Agderposten: Full satsing på papiravisa

Integrasjonen mellom nett og papir har bremset opp i Agderposten, og radio- og tv-stasjonene er mer satellitter i mediehuset enn for et år siden. – Vi er mindre et multimediehus nå, mener nyhetsredaktør Peer L. Andreassen. I økonomiske nedgangstider er det avisa som har vært prioritert framfor andre kanaler i mediehuset.

Nyhetsredaktøren i Agderposten er ikke overbevist om at det lokale multimediehuset er realistisk: – Jeg er usikker på om mindre mediehus er i stand til å levere gode medieprodukter i alle kanaler. Med begrensede ressurser er vi nødt til å prioritere, sier han. Prioriteringen har det siste året gått tydelig i favør av papiravisa i Agderposten. Det er der inntektene og det betalende publikumet befinner seg. Ifølge nyhetsredaktøren har mediehuset dermed tatt konsekvensene av de økonomiske realitetene. Avisa er mange ganger større enn nummer to-kanalen, agderposten.no, i publikumsoppslutning og enda mange ganger større i inntekter. Papiravisa tar inn nesten 20 kroner for hver krone nettet tjener.

- Når nedgangen kommer og ingen av de såkalte nye mediene gir oss pluss i kassa, så har det fått oss til å tenke oss litt om i forhold til hva vi bør prioritere og satse på. Det er avisa som bærer nettet og de andre kanalene økonomisk, sier Andreassen.

Skjært til beinet i TVA

Det har fått dramatiske konsekvenser for tv-satsingen i mediehuset. Fra høsten 2009 har ikke mediehuset lenger regulære nyhetssendinger med egenproduserte nyheter. TV-kanalen, TVA, som er et eget selskap i konsernet, er fortsatt i drift, men sendingene er vridd i retning av magasinproduksjon og studiointervjuer. Til sammen en halv times sendetid hver dag. Dette innholdet går nå i loop på TVA hele døgnet. Nyhetssatsingen er betydelig nedskalert. To tredjedeler av staben i TV-selskapet er sagt opp og delvis flyttet over til øvrig virksomhet i konsernet. Det er bare to VJ’er igjen, pluss et nyhetsanker som jobber kombinert radio og TV.

Omleggingen er en direkte følge av finanskrisen.

– Med finanskrisen fikk vi en dramatisk inntektssvikt på over 50 prosent på lokal-tv. Det har gitt oss en realitetsorientering i forhold til TV-satsingen, sier avtroppende mediehusredaktør Stein Gauslaa, som etter at intervjuene til denne rapporten ble gjennomført, har overlatt redaktørstolen til Eivind Ljøstad[1].  Gauslaa omtaler nye TVA som ”TV på sparebluss.”

Finanskrisen er imidlertid ikke den eneste forklaringen til den dramatiske omleggingen i TVA. Ifølge nyhetsredaktør Per L. Andreassen har det aldri vært godt samsvar mellom inntekter og utgifter på tv-satsingen i mediehuset. Dessuten har endringene som fulgte det digitale bakkenettet og Riks-TV-pakken gjort situasjonen ytterligere vanskelig for TVA:

- Lokal-tv-stasjonene rundt oss falt jo. Vi hadde et veldig tett samarbeid med Fvntv. Vi utvekslet innslag daglig for å kunne tilby en god nyhetssending med egenproduserte nyheter fra Sørlandet. Da de bestemte seg for å stenge, gjorde det ikke situasjonen lettere for oss, sier Andreassen.

Radio og TV er nå samorganisert, og fjernere fra den øvrige redaksjonelle virksomheten enn tidligere:

- Omleggingen har nok ført til at vi har latt tv seile mer sin egen sjø. Lokal-tv er mindre integrert. Det er færre folk og mindre oppmerksomhet om tv, sier Stein Gauslaa.

Fjorårets planer om å samle nett og tv i en felles multimedia-avdeling med en egen multimediaredaktør er skrinlagt. Det er heller ingen umiddelbare planer om å øke satsingen på nett-tv. Det gir rett og slett ikke nok uttelling i form av trafikk:

- Vår erfaring er at video på nett gir lite klikk. Kun de sjeldne og dramatiske hendelsene gir over tusen klikk. På mindre saker får vi maks et par hundre klikk, sier nyhetsredaktør Peer L. Andreassen, som tror publikum på nett er forholdsvis utålmodig og kresent: Hvis de ikke finner noe utenom det vanlige, så er de ikke interessert. Og de bruker mindre tid på å orientere seg i en artikkeltekst med stillbilder, enn ved laste ned video på nettet.

Nettet får ikke lenger kannibalisere

Nyhetsredaktøren mener at mediehuset for lenge har tatt papiravisa for gitt og ikke drevet utviklingsarbeid i den. Bortsett fra noen mindre justeringer, har produktutviklingen stått mer eller mindre stille på papir. Dessuten har det vært for lite bevissthet omkring nettets kannibalisering av papiravisa:

- Det er en feil vi har gjort. Vi har publisert rått fra papiravisa som folk betaler for, rett ut på nett som folk ikke betaler for, i den tro at nettet skal vokse seg stort og fett, og at det er der framtida ligger. Det er godt mulig at den gjør det, men det er vanskelig for oss å se at nettet kan erstatte papiravisa og bidra til inntekter som skal betale for den gode og uavhengige journalistikken, sier nyhetsredaktøren.

Nå får papiravisa ha mye mer av stoffet sitt for seg selv. Nettet skal som hovedregel ikke publisere saker fra papir.

– Leserne skal ikke ha følelsen av å ha lest papiravisa når de leser nettutgaven og omvendt. Vi vil gjøre de to kanalene mer forskjellige enn de har vært til nå. Tidligere har vi dobbeltpublisert mye. Særlig saker som sto på trykk, ble publisert på nett, sier Andreassen og legger ikke skjul på at mediehuset i denne prosessen har nedprioritert nettet til fordel for papir.

Papiravisproduktet har generelt fått betydelig mer oppmerksomhet, blant annet med en egen reportasjeleder på dagtid som følger tett på og coacher papirmedarbeiderne. Nettet har på sin side mistet sin dedikerte nettlederfunksjon. Antallet nettansatte er for øvrig uendret – totalt fire redaksjonelle medarbeidere.

Nettfokus i fare

Nyhetsredaktøren er bekymret for nettutviklingen uten nettlederfunksjonen:

- Det er ikke sikkert det gir det nødvendige fokus på nettet som kanal. Vi er ikke helt fornøyd med utviklingen på unike brukere, og må se hva vi kan gjøre for å øke i stedet for å stå på stedet hvil. Jeg tror kanskje en del av svaret ligger i en egen nettleder som sitter i miljøet og følger opp hele tiden, sier han.

Den bekymringen deler klubbleder Irene Hegge Guttormsen, men hun er likevel tilfreds med opprioriteringen av papiravisa. Dette er noe som har vært ønsket lenge.

- Vi er veldig opptatt av avisa og klubben har lenge forsøkt å få en bedre organisering rundt avisa. Derfor er vi veldig fornøyd med at avisa styrkes med en egen reportasjesjef for papir. Vi må ha en avis som setter dagsorden selv og skape et behov; vise at dette er noe folk må ha. Jeg tror fortsatt folk vil ha papir, bare man skriver de rette sakene – det folk på grasrota er opptatt av, sier hun.

Faren er at nettet blir sittende igjen med småsaker, og det de selv opplever er uvesentligheter. Klubblederen sier at nett-kollegene føler seg mer satt på sidelinjen nå og ikke får fordype seg i saker. – Men det ligger ikke i nettets natur heller, mener hun.

Også avtroppende redaktør Stein Gauslaa ser faren for at nettet ikke får det nødvendige fokus med den nye organiseringen. Han innrømmer at han ikke har en god følelse for nettet slik mediehuset opererer nå.  Samtidig mener han det er flere med delansvar for nett på huset, blant annet i utviklingsavdelingen:

- Det er en beredskap til å utvikle nye tjenester der, som kanskje er vel så viktig som å utvikle journalistikken. Dessuten er ekspertise på levende bilder overført fra tv til nett på grunn av nedbemanning på tv. Så vi har beredskap, sier han.

Størst kutt på papir

Samtidig som avisa har fått fornyet oppmerksomhet, er det også denne kanalen i mediehuset som bærer de største kostnadskuttene i den nedskjæringen Agderposten har vært igjennom i løpet av året. Av et totalt kutt i mediehuset på ca 10 millioner kroner for 2009, er det papiravisa som må ta de største nedskjæringene:

- Vi har ikke sagt opp noen, men folk som har sluttet, har ikke blitt erstattet. Det er for tiden stillingsstopp. Det har heller ikke blitt satt inn vikarer for medarbeidere som har gått ut i permisjon. Det brukes mye mindre overtid, og innkjøp av stoff fra frilansere og andre tjenester er kraftig redusert. Og vi reiser mindre, forteller nyhetsredaktøren.

Nedskjæringene følger en akutt inntektsvikt på annonsesiden, her som så mange andre steder i mediebransjen.

- Finanskrisen er helt klart den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for utviklingen i mediehuset. Folk som har jobbet her i mange år sier de aldri har opplevd et så stort fall i annonsene, og det har vært ekstra utfordrende at det kom så fort som det gjorde, sier Andreassen.

Grovt sett har inntektene fra papirannonse falt med 20 prosent siden i fjor. Inntektsutviklingen på nettet følger samme trend: 14 prosent under fjoråret. Mens reklameinntektene på radio og tv altså har hatt det største prosentvise fallet: 50 prosent under fjoråret.

– Vi ser at de svakeste mediene rammes hardest i nedgangskonjunkturen, sier Andreassen. Avkastning til eierne oppleves ikke som noe stort problem i mediehuset: – Vi er litt heldig stilt med privat eier som ser hvor landet ligger. Så det er ikke noe som puster oss veldig i nakken, sier klubbleder Irene Hegge Guttormsen.

Abonnementsprisen på Agderposten er økt noe, mens løssalgsprisen har gjort et kraftig hopp oppover – fra 15 til 20 kroner etter å ha stått stille lenge. Der skjeler mediehuset til konkurrentene. Når Fevennen og Aftenposten skrur opp prisene, følger Agderposten etter.

Ikke bare dårligere kvalitet av kutt

Nyhetsredaktøren og klubblederen er enige om at kutt i redaksjonelle ressurser kombinert med flerkanalpublisering innebærer en fare for et dårligere redaksjonelt totalprodukt: Særlig hvis det medfører at alle medarbeidere skal levere til alle kanaler, mener Hegge Guttormsen. Det er en effektiviseringstanke hun har lite til overs for. Men bildet av kutt og kvalitet er ikke helt entydig, understreker Peer L. Andreassen:

- Det er ikke gitt at ressursene man bruker til enhver tid brukes på en best mulig måte. Det gode ved at man må se på egne kostnader, er at man ofte identifiserer ting som det ikke er så hensiktsmessig å holde på med, eller som ligger på siden av kjerneområdet. Det er ikke sikkert det skal være en primæroppgave for en avis å publisere side på side med vinslipp og “hus og hjem”-stoff, som avisene har fått stadig mer av de siste åra, sier Andreassen.

Samtidig kan kostnadskutt føre til at man må si nei til enkelte journalistiske utfordringer som kunne ha kastet av seg i form av gode saker fordi det er andre oppgaver man må håndtere. Det er færre frie ressurser å spille på.  Stein Gauslaa mener at man til tross for kuttene i Agderposten har fått til en planlegging som gir vel så høy kvalitet som tidligere. Han gir den malstyrte avisproduksjonen en god del av æren for det. Dessuten har fokuseringen på avisa skjerpet kravene til det som kommer på trykk. Reporterne er mer utegående og mer fokusert, mener nyhetsredaktør og klubbleder:

- Mitt inntrykk er at reporterne i papiravisa er veldig utegående, og det tror jeg har sammenheng med at vi stiller større krav til sakene nå. Vi er mer opptatt av unikhet ved sakene på trykk enn vi var tidligere, sier Andreassen og får støtte av Hegge Guttormsen. Begge understreker at dette gjelder papirmedarbeiderne, mens nettet jobber stort sett – og sannsynligvis for mye – inne på telefon. Det skyldes kravene til hyppig oppdatering på nettet. Da blir det ikke tid til arbeid ute i felten.

Mindre integrert

Når det gjelder redaksjonell organisering, viser erfaringene fra Agderposten at samlokalisering alene ikke gir tettere integrering og mer samarbeid mellom nett og papir. Den lille nettredaksjonen og nyhetsmedarbeiderne på papir sitter nå sammen i et nyoppusset, åpent kontorlandskap. Riktig nok i hver sin ende av lokalet, men mindre enn 20-30 meter fra hverandre. Det har ikke ført til at medarbeiderne samarbeider tetter eller mer i team på tvers av kanaler. Det har heller ikke ført til at flere av medarbeiderne leverer stoff til både nett og papir. Nyhetsredaktøren anslår at omtrent 70 prosent av medarbeiderne leverer stoff til kun en kanal i dag, mens rundt 15 prosent lager ferdige saker både til nett og papir. Som regel er det snakk om å lage en ferdig sak til nettet og bearbeide den til papir. En tilsvarende andel av medarbeiderne lager ferdige saker til en kanal og leverer råstoff til den andre – mest typisk ferdige avissaker og et bilde eller en videosnutt til nettet.

- Uten at vi har konkrete målsettinger for mange som skal jobbe flermedialt, så har vi hatt ambisjoner om at flere skal levere til flere kanaler enn det vi gjør nå. Forklaringen til dagens situasjon er nok at vi har valgt å prioritere avisproduktet i år. Det krever fokus hvis vi skal klare å løfte det. Spesielt i en tid hvor det blir mindre indre ressurser, sier Peer L. Andreassen.

Klubbleder Irene Hegge Guttormsen er enig.

- Det ikke slik at vi ikke vil, men mange av oss har mye fokus på avisbiten. Og om vi ikke glemmer nettet, så er det ikke så sterke signaler på at vi skal levere dit, sier hun.

Medarbeiderne på nett og papir samarbeider på enkeltsaker, men det er ikke formalisert i gruppestrukturer eller avdelinger på tvers av kanaler:

– Vi har ingen flermediale grupper som produserer stoff både til nett og papir. Det er en utfordring, særlig for sporten, mener nyhetsredaktøren.

Mediehuset har pr i dag ingen dedikerte felles planleggingsmøter for nett og papir. Nettet deltar på morgenmøtene til nyhetsgruppa i papiravisa, men her er det først og fremst nyhetssaker for papir som diskuteres. De to kanalene har heller ingen felles desk, men en felles operativ nyhetsleder. På dagtid er det nyhetsredaktøren som har ansvaret for nettet, på kveldstid er det vaktsjefen i avisa.

På overordnet plan har mediehuset fortsatt flermediale visjoner og mål, og en felles flermedial strategi, men ingen felles kjøreregler for publisering i de ulike kanalene – eller felles evaluering for kanalene. Det drives krysspromotering mellom kanalene – også til radio og tv

Forventer ingen rask forbedring

Hva så med mediehusets framtid? Klubblederen er avventende, men optimistisk

- Vi har nye lokaler, ny organisering og ny ansvarlig redaktør i Eivind Ljøstad. Det er en positiv og optimistisk stemning i redaksjonen nå. Vi er selvfølgelig spent på hva Ljøstad kan tilføre redaksjonen, hva han vil med nett, TV og radio. Papiravisa vil fortsatt ha prioritet, men det er klart vi også må utvikle nettet vårt enda mer.  Vi må skape en tjeneste som gjør at folk i Aust-Agder blir vant til å klikke innom våre nettsider for å få de siste oppdateringene på lokale nyheter og begivenheter, sier klubblederen.

Nyhetsredaktøren er på sin side realist på grensen til pessimist når det gjelder inntekststrømmer og publikumsutvikling:

– Jeg er redd vi kommer til å se samme utvikling for papiravisa framover som for de siste årene: Gradvis fall i opplaget med 3-5 prosent hvert år.  TV og radio tror jeg vil fortsette som marginale tilbud – hvis vi klarer å holde liv i dem, sier Andreassen.

Han håper på en publikumsvekst på nettet, med noen flere unike brukere, men ser tendenser til at man nærmer seg et publikumstak: Det blir ikke så mange flere brukere. Til gjengjeld bruker de som er inne noe mer tid der. Nyhetsredaktøren er generelt bekymret for om nettet vil bli et bein å stå på for mediehuset i framtiden:

- Kan hende vi kommer til et punkt hvor vi må velge hvor vi skal satse – enten nett eller papir. Det blir ikke flere journalistiske ressurser. Kan vi egentlig klare å konkurrere på nett med den lille staben vi har i dag som er på størrelse med en bitteliten lokalavis? Eller skal vi overføre mer ressurser fra papir til nett som tross alt er det eneste stedet vi har en inntektsstrøm fra leserne, spør Andreassen.

Han mener en av de største utfordringene å året som kommer, er å holde på og helst øke antallet betalende brukere med et godt avisprodukt og samtidig ”holde trøkket” på nettet og levere produkter av bedre kvalitet enn de gjør i dag. Spørsmålet er om Ole Brumm-filosofien er bærekraftig – ja, takk til begge deler og helst av god kvalitet.

(rko)

Publikumstall for mediehuset Agderposten,

(mediehusets egne tall)

Opplagstall på papir:

2008: 23.329

2007: 23.746

2006: 24.259

Radiolyttere

2008: 15.199

2007: 15.029

2006: 12.084

TV-seere

2008: 27.470

2007: 30.500

2006: 31.624

Integrasjonsprofil

Integrasjonsutvikling: Agderposten
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Ja	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	delvis	Ja	Delvis
Felles møter og planlegging for kanalene	Ja	Ja	Ja
Felles desk	nei	Ja	Delvis
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	nei	nei	Delvis
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	nei	delvis	Nei
Medarbeidere jobber for flere kanaler	delvis	Ja	Delvis
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	ja	Ja	Ja
Felles evaluering	nei	nei	Nei
Felles kjøreregler for publisering	delvis	Ja	Nei
Krysspromotering	Ja	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	Nei
	2007	2008	2009

---

[1] Eivind Ljøstad har lest gjennom kapittelet om Agderposten før publisering. Det er for tidlig å si hvordan redaktørskiftet vil påvirke retningen for mediehusutviklingen i Agderposten. Men at det vil komme justeringer i et raskt skiftende medielandskap, er sannsynlig.