Økonomisk stagnasjon og nedskjæringer preger mediebildet når vi skal gjøre opp mediehusstatus for 2008. I løpet av de to månedene vi har jobbet med å innhente oppdaterte data fra mediehusene som er med i undersøkelsen, har det kommet stadig dystrere meldinger om den økonomiske situasjonen både i mediebransjen og næringslivet generelt. For mediehusene kommer den dramatiske nedkjølingen i økonomien parallelt med en rekke andre utfordringer knyttet blant annet til publikumsmigrasjon fra tradisjonelle kanaler til nett, skjerpet konkurransesituasjon og kontinuerlig behov for produktutvikling. Spørsmålet er hvordan redaksjonene organiserer seg for å stå best mulig rustet til å møte disse utfordringene.
Mediehusrapporten for 2007 viste at den flermediale praksisen varierte mye fra et mediehus til et annet – fra det fullt ut konvergente til det nærmest helt separerte mediehus. Tilsvarende trend er beskrevet internasjonalt blant annet i rapporten ”Trends in Newsroom 2008” fra World Association of Newspaper.
I fjorårets mediehusrapport identifiserte vi fire ulike mediehustyper ut fra integrasjonsgrad:
- Det separerte mediehus
- Det lett integrerte mediehus
- Det integrerte mediehus
- Det konvergente mediehus.
Rapporten avdekket også svært ulik motivasjon og argumentasjon for valg av integrasjonsløsninger i de ulike mediehusene. Samtidig så vi at spørsmålet om konkurranseevne var avgjørende for valg av strategi i alle de undersøkte casene. I korte trekk gikk argumentasjonen for og mot integrasjon langs følgende linjer:
I de separerte mediehusene ble det lagt særlig vekt på at kanalenes egenart og særegne konkurransemessige utfordringer krever så mye oppmerksomhet, ressurser og kanalspesifikk strategisk tenkning at man vanskelig kan få det til under en felles redaksjonell overbygning. Det blir for mange kamper å kjempe på for mange fronter, og utviklingstakt og kvalitet i den enkelte kanal vil bli skadelidende med en integrert løsning. Dessuten risikerer man at selve integrasjonsprosessen tar for mye energi på grunn av intern motvilje, kulturforskjeller og konkurranse mellom kanaler.
I mediehusene som hadde valgt en integrasjonsstrategi ble det hevdet at en adskilt modell ikke utnytter mediehusets samlede ressurser godt nok. For å kunne møte stadig tøffere konkurranse både om nyheter og publikum og fylle et voksende nyhetshull, kreves det at mediehuset samler sin journalistiske kraft og bruker både stoff og medarbeidere på tvers av kanalgrenser. Det handler om å rasjonalisere den redaksjonelle virksomheten, men også om koordinering av kanalenes profil og innhold for å sikre et best mulig totaltilbud til brukerne innenfor en og samme merkevareprofil.
Argumentasjonen for separert kontra integrert organisering av mediehuset er beskrevet mer i detalj i mediehusrapporten for 2007. For en statusoppdatering fra mediehusene i 2008 er det interessant å konstatere at argumentene både for og mot integrasjon synes å ha stor gyldighet fortsatt. Spørsmål er hvilke resonnementer som vinner frem, hvilken retning integrasjonsutviklingen går i og hvilke konklusjoner vi skal trekke av det. Disse spørsmålene er utgangspunktet for årets mediehusrapport. Vi har tatt turen tilbake til de ti caseredaksjonene våre for se på utviklingstrekk i mediehusenes redaksjonelle organisering og kartlegge erfaringer med de veivalg som er gjort siden i fjor.
Funnene:
Analyse:
Oppdaterte beskrivelser av de enkelte mediehusene:
- Adresseavisen – full konvergens i flere kanaler
- Agderposten – I startgropa med ny organisering
- Avisa Nordland – Tv inn på desken
- Bergens Tidende – Står foran veivalg for TV og nett
- Mediehuset Dagbladet – tettere samarbeid i åpent landskap
- Drammens Tidende – Fra null til nesten full integrasjon på ett år
- NRK Østfold – Tettere integrasjon mellom nett og tv
- Stavanger Aftenblad – Åpen og integrert i nytt hus
Teori:
Lenker:
One Response
Stay in touch with the conversation, subscribe to the RSS feed for comments on this post.
Continuing the Discussion