Små skritt mot tettere integrasjon på Lillestrøm

Den redaksjonelle utviklingen går ikke entydig mot sterkere kanalsamarbeid på alle områder i Mediehuset Romerike. På noen felt arbeider man tettere sammen, på andre går intensiteten i samarbeidet litt tilbake. Den overordnede bevegelsen er likevel mot tettere integrasjon, mener nyhetsredaktør Lars Lier i Romerikes Blad. 

Mediehuset i Lillestrøm har ikke endret mål eller strategi for flerkanalsamarbeidet siden mediehusrapporten for 2007. Integrasjonstanken som er nedfelt i mediehusets grunnlov for flerkanalsamarbeidet, ligger fast. Trenden i integrasjonsarbeidet går i retning av å videreutvikle de prinsippene som ble nedfelt i grunnloven for tre år siden, snare enn å endre retningen.

- Det vil være feil å si at vi har endret strategi, men satsingen vår på nettet har blitt sterkere, og vi har fått flere dedikerte nettjournalister. Dessuten har radioen kommet mer med i kanalsamarbeidet. Kanalen er oppbemannet slik at det nå er noen å snakke med i radioen. Det var det ikke tidligere, forteller nyhetsredaktør Lars Lier. Samarbeidet med TV Romerike har gått mer i bølger – særlig nett-tv-samarbeidet, ifølge Lier.

- Det er ikke slik at alt er bedre enn for et halvt år siden, eller for tre kvart år siden. Det har med fokus og ressurser å gjøre. I en periode hadde TV Romerike ansatt en journalist som leverte levende bilder til nettet og laget egne fjernsynsversjoner av sakene etterpå. Det har vi ikke klart å opprettholde ressursmessig, så det samspillet har vi ikke lenger. Vi sliter også med redigeringsmuligheter og å få levende bilder fort nok ut på nett. Der har vi en vei å gå med teknikken. Utfordringen er å prioritere – hvem skal redigere til hva. Skal tv-folket redigere egne saker for fjernsynet eller for nettet – eller begge deler, sier Lars Lier.

Kanalsamarbeidet fungerer aller best på de sakene der man gjør en god planleggingsjobb og aller best lykkes Mediehuset på store hendelser/saker der det ikke er noen tvil om at alle kanaler skal ha sin versjon, mener han.

Derfor er han heller ikke fornøyd med at de fra tid til annen hopper bukk over den flermediale planleggingen når det er travelt i redaksjonen.

Det handler om å ha ett hundre prosent fokus på kanalsamarbeidet. Tre år etter at mediehuset ga kanalsamarbeid topp prioritet med lanseringen av grunnloven, er kanskje ikke oppmerksomheten om dette like intens i det daglige.

Samtidig har prinsippene for kanalsamarbeid som ligger til grunn for grunnloven, blitt en mer integrert del i hele mediehusets tankesett. Grunnloven nevnes ikke så ofte lenger, fordi det ikke er det samme behovet for det som tidligere. Retningslinjene sitter mer i ryggmargen, ifølge Lier:

- Enigheten om retningslinjene for forholdet mellom kanaler er i ferd med bli en del av hele tenkingen vår. Det er svært lite konflikt om dette, om det i det hele tatt er noen, sier Lier. Han mener det har skjedd en utvisking av prestisjeskilller og kulturforskjeller mellom kanaler – både på leder- og medarbeidernivå. Dermed skjer også kanalsamarbeid mellom enkeltmedarbeidere fra forskjellige kanaler mer naturlig og uten lederstyring. Samlokalisering av kanalene – særlig med TV – har hatt mye å si for dette, mener Lier.

- Fortsatt er TV organisert som et eget selskap og ledes redaksjonelt av en egen TV-redaktør som også har ansvar for radioen. Nyhetslederne i RB har tilsvarende ansvar for avis og nett. Noen felles kanaldirigent for alle kanaler har ikke Mediehuset Romerike, men i stedet korte kommunikasjonslinjer mellom kanalene: Nyhetsredaktøren/nyhetsleder sitter sentralt på desken med nettet på den ene siden av seg, radioen i rommet like bak og TV-sjefen på den andre siden. Alle i åpent landskap med unntak av radiostudio.

Mediehuset Romerike har ikke formalisert krav til flermedial kompetanse blant medarbeiderne. Men interessen for og kompetansen på nett er i en positiv utvikling, ifølge Lier. Blant annet har mediehuset i vår arrangert kurset ”Mobil reporter” med bistand fra IJ.

- Det har skjedd noe med folks evne og vilje til å levere til nettet. Der foregår det en prosess. Ikke alle journalistene våre kan fysisk tilrettelegge sin egen sak for nettpublisering. Det burde de kunne, men det gjør de ikke ennå. Det viktigste er å få dem til å produsere egne versjoner av sakene sine til nettet. Så får det å legge ut sakene rent teknisk være neste trinn i raketten, mener Lars Lier. Han sier de aller fleste journalistene leverer til nettet nå, selv om nettproduksjonen er litt ujevnt fordelt avhengig av hvor sterkt folk identifiserer seg med papiravisa. Han ser likevel en klar utvikling mot at flere definerer avisjobben som en avis og nett-jobb. Vanskeligere er det å tenke på seg selv også som en radio- og tv-medarbeider.
– Det er mindre radio- og tv-tenking. Der er det litt ”jeg er tross alt ikke en radio- eller tv-reporter”-innstilling. En god del kvier seg også for den muntlige formen, selv om både sportsleder og politisk redaktør nå har egne sendinger på TV – og en avisjournalist har blitt plateanmelder på radioen, sier Lars Lier.

Mediehuset har gjort et løft for å heve kompetansen på levende bilder i hele staben, men har foreløpig ikke sett den store effekten i form av saker. Snarere i form av større forståelse for hva som er tv’s behov. Ifølge nyhetsredaktøren er det foreløpig ingen endringer i mediehusets satsing på en egen lokaltv-stasjon, slik det har vært i f.eks i A-pressens mediehus i Østfold og Nord-Trøndelag. Men endrede rammevilkår som følge av det digitale bakkenettet og utvidede sendeflater kan få konsekvenser også på Romerike: – Jeg er bekymret for tv’en og hva slags posisjon tv’en kommer til å ha – i hvertfall som tv-stasjon, sier Lars Lier.

Økt interesse for å produsere for nettet og få konflikter om valg av publiseringskanal, innebærer ikke at forholdet mellom nett og papir er avklart i mediehuset. Publiseringsmessig ligger det store utfordringer i å få til rett samspill og versjonering. Særlig fra nett til papir, ifølge Lier. Han mener det er en tendens til at middels store saker som har gått på nett først, får for liten prioritet i papiravisa: I de riktig store sakene er det innlysende at det skal jobbes med en egen papirvri. I de mindre sakene som oppdateres og tømmes nyhetsmessig på nettet i løpet av dagen, er man ikke like flink til å prioritere en egen avissak. Den blir ofte for lik det som har gått på nettet, eller faller helt ut fordi avisa er trang. Dermed tas det ikke nok hensyn til avisleserne: – Hvis det har vært en stor ulykke utenfor huset ditt, så er du veldig overrasket hvis du ikke ser det i papiravisa dagen etter. Jeg tror vi har gått litt for langt i å nedtone saker som har gått på nettet i papirutgaven, mener Lier og sier det koker ned til et spørsmål om ressurser:

- Hvis saken ikke er så stor at den åpenbart vil fylle to sider, eller i det minst en sidetopp til neste dags avis, så er det begrenset hvor mye ressurser du kan bruke på den. Du må jo ha noen til å jobbe med dobbeltsidene til papiravisa, sier nyhetsredaktøren.

Han mener effektiv ressursutnyttelse er den største utfordringen fremover; å organisere seg slik at man får brukt mest mulig ressurser på å produsere journalistikk.

- Ressursene skrumper inn og spørsmålet er særlig hvordan vi skal bruke de journalistiske ressursene i tv til å styrke papiravisa og nett. Hvordan kan vi jobbe enda bedre sammen, og ikke gjøre de samme tingene, men gjøre hverandre bedre, sier Lier.