve, betoner at finanskrisen har gitt et økt fokus på papiravisen. Nettjournalistene leverer i dag mye stoff til papir. Mange vaktordninger er overlatt til nettjournalistene, og tjenestene går begge veier.

–Slik sett er integreringen økende, sier Sneve, men påpeker at dette øker faren for mer likt stoff på nett og i avis.

Uviss framtid for ANtv

Gode seertall har hjulpet Avisa Nordland til å beholde og videreutvikle sin tv-kanal,  ANtv, gjennom et år da mange andre mediehus har lagt ned sine tv-tilbud og satset helt på web-tv.

–Vi har guts til å kjempe for tv fordi seertallene våre er på topp i norsk sammenheng, sier redaktørene. De mener at både nett og tv bidrar til å tegne bilde av et offensivt og helhetlig mediehus. Men samtidig hevder de at rammebetingelsene for tv-drift er ”håpløse”, og beklager at offentlige myndigheter ikke ser det som en oppgave å bidra til tv-mangfold.

Jan-Eirik Hanssen ønsker ikke vurdere hvorvidt ANtv vil overleve på sikt, for eksempel om fem år. –Nei, selv fem måneder er lang tid, sier Reidun Kjelling Nybø. Derimot er Hanssen sikker på at levende bilder vil få økt betydning og vil prege framtidens flermediale tilbud.

Oppsummert:

- Vi har en løpende vurdering av tv-virksomheten, sier redaktørene. – Men det er klart, føyer Kjelling Nybø til, – det skjer noe med oss mentalt når vi hører om alle de lokaltv-stasjonene som legges ned.

Mobiltelefon som leveringsplattform er ikke noe satsingsområde så langt. Innholdet hentes fra nettet, men man planlegger en tilpasset form for mobil. Innenfor A-pressen har AN nest størst trafikk på mobil (etter BA). Likevel er det så langt ingen inntektsmuligheter å spore. Det er først og fremst på konsernnivå det satses på å utvikle løsninger for mobil.

Fallende inntekter

Også mediehuset AN sliter med sviktende inntekter. For papir falt annonseinntektene med ti prosent fra i fjor til i år. Inntektene fra løssalget har økt litt, på grunn av hevet løssalgspris. Abonnementsinntektene er relativt stabile, men svakt fallende. Inntektene på nettet viser nedgang, spesielt samkjøringen på riksplan, mens det er mer stabilt lokalt. For tv er inntektene stabile, men små og langt under budsjett.

Avisa Nordland har hatt gode overskudd de siste årene og har dermed hatt noe å gå på. Men dersom man framskriver tallene for mars-april i år, vil det medføre underskudd i 2009. Det har derfor gjennom våren og sommeren vært arbeidet med et nytt kostnadsbudsjett, basert på justerte prognoser, som justerer det opprinnelig forventede overskuddet betydelig ned. Samtidig er det satt i verk en spareplan som skal spare seks millioner kroner. Nå i høst startet neste fase, som omfatter en ny og slanket organisasjon.

Klubbleder Stein Sneve forteller om en ”ekstrem oppmerksomhet om økonomi og inntjening”.

–Alt handler om å lage produkter som selger, sier han. Kriseforståelsen i redaksjonen er god, men alle spareprogrammene sliter på medarbeiderne. –Ostehøvelmetoden rammer alle, sier klubblederen.

Den gode publikumsutviklingen på nett og tv har hittil vært viktig for rammebetingelsene i mediehuset.

- Men akkurat nå er det den økonomiske utviklingen som er den store utfordringen. Også AN må bidra til konsernet, selv om eierne har halvert kravet til overskudd. Den anstrengte økonomiske situasjonen tvinger fram nye strukturer, og vi må innse at papir finansierer de andre kanalene, og ta konsekvensene av det, sier redaktørene.

Også klubbleder Stein Sneve understreker den gode publikumsutviklingen.

- Den totale oppslutningen om våre produkter er større enn noen gang tidligere. Problemet er bare at vi ikke klarer å ta det ut i inntekter, sier han. Selv om AN fortsatt har fokus på kvalitet, mener han det er klarere uttalt at alt redaksjonen satser på må ha en kommersiell effekt.

–Det satses for tiden bare på det som oppfattes som salgbar journalistikk, sier han

Flere er flermediale

I forhold til i fjor, er det enda flere journalister som er flermediale. Svært få eller ingen leverer kun saker til en kanal. Alle medarbeidere leverer ferdige saker til en kanal og råstoff til en annen. Alle leverer også versjonerte saker til flere kanaler, både parallelt og ikke parallelt. I hovedsak er denne utviklingen i tråd med målsettingen, men ifølge redaktørene er ett mål ennå ikke oppnådd.

– Nett og tv skulle levere levende bilder til hverandre. For å få til dette, trenger vi en større integrering mellom nett og tv, sier Jan-Eirik Hanssen.

Både ute og inne

Et mye omtalt spørsmål er hvorvidt den flermediale utviklingen fører til at journalistene arbeider mer inne på redaksjonen og mindre som utegående reportere. Her ser de to redaktørene ingen entydig tendens.

– Nett og tv er mye ute, mens papir er for mye inne og i nærområdet rundt avishuset. Det er ikke økonomien som hindrer medarbeidere i å dra ut, det er nok mer kultur og arbeidsformer, sier redaktørene.

Klubblederen mener at journalistene jobber mer inne enn før. Nettfolkene er riktig nok mer ute, særlig i helgene. Men avisjournalistene er definitivt mer inne. Klubblederen tror det skyldes at færre medarbeidere skal gjøre stadig mer, og det fører lett til mye telefonjournalistikk.

Teamarbeidet i redaksjonen er økende, også på tvers av kanaler.

– Ja, det holdes felles møter der kanalene samsnakker og organiserer team, både ute i felten og inne i redaksjonen, sier redaktørene.  Klubblederen sier det nok jobbes ”litt mer” i team, men at det er et sterkt ønske i redaksjonen å styrke teamarbeidet.

– Vi jobber i dag for spredt og tilfeldig. Klubben har tatt initiativ til å gjennomgå nyhetsledelsen kritisk, blant annet med tanke på å organisere mer arbeid i grupper, også ad hoc, sier Stein Sneve.

Nye funksjoner og ny kompetanse

-Når vi skal levere produktene med færre ressurser, oppstår det behov for å endre både roller og funksjoner. Det handler først og fremst om å skape størst mulig fleksibilitet, sier redaktørene, som åpner for å se kritisk på den mediedirigentrollen de fortsatt har.

– Det er ikke gitt at vi beholder modellen med mediedirigent, sier de.  De to ser også behovet for en planlegging på lengre sikt, som mediedirigenten ikke kan ivareta. Det har lett for å bli døgnet som blir målestokken, og det er for snevert.

– Vi er åpne for å se nærmere på hvordan vi skal organisere nyhetsledelsen best mulig, sier de to.

Her imøtekommer de redaksjonsklubben, som ser behov for en forenkling av ordningen med tre sidestilte nyhetsledere på skift.

- Tanken er god. Den fungerer kanskje for lederne, men ikke så godt for medarbeiderne, sier Stein Sneve. Også han savner kontinuitet og langsiktighet.

Redaksjonen trenger mer visuell kompetanse, særlig rettet mot levende bilder, sier redaktørene. Idealet om at alle skal gjøre alt er moderert. Man ser i dag behovet for mer kanalspesifikk kunnskap.

– Men vi er selvsagt fortsatt glad i folk som har bred kompetanse, sier de.

Fra klubbens side understrekes det at den økonomiske situasjonen har kuttet kraftig i alt som heter kompetanseutvikling.

– Ingen har vært på kurs i år, sier Stein Sneve. –Dette kan ikke fortsette neste år, for vi er en kunnskapsbedrift som hele tiden trenger faglig oppgradering, sier han.

Mindre dobbeltpublisering

Stadig færre saker går fra papir til nett. Fra den superlokale NærAvisa legges svært få saker ut på nett. Det er først og fremst b- og c-saker som dobbeltpubliseres, kanskje 10-20 saker i døgnet, anslår redaktørene. Helst skal sakene versjoneres, og redaktørene foretrekker at medarbeiderne gjør den jobben selv, da blir resultatet best, mener de. Om det ikke skjer, er det vaktsjef eller gruppeleder som foretar versjoneringen.

Dyrker kanalene

Måldokumentet ”Anifest” og den daglige loggen ligger til grunn for arbeidet med å rendyrke kanalene.

– Det holder fortsatt, sier redaktørene. Den flermediale loggen er blitt mer dynamisk og letter arbeidet. Men redaktørene innrømmer at loggføringen er variabel og kan være krevende å få til i en presset ressurssituasjon. De trekker fram at tv-gruppen er vital og har en god ledelse, som har medført at tv er knyttet enda tettere til helheten.

Det jobbes aktivt for å få kanalene til å supplere hverandre, særlig ved at de aktivt henviser til hverandre. Men det er nødvendig å ha fokus på dette hele tiden, ellers kan det dabbe av.

Behovet for innovasjon og produktutvikling er større enn noen gang før, men det er litt av en  utfordring å få det til i så tøffe tider, medgir de to redaktørene. Man skjeler hele tiden til nye inntektsmuligheter. AN har skapt nye produkter, mest på papir. Redaksjonen diskuterer løpende å utvikle nye bilag til papiravisen.

– Vi har klart å skape nye produkter som er nærmere leseren og som gir et bedre lesertilbud samtidig som de gir nye inntekstmuligheter i konkurranse med andre lokale aktører, sier Jan-Eirik Hanssen.

Man ønsker også å skape nye produkter på nettet, men det henger igjen sammen med å finne inntektsmuligheter på nett. I denne prosessen er det en god dialog mellom redaksjonsledelsen og forretningsavdelingen, med gjensidig respekt og forståelse, mener redaktørene.

-Produktutvikling bør primært være å skape nye produkter som er viktige for leserne, sier klubbleder Stein Sneve. – Men for å skape rom for redaksjonell produktutvikling må vi føre en daglig kamp for å kutte ut det som er uvesentlig, vi må innse at vi ikke kan gjøre alt, sier han.

Krisen endrer produktet

-Det gode med krisen er at den får oss til å tenke bedre, friskere og mer offensivt. Vi har i en periode kanskje hatt det for godt, og det fører ikke nødvendigvis til innovasjon, sier Jan-Eirik Hanssen og Reidun Kjelling Nybø. De medgir at det er umulig å lage det samme produktet når man kutter i bemanningen. Man må gjøre valg, være tydelig og velge bort og gå ned i volum. Alt dette gjør at produktet forandrer seg, sier redaktørene.

Klubbleder Stein Sneve mener at kutt gir dårligere produkter, men understreker at det ikke har noe med flermedialitet å gjøre.

–Alle journalister har noe å hente i å jobbe mer effektivt, men denne strategien har også sine begrensninger, sier Sneve.

Brems og gass!

-Det nytter ikke bare å bremse og kutte ensidig. Vi må gasse og bremse samtidig, sier Reidun Kjelling Nybø. De to redaktørene mener situasjonen gir unike muligheter til å innta nye posisjoner i forhold til publikum. Den viktigste satsingen er å styrke det relevante lokalstoffet og tilby det i en form som publikum vil betale for. Det blir viktig å komme i nær dialog med brukerne, som også kan bli innholdsleverandører på nettsidene.

– Det gjelder å få leserne til å gjøre en del av jobben, sier de. I denne sammenheng satser AN på å bygge ut Origo og intensivere det pågående kalenderprosjektet.

-Den viktigste satsingen nå er å bedre nyhetsorganiseringen. Der er det mye å hente, mener klubblederen. Han skjønner at fokuset på økonomi må være sterkt. A-pressen går dårlig, og dermed blir presset på AN ”voldsomt”. – Nå handler det mye om å overleve, sier Stein Sneve.

(jbk)

Publikumstall for mediehuset  Avisa Nordland

Avisopplag

2006: 24.207

2007: 23.959

2008: 23.716

An.no – unike brukere (snitt pr uke)

2006: 35.400

2007: 52.100

2008: 77.000

2009: 79.200 (første halvår)

ANtv – ukentlige seertall

Første kvartal 2006: 49 pst oppslutning

Første kvartal 2007: 49 pst oppslutning

Første kvartal 2008: 50 pst oppslutning

Første kvartal 2009: 46 pst oppslutning

Eksempel i reelle seertall (ukentlig)

Oktober 2006: 28.100

Oktober 2007: 31.900

Oktober 2008: 30.900

Integrasjonsprofil

Integrasjonsutvikling: Avisa Nordland
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Ja	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	delvis	Ja	ja
Felles møter og planlegging for kanalene	Ja	Ja	Ja
Felles desk	delvis	Ja	ja
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	ja	ja	ja
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	delvis	delvis	Delvis
Medarbeidere jobber for flere kanaler	ja	Ja	ja
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	ja	Ja	ja
Felles evaluering	ja	ja	ja
Felles kjøreregler for publisering	ja	Ja	ja
Krysspromotering	Ja	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	ja
	2007	2008	2009