Stavanger Aftenblad – åpent og integrert i nytt hus

Multimediadirektør og ansvarlig redaktør Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad mener det har skjedd større endring i mediehuset de siste tre månedene enn i de tre foregående årene til sammen. Arkitektur har vært en viktig bidragsyter til det. Det nye prestisjebygget som mediehuset flyttet til i mai, representerer et kvantesprang for det flermediale samarbeidet.

Åpenhet og innsyn er to hovedprinsipper for Aftenbladets nye storstue. Mediehusets ønske om å åpne seg mot omverdenen gjenspeiles i byggets utforming. Dels gjennom de høye, åpne glassfasadene mot byen, og dels med passasjen mellom mediehusets to hovedblokker som fungerer nærmest som en overbygd ”gågate” gjennom huset. Tanken er å åpne dørene og invitere folk inn, akkurat som på åpningsdagen for det nye bygget. Da var anslagsvis 800-1000 publikummere innom, ifølge redaksjonssjef Ida Sætersdal i mediehuset.

Åpenhetsprinsippet er også tatt ut organisatorisk, blant annet i den redaksjonelle planleggingen. Morgenmøtet, som i de gamle lokalene ble holdt i et lukket bibliotek med bare inviterte gjester, er revitalisert og brakt ut i fellesskapet. Hver morgen klokken 09.00 samles redaksjonen til et felles avspark rundt den nye multimediadesken i hjertet av mediehuset. Da trekker også medarbeidere fra de øvrige avdelingene ut på de overliggende glassbalkongene og følger diskusjonen om dagens nyhetssatsing.

Teknikere, markedsfolk og direktører henger over gelenderet. De mest frimodige kommer med spørsmål og innspill. Som i en moderne borghall eller et torg. Morgenmøtet er kort – kun ti til femten minutter: Først en rask evaluering av papir og litt nett ved ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. Deretter sparkes dagens nyhetsproduksjon i gang. Hva er de tre, fire viktigste sakene? Hva prioriteres? Kjapt, effektivt og energisk. Etter morgenmøtet går gruppelederne videre i planleggingsmøte, men også dette er kortere enn før.

– Vi forsøker å få til færre møter og flere samtaler, sier Sven Egil Omdal, ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Aftenbladet Multimedia (AMM). Det ene av de to selskapene som utgjør mediehuset Stavanger Aftenblad. Det andre selskapet er Stavanger Aftenblad ASA, der Tom Hetland er ansvarlig redaktør. (Legg inn lenke til Mediehusrapporten 2007)

Integrert i åpent landskap

Med flyttingen til det nye mediehuset er redaksjonen samlet på to plan i åpent landskap. Her finnes ikke et eneste cellekontor. Sommervikaren og ansvarlig redaktør har den samme typen arbeidsplass. En ekstrem variant av en innredningsløsning som velges av stadig flere mediehus. (legg inn lenke til Agderposten, Dagbladet, VG)

- Vi har valgt dette ut i fra et ønske om å fremme samarbeid på tvers. Vi ønsket å gjøre noe radikalt, og vi ønsket at det skulle gjelde alle. Foreløpig har jeg hørt lite negativt om det, og jeg synes i all hovedsak det er positivt, både fordi man har mer oversikt og er mer synlig, sier Tom Hetland.
Parallelt med flytteprosessen er det gjennomført betydelige organisasjonsmessige endringer i mediehuset. En av de viktigste er at TVVest har kommet sammen med resten av redaksjonen. Tv-kanalen holdt tidligere til i egne lokaler tre-fire kilometer borte, men det er mer enn geografi som har skilt tv-kanalen fra Stavanger Aftenblad for øvrig.

- TVVest har vært et annet selskap med en annen historie, en annen kultur, en annen profil. Det er for tidlig å si hvordan disse forskjellene slår ut for integrasjonen. Kanskje påvirker det resten av redaksjonen til å bli litt mer sprelsk, sier Sven Egil Omdal. Mens det tidligere var to årsverk som jobbet spesifikt med nett-tv, er disse nå slått sammen med resten av tv-redaksjonen under en felles ledelse. Det kan by på utfordringer i forhold til levende bilder på nettet.

- Faren er at den ene kanalen blir for sterk i forhold til den andre. At behovene til konvensjonelt fjernsyn overskygger nettets. Hvis ikke tv har nok innslag, blir det svart skjerm. Hvis vi ikke har levende bilder på nettet, blir ikke resultatet det samme. Men vi får i stedet lavere trafikktall og mindre multimedialitet, mener Omdal.

Nettleder Elin Stueland uttrykker en tilsvarende bekymring. Hun mener det er tydelig at web-tv har blitt sinket av omorganiseringen. – Vi river og sliter litt i ting og tester ut nye ting. Kanskje fungerer det ikke, og vi må gå tilbake til det vi hadde før. Eller vi skal beholde strukturen, men finslipe på detaljer, sier hun.

AMM kontra ASA

Tilsvarende bekymring ble uttrykk i mediehuset i Mediehusrapporten for 2007. Den gang om forholdet mellom nett og papir (legg inn lenke). Både Omdal og nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen uttrykte da skepsis til å ta nettreportere ut av multimediamiljøet og sette dem i papirredaksjonen av frykt for at de skulle bli slukt av papiravisas umettelige behov for stoff. I det nye huset er alle faggrupper integrerte. Det vil si at papir-, nett- og tv-folk er organisert i de samme faggruppene. På nyhet er det som tidligere var Samfunnsgruppa og Stavanger-gruppa i papiravisen slått sammen med nettredaksjonen til en stor nyhetsgruppe. Samtidig er ordningen med to parallelle turnussystemer på nyheter – et for nett og et for papir – avskaffet. Tilsvarende sammensmelting har skjedd på Sport og Kultur og på lokalkontoret i Sandnes.

Er det ikke lenger noen fare for at nettet kan bli slukt av papir?

- Jo, jeg er fortsatt redd for det. Av og til føler jeg det som jeg er ute og ror en lettbåt på kanten av Saltstraumen. Samtidig har vi blitt mer frimodige fordi vi har blitt så mye større. I dag er vi 90 medarbeidere i Aftenbladet Multimedia. Av disse er 17-18 på salg og 30 på tv. Da vi startet var vi 63, forteller Sven Egil Omdal. Veksten har gjort at AMM nå har påtatt seg ansvar for områder som tidligere hørte inn under papir, blant annet fagområdet Energi. Et annet eksempel er grafikkavdelingen som er stått sammen med utviklingsavdelingen i AMM.

Omdals vedvarende frykt for at AMM-folk skal bli slukt av papir kan være mer vidtrekkende enn det rent praktisk redaksjonelle. Oppsplittingen i et multimediaselskap og et papirselskap innenfor en og samme mediehusstruktur er kontroversiell internt.

- Det er en underliggende diskusjon her om organiseringen vår i to selskaper. Jeg tror det er rett å si at klokheten i den organiseringen er lettere å få øye på fra toppen en fra grasrota fordi det er på toppen effekten er. Det dreier seg om beslutningshurtigheten, om økonomistyring og så videre. Det er disse tingene som er begrunnelsen. På grasrota oppleves det som kunstig. Og det kan jeg godt skjønne, sier Sven Egil Omdal.

Hvilket perspektiv som blir mest tungtveiende – toppens eller grasrotas – vil vise seg i året som kommer.
- Vi har besluttet å ta en prinsipiell debatt om inndelingen i to selskap i løpet av første halvår 2009, forteller Tom Hetland.

Nyhetsledelse i hjulet

Den todelte selskapsstrukturen gjenspeiles i den interne sjargongen. Her snakkes det vel så gjerne om ”AMM” og ”ASA”-medarbeidere som om nett- og papirmedarbeidere. Det indikerer at selskapstilhørighet, tross integrasjon, har en viss betydning for hvordan medarbeiderne definerer seg selv og rollene sine i mediehuset.
Begge grupper hører inn under en felles operativ nyhetsledelse. Etter en gjennomgang av organisasjonsstrukturen har mediehuset beholdt modellen med en felles kanaldirigent for alle plattformer. Den rollen er det fortsatt nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen som har. Han har tre nyhetsledere under seg igjen – en for papir, en for nett og en for tv. Alle sitter sammen i den sirkelformede superdesken som går under navnet ”hjulet”.

I tillegg sitter desksjef, vaktsjef papir, frontsjef for nett, fotosjef for stillbilder og redaksjonssekretær inne i hjulet – til sammen ni plasser fordelt rundt om i sirkelen som har åpning i tre retninger. Det skaper et inntrykk av en tilgjengelig og åpen nyhetssentral. Ganske ulikt desken i den gamle mediehusbygningen, der det var så høye vegger rundt desken at de som jobbet på innsiden gikk under tilnavnet ”Fangene på fortet”. Både utforming og plassering gjør at den nye multimediadesken fremstår som livsnerven i redaksjonslokalet som den øvrige virksomheten kretser rundt.

Samarbeidet i hjulet spiller en avgjørende rolle i mediehusets publiseringsstrategi. Nyhetslederne og kanaldirigenten skal i samarbeid legge et løp for enkeltsaker og vurdere hvilken kanal den bør publiseres i når og hvordan. Strategien går under navnet ”saken i sentrum”.

- Dette er forskjellig fra tidligere da papir var overordnet medium. Nå er det saken som bestemmer hvor det skal publiseres, forteller nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen.

- Saken er i fritt spill, supplerer nettleder Elin Stueland og utdyper: Alle saker kan i prinsippet ”nettes” i det øyeblikk de er levert til desken. Vurderingen av om saken skal på nett eller i papir først skal ta utgangspunkt i flere forhold. Hvor egner den seg best? Er redaksjonen alene om den? Hvor sikre er de på at de er alene? Hvor trengs saken?

- Det er uinteressant hvor medarbeideren som har laget saken er organisert. Det er uinteressant når den leveres. Det interessante er sakens maksimale potensial. Hvordan gir vi flest mulig lesere best mulig adgang til saken, mener Sven Egil Omdal. Saken i sentrum-linjen ble presentert for redaksjonen av Omdal og Hetland i felleskap – for å understreke at dette var en felles valgt publiseringsstrategi. Det er imidlertid et godt stykke igjen før strategien er hundre prosent integrert i det daglige arbeidet. Det oppstår stadig diskusjoner om de valgene som gjøres.

- Vi ser at dette kan være vanskelig for reporterne, men vi har nettopp begynt, og jeg merker at vi trenger å trene mellomlederne veldig på dette for å få det inn, sier Carl Gunnar Gundersen. Han ønsker ikke å nedfelle strategien i et sett rigide publiseringsregler. Det er for mange faktorer som spiller inn for kanalvalget i hver enkelt sak. Et sett med regler vil ikke fungere etter hensikten, men i stedet virke som en tvangstrøye, sier nyhetsredaktøren.

Ny identitet på papir?

I kjølvannet av den nye publiseringsstrategien setter mediehuset i gang det Tom Hetland karakteriserer som et konseptarbeid for papiravisen.

- Vi vil se på om vi kan lage en papiravis som er bedre tilpasset det som blir denne kanalens rolle i fremtiden. I dag er vi i ekstrem grad en catch all-avis. Spesielt i tider da vi sliter med å holde opplaget oppe, og økonomien flater ut, må vi se på om vi lager den papiravisen folk vil ha i fremtiden, sier Hetland. Selv om papiravisa fortsatt holder bra stand, samtidig som nettet vokser raskt, er både Hetland og Omdahl tydelige på at de må gire om for en betydelig publikumsreduksjon på papir.

- Vi kommer til å ha to hastigheter i organisasjonen: Papiret får ikke samme veksten og vil måtte reorganisere seg, mens vi skal vokse på nettet. Det å ha to tempi i organisasjonen kommer til å være kjempeutfordrende. Å få forståelse for at vi vil måtte ansatte på nett og gi pakker i papir…sier Sven Egil Omdal. Han ser ikke overflytting av overflødige folk fra papir til nett som noen løsning.

- Nettet trenger en annen type kompetanse – Flashfolk, utviklere, spesialister på områder som ikke finnes på papir. Dessuten er det liten vilje til å gå over. Selv i VG der det er åpenbart at nettet har vært en suksess, har det vært liten vilje til å gå over – tross nedskjæringer i papiravisen, sier Sven Egil Omdal.

Integrasjonsprofil

Hovedkilder i Stavanger Aftenblad:
Ansvarlig redaktør og adm.dir Sven Egil Omdal, Aftenbladet Multimedia
Ansvarlig redaktør Tom Hetland, Stavanger Aftenblad ASA
Nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen
Nyhetsleder, nett Elin Stueland

I tillegg har vi snakket med:
Nyhetsleder, papir Anja Wendelborg Fremo
Fungerende nyhetsleder, TV Geir Arne Selvær
Redaksjonssjef Ida Sætersdal