Adresseavisen: Nedbemanning og fokus på utvikling

Adresseavisen kutter i staben og fjerner dobbeltfunksjoner på desken. Samtidig satser de på å utvikle seg ut av mediekrisen. Blant prosjektene: Bedre utnyttelse av enkeltkanaler, mer lokalstoff og utredning av publikums kryssbruk av Adressas forskjellige mediekanaler.

I motsetning til mange andre papiraviser har ikke Adressa gått særlig ned i opplag på papir det siste året. Avisen opplyser ikke nøyaktige opplagstall for første halvår, siden disse ennå ikke er offisielle, men opplyser at det ligger omtrent på samme nivå som første halvår i fjor. Dessuten går nettet kraftig fram. Oppslutningen for det nyhetsredaktør Kirsti Husby betegner som de to hovedkanalene i mediehuset er dermed god.

- Vi er et mediehus med fire kanaler, men brukerutviklingen vi har på nett og stabiliteten i papir gjør at vi står igjen med to kjernekanaler. For radio og tv er ikke tallene like gode. Dermed har vi fokus på nett og papir for å kunne ta ut enda mer potensial i de kanalene. Papiravisen vil fortsatt spille en vesentlig rolle og vi jobber nå for å utvikle den videre, sier Husby.

Som for de fleste andre har inntektene blitt mindre i det trønderske mediehuset i år. Nyhetsredaktøren vil ikke opplyse nøyaktig hvor stor nedgangen har vært, men sier utviklingen i annonseinntektene har vært tilsvarende den andre i bransjen har opplevd. Hun betegner det som en kraftig nedgang.

- Inntektsnedgangen på papir er selvsagt ekstra dramatisk siden det er der hoveddelen av inntektene har kommet til nå. Vi jobber med å skape mer inntekter på nett.

Kutter i staben

Adressa har hatt flere kuttrunder på kort tid og er midt i nok en runde nå

- Vi merket finanskrisen i fjor sommer og gjorde de første innstramninger på budsjettet i 2009. I løpet av 2009 viste det seg at annonsesvikten ble enda større enn vi hadde regnet med. Derfor gjennomførte vi en del midlertidige tiltak før sommeren for å møte denne utfordringen. Nå jobber vi med et langsiktig prosjekt for å ha ordnet økonomi frem til 2012. Til nå har vi redusert bemanningen noe gjennom afp-tiltak. Dette er et tiltak vi vil fortsette å bruke de neste tre årene. Videre vil vi vurdere sluttpakker. Den største innstramningen har skjedd på TV-området. Og vi har startet en langsiktig nedbygging av desken. Til nå har fire journalister sluttet. Men vi må være forberedt på at flere takker ja til tilbudet om afp. Vi er i en svært usikker tid som uroer mange. Derfor er vi glad for at årets arbeidsmiljøundersøkelse viser at en svært stor andel av medarbeiderne er svært motiverte og trives på jobb og ønsker seg enda større satsning på utvikling fremover.

Et av grepene i nedskjæringsprosessen har vært å fjerne dobbeltfunksjoner på desken. I stedet for at en redigerer leverer over en del av arbeidet til en typograf gjør nå én person både redigeringen og den grafiske ferdigstillingen. Denne rollen fylles av både redigerere og typografer som heretter skal gå i samme turnus og utføre samme oppgaver i en stilling de kaller sideprodusent.

- Vi har vært gjennom en betydelig omorganisering av produksjonsdelen av avisen på desken for å gjøre den mer effektiv. Vi har inngått en trepartsavtale mellom bedriften, journalistene og grafikerne som innebærer at de personene som tidligere jobbet som enten redigerer eller typograf får arbeidsfunksjonene slått sammen, sier Husby.

Avtalen gjør at Adresseavisen får en offisiell dispensasjon fra avtaleverket rundt filmsatsparagrafen. Når dette innsparingstiltaket er ferdig vil deskbemanningen være halvert. Typografer og redigerere får nå et kursopplegg som setter dem i stand til å utføre begge oppgavene.

- Vi har kommet oss bort fra mye dobbeltarbeid og mye tungrodd produksjon, sier Husby som sier erfaringen så langt har vært bra:

- Det har gått veldig bra med de som fram til nå har fått opplæring. Det er ikke alle som har fått det ennå, men de som har fått opplæringen fikser dette på en strålende måte.

Nedtur på tv

Mens papir har vært stabilt i oppslutning og nett økende har seertallene for TVAdressa gått ned. Tv-kanalen har gjort store endringer det siste året med overgang til sendinger i det digitale bakkenettet. Før sommeren gikk kanalen dessuten over til å sende i loop.

– Vi ikke har oppnådd de seertallene vi ønsket oss da vi gikk over til loop. Vi er ikke fornøyd med utviklingen, sier Husby.

Det betyr ikke at levende bilder er på vei ut av mediehuset. Interessen for levende bilder på nett har eksplodert, og brukes i Adressa som et viktig bidrag for å gjøre nettet forskjellig fra papir. Mediehuset har snart 1 million visninger av videoklipp i løpet av en måned. På spørsmål om Adressa har vurdert å legge ned lokal-tv-kanalen slik en rekke andre mediehus har gjort svarer Husby:

– Vi er i gang nå med en effektiviseringsprosess der vi vil se på alle kanalene våre. Deriblant TV. Det har som utgangspunkt uansett er at levende bilder er kjempeviktige for Adresseavisen og det er et satsningsområde i framtida, sier Husby.

Klubben frykter konsekvensene på sikt

Leder for NJ-klubben i Adressa, Tormod Ellingsen, mener kuttene er kortsiktige og kan ha negative konsekvenser på lang sikt. Han mener ledelsen blander konsekvenser av finanskrisen og utfordringer mediekrisen stiller dem overfor.

- Siden alle tall unntatt nettet peker nedover får ledelsen litt panikk. De prøver å legge om produktet samtidig som de kutter på grunn av finanskrisen. Det har gjort at vi får en del hurtige løsninger som bærer preg av lite langsiktighet.  De degraderte tv-tilbudet drastisk før sommeren. De er i ferd med å degradere det enda mer nå. De ser på muligheten for å legge om radiodriften vår fullstendig, og de reduserer antall sider i avisen.

Han mener mediehuset går for lang i kuttene og gjennomfører dem for fort. Dersom den strukturelle krisen i mediene hadde kommet for seg selv ville den blitt løst med mer ro, langsiktighet og ideer om utvikling, mener klubblederen:

- Nå løses den ved at de kutter alt som koster penger.  Det vil kanskje fungere bra i 2009 og 2010, men når vi kommer ut av finanskrisen vil vi fortsatt stå overfor mediekrisen. Da har vi kanskje kastet bort det vi kunne tjene penger på.

Ellingsen frykter også at kuttene går utover kvaliteten på produktene. Han mener et mer langsiktig perspektiv ville bedret motivasjonen til journalistene i en vanskelig tid:

- Journalistikk er til tider et kunsthåndverk. Den motivasjonen som eksisterer blant oss journalister i dag er dårlig.  Du gir ikke det ekstra som skal til for å toppe arbeidet. Jeg tror veldig få i dag gidder eller evner å tenke på lange prosjekter, enten det er graving på en enkelt sak eller å sette i gang en serie. Ingen vet hva slags arbeidssituasjon de har om tre måneder. Du kan være på vei over i en ny avdeling, avdelinga di kan bli lagt ned eller slått sammen, du kan ha tatt sluttpakke eller være på vei ut i afp, sier Tormod Ellingsen.

Han sier dette likevel ikke at dette har smittet over på samarbeid på tvers av kanalene, som han opplever er preget av respekt for hverandres journalistiske innsats og reportasjeledere uten gamle fordommer om de forskjellige kanalene.

Integrasjonen har satt seg i ryggmargen

I de to foregående mediehusundersøkelsene har Adressa blitt kategorisert som et konvergent mediehus, som er kategorien for de tettest integrerte mediehusene.  Selv om de har hatt fullt integrerte avdelinger fra før har integreringen likevel blitt tettere i løpet av det siste året:

- Integreringsarbeidet har satt seg. Det har blitt en refleks. Vi har blitt flinkere og det praktiske flerkanalsarbeidet går veldig bra. Den store utfordringen nå er å passe på at ikke kanalene blir for like. Det jobber vi mye med. Vi tenker at det skal være mulig nettopp fordi vi sitter sammen. At vi hele tiden ser hva de enkelte holder på med og at vi fra starten kan planlegge hvordan nyhetsløp skal gå i flere kanaler.

Husby mener integrasjonen ikke har endret hvor mye tid reporterne bruker utenfor redaksjonen.

- Mitt inntrykk er at det er som før. Det er viktig å være mye ute. Sel v om reisebudsjettet er redusert, har vi ikke skjært noe ned på reiser i eget distrikt. Nettopp for å gi rom for nødvendig feltarbeid. For papiravisens del trenger vi gode bilder og vi trenger tilstedeværelse. Det samme gjelder for hendelsesnyhetene på nett. Når råmaterialene er skaffet, kan oppdateringene skje innenfra.

Satser i motgangstider

I fjorårets undersøkelse understreket respondenten i Adresseavisen, digitalredaktør Rolf Dyrnes-Svendsen, at de ville satse på utvikling for å komme seg gjennom nedgangstid og krise. Denne strategien fortsetter i mediehuset.

– Mediekrisen handler om hva vi som mediehus skal være i framtida. Det handler om hvilke produkter de som bruker oss trenger og etterspør.   Vi er ikke en redaksjon med brukket rygg. Det er viktig i krisetider som nå at vi er offensive med produktene våre, sier nyhetsredaktøren.

Et sentralt tema i utviklingsarbeidet er samspillet mellom kanalene og hvordan redaksjonen skal utnytte de forskjellige formatene.

- Vi jobber med å se på hva papiravisens styrke er i forhold til innholdet vi også leverer på nett.  Hvordan de to kanalene kan spille sammen og samtidig bli enda mer ulike.  Vi tror fortsatt på grepene vi har gjort i papiravisen med vekt på dybde, innsikt, prosjektet ”Dokument” og kommentarstoff. Dette er ting vi har besluttet å verne fordi dette er en kjerne i vår kvalitetsjournalistikk. På nett jobber vi mer i retning av hurtige oppdateringer, stadig nye tjenester og brukerengasjement, sier Husby.

Hun legger til at i 2009 har Adresseavisen lansert et nytt og redesignet nettsted etter ett års arbeid der flere medarbeidere var fristilt på heltid. Samtidig har Adresseavisen ledet arbeidet med å utvikle netttilbudet ”100 prosent fotball” sammen med de andre regionavisene.

- Dette prosjektet har gitt oss helt ny kunnskap om levende bilder på nett, søk, communities og gitt oss de første erfaringer med betaling for innhold. Utvikling skjer stadig oftere sammen med andre, og de første store prosjektene innenfor vårt nye konsern, Polaris Media, er nå også etablert, sier Husby.

Siden før sommeren har de arbeidet med en lokalsatsing som lanseres nå i høst. På papir fordobles antall lokalsider om Trondheim, mens det på nettet blir egne sider for hver bydel i Trondheim med nyheter og annet hyperlokalt innhold. Om noen måneder legger de dessuten om folk- og debattsidene i papiravisen og lanserer en storstilt satsning på utenlandsjournalistikk.

Kartlegger publikumsadferden

Et viktig ledd i utviklingsarbeidet er å finne ut mer om brukerne av mediehusets kanaler. Derfor har de satt i gang en undersøkelse av publikums bruk og kryssbruk av kanalene. Undersøkelsene har så langt avdekket at 154 000 personer leser Adressa bare på papir, 80000 bare på nett mens 71000 leser både papir og nett. Nå vil redaksjonen finne ut mer om hvem disse brukerne er, hvorfor noen bare bruker én kanal samt hvordan og når flerkanalspublikummet bruker de forskjellige kanalene.

- Vi i redaksjonen mener at det er dumt å servere gamle saker fra papir utover formiddagen på nettet. Men synes leserne det, eller forventer de å finne papirsaker også på nettet? Hva betyr egentlig dobbeltpublisering for publikum?  Er målgruppene for papir og nett så forskjellige som vi tror? Om vi klarer å kartlegge disse målgruppene og hvordan de bruker utgavene våre bedre vil vi også klare å tilpasse innholdsprofilen bedre. Dette er et svært viktig arbeid vi så vidt har begynt på, det vil gi en viktig pekepinn på hvordan vi skal satse og planlegge for de forskjellige kanalene, sier Husby.

Hun anslår at om lag ti papirsaker også publiseres på nett daglig. Samtidig havner tre fire nettsaker på papir, i form av notiser eller annet. Det er ikke direkte klipp og lim, men en grad av versjonering.

Hovedprinsippet i Adressa er at ansvaret for versjonering ligger hos medarbeiderne selv. Det er sakens innhold som skal bestemme både hvor og hvordan den skal publiseres. Men versjoneringstanken er under revisjon, sier nyhetsredaktøren:

- Det kan være vanskelig å versjonere en sak. Det er noe ulogisk når du har skrevet en sak, at du skal lage en annen versjon til en annen kanal. Du føler kanskje du har brukt opp de beste poengene. Jeg tror vi mye mer vil gå over til videreutvikling og oppfølging enn tradisjonell versjonering. Ikke minst med tanke på at nyhetsdøgnet utvikler seg så fort at har du først fått med deg en versjon i papir vil du ha en oppfølging på nett og ikke bare en ny tittel, sier Husby.

Hun ser for seg en nyhetssprial der saker oppdateres langt hyppigere enn de har vært vant til.  Selv om mediehuset er langt forbi 24-timersrytmen til papiravisen, mener Husby de må komme forbi at det holder med en ny versjon av en gammel sak:

- Vi må ha mer og noe nytt å tilby når vi publiserer saken på nytt i en annen kanal. Det kan være kanalspesifikt innhold som levende bilder, debatt. Vi må tenke mye mer kanalspesifikk når det gjelder oppfølging.

Nye roller og ny kompetanse

Satsingen på produktutviklingen har gjort at mediehuset har ansatt en egen designsjef som har ansvar for presentasjon i alle kanaler. Målet er blant annet en ”mer planlagt og villet avis” som nyhetsredaktøren uttrykker det. Designsjefen skal også sikre at planlagte hendelser på nett blir presentert riktig.

- Jeg tror spesialisert presentasjon blir veldig viktig framover. Både på papir fordi det må gi en annen leseropplevelse enn nett, men også på nettet slik at mulighetene utnyttes best mulig, sier Husby.

Et nylig eksempel er da Rosenborg vant seriegull i fotball. Da hadde nettredaksjonen klart et eget forsiderigg som erstattet den vanlige forsiden da laget vant. Alle moduler var klare – det var bare å legge til bilder og kampresultat.

I tillegg til denne nye funksjonen ser nyhetsredaktøren behov for å spisse allerede eksisterende funksjoner, som for eksempel frontredigererne på nettet. De skal drilles bedre på innhold, bildebruk, stoffmiks osv slik at produktet blir enda mer tydelig.

Dessuten vil mediehuset skaffe seg mer kompetanse på sosiale medier og brukergenerert innhold. Sentrale spørsmål er hvordan de skal utnytte og forstå dette, hvordan de skal kommunisere med brukerne og hvordan de skal ta denne typen innhold inn som en del av mediehusets produktportefølje.

(tsn)

Publikumstall for mediehuset Adresseavisen,

(mediehusets egne tall)

Opplagstall på papir
2006:  79130
2007:  79789
2008:  77044

1. halvår 2009, ikke offentliggjort men ligger om lag på samme nivå som første halvår i fjor

Unike brukere på nettet (gjennomsnitt per uke gjennom året)

Snittall

2006 196.668

2007 259.495

2008 291.151

2009 305.914 (tom uke 26) (308771 tom uke 38)

Integrasjonsprofil

Integrasjonsutvikling: Adresseavisen
	2007	2008	2009
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	Ja	Ja	Ja
Felles flermedial strategi	Ja	Ja	Ja
Samlokalisering av kanaler	Ja	Ja	Ja
Felles møter og planlegging for kanalene	Ja	Ja	Ja
Felles desk	Ja	Ja	Ja
Felles nyhetsleder /kanaldirigent	Ja	Ja	Ja
Grupper/ avdelinger på tvers av kanalene	delvis	Ja	Ja
Medarbeidere jobber for flere kanaler	Ja	Ja	Ja
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	Ja	Ja	Ja
Felles evaluering	Ja	Ja	Ja
Felles kjøreregler for publisering	Ja	Ja	Ja
Krysspromotering	Ja	Ja	Ja
Generelt tettere intergrering av kanalene		Ja	Ja
	2007	2008	2009