Mediehuset Dagbladet – tettere samarbeid i åpent landskap

Nett og papir er fortsatt skilt i to selskaper i mediehuset Dagbladet, men både geografisk og organisatorisk er de to kanalene kommet mye tettere sammen i løpet av det siste året. Felles nyhetsledelse og samlokalisering i åpent landskap har bidratt til økt samarbeid på tvers av kanalgrenser.

- Vi har et mye, mye tetter samarbeid enn vi hadde for et år siden og et mye klarere uttrykt ønske om samarbeid i løpende nyhetsarbeid, forteller nettredaktør Morten Øverbye i DB Medialab. Med flyttingen fra labyrinten i Akersgata til åpent kontorlandskap i Oslo Havnelager har samarbeidsvilkårene mellom kanalene blitt radikalt forbedret i mediehuset. Mens redaksjonens medarbeidere på nett og papir tidligere var spredt over fire etasjer, sitter de nå samlet på et plan fordelt rundt et sentralt deskmiljø, kalt nettopp Sentralen. Alle er plassert i åpent landskap – så nær som sjefredaktøren og konsernsjefen.

Det åpne kontormiljøet gir rask kommunikasjon og letter samarbeidet betydelig, mener Øverbye. Nyhetsredaktør Peter Raaum er enig. I de nye lokalene sitter han sammen med magasinredaktør Jane Throndsen og etikkredaktør Lars Helle på et fellesbord, i umiddelbar nærhet til ansvarlig redaktør Anne Aasheim. Veien er også kort til Sentralen der nettredaktøren og redaksjonssjefen for papir sitter sammen.

- De sitter nærmest ansikt til ansikt, de har felles møtepunkter og vet hva den andre gjør. Det er en av fordelene med lokaliseringen nå at det er så mye lettere å orientere hverandre og varsle hverandre om ting vi gjør og ikke gjør, sier Peter Raaum. Orienteringen er også mer formalisert ved at nettredaktøren nå deltar fast i papirredaksjonens planleggingsmøte på morgenen.

Ryddigere, men fortsatt komplisert organisering

I tillegg til samlokaliseringen er det også gjort organisatoriske grep for å rydde opp i nett/papirstrukturen. Mens man i fjor hadde en nyhetsredaktør på nett og en på papir, er nå Peter Raaum nyhetsredaktør for begge. Både nettredaktøren og redaksjonssjefen på papir rapporterer til ham i tillegg til redaksjonssjefen for papirdesken. – Opprydningen i rapporteringslinjer har hjulpet på hvordan vi jobber sammen. Nettet har stor autonomi i forhold til hva de vil prioritere, samtidig som vi har veldig lav terskel for å utveksle kunnskap, samarbeide og hoppe på ting, sier Peter Raaum.

I fjorårets mediehusrapport ble det uttrykt skepsis til en slik felles lederstruktur. Det ble blant annet hevdet at det ville bli for utfordrende i forhold til videreutvikling av kanalene. Er det et problem?

- Det kommer vel an på hvordan papirredaktøren utøver sin rolle. Jeg føler ikke det som noe problem overhodet. Nettet har full frihet i forhold til hvordan vi ønsker å drive nettutgaven. Men det er nok personavhengig og veldig avhengig av medieforståelsen til den som innehar rollen som nyhetsredaktør i papir, sier nettredaktør Øverbye. Han priser seg lykkelig over at mediehuset ikke har noen felles operativ nyhetsledelse i form av en mediedirigent eller kanaldirigent. Den funksjonen ligger i skjæringspunktet mellom nettredaktøren og redaksjonssjefen for papir, mener han.

Når det gjelder øvrig strukturer på tvers av kanaler har mediehuset prøvd ut to flermediale pilotgrupper gjennom året. Disse blir evaluert høsten 2008. Den ene er ”Reiseliv”, den andre er ”Sporten”. Nettredaktøren har redaksjonelt ansvar for reiselivsgruppa, mens redaksjonssjefen på papir har det redaksjonelle ansvaret for Sporten. Organisatorisk hører nettreporterne i de to flermediale gruppene til i nettselskapet DB Medialab, mens papirmedarbeiderne hører til i Dagbladet ASA. Personal- og budsjettmessig er de altså del av to forskjellige selskap.

To AS kompliserer de redaksjonelle strukturene, men det er gode grunner for å ha det – i hvert fall så gode at eierne ikke har villet endre på det, sier Peter Raaum.

Tettere integrasjon? Tja

Hvorvidt det blir flere flermediale avdelingsstrukturer og grupper, avhenger av erfaringene med Sporten og Reiseliv. Pilotprosjektet skal evalueres høsten 2008. Da skal også plasseringen av de ulike miljøene i det åpne landskapet evalueres – blant annet plasseringen av nettdesken i forhold til utviklingsavdelingen. Desken er fortsatt delt i to separate deler – en for papir og en for nett, men de sitter tett sammen i Sentralen. Her har det imidlertid ikke vært plass til utviklingsavdelingen og det er en ulempe med dagens løsning.

- Vi har en veldig god utviklingsavdeling som vi har vært flinke til å bruke redaksjonelt. De burde sittet nærmere nettdesken for å stimulere til samarbeid, mener Raaum og forteller at mediehuset fortsatt har noen arealmessige utfordringer. Ideelt sett hadde han ønsket seg et mer kvadratisk lokale enn dagens avlange landskap. Da ville for eksempel nyhet papir og nyhet nett sittet enda tettere sammen, mener nyhetsredaktøren.

Både Raaum og Øverbye er entydig positive til effektene av økt samarbeid mellom kanalene, men hvorvidt det skal gjøres ytterligere vridninger på integrasjonshjulet er de mer avventende til. Nettredaktøren understreker behovet for å sikre og rendyrke kanalenes egenart og kvaliteter:

Det er viktig at vi har både desker og journalister som forstår hvert enkelt medium, at vi ikke sauser det sammen slik at vi får folk som er halvveis i begge kanaler. Det er viktig å sitte i samme åpne landskap og snakker sammen hele tiden, men samtidig ha fokus på hver sin kanal, sier han.

Sunn diskusjon om kanalvalg

Når det gjelder samspillet mellom kanalene og hvilke saker som skal publiseres hvor og når, beskriver Raaum en følelse av resignasjon i papirvisen: – Når en papirreporter ser at stoffet må deles og publiseres på nettet – så er det en sår erkjennelse. For 15 år siden var det Dagbladets sak helt til neste dag. Nå skal vi selv publisere omgående, og det er en omstilling som kan være tung å svelge, sier han. Publiseringskanal og tidspunkt diskuteres stadig. Samtidig opplever både nyhetsredaktøren og netteredaktøren at det har blitt større forståelse for den publiseringsstrategien som er lagt. Den nærmer seg etter hvert standarden for mediehus med en bevisst publiseringsstrategi: Det som er konkurranseutsatt skal ut på nett. Det som er fellessaker skal man være best på i begge kanaler. Eksklusive saker skal publiseringstidspunkt vurderes nærmere for, dvs kan holdes tilbake til avis.

- Folk forstår hva som er den rette linja for Dagbladet. Så fort vi begynner å holde tilbake informasjon for leserne våre, så er vi på feil vei. Jo bedre papirutgave, jo bedre nettutgave – og omvendt. Vi kan ikke være halvgode i en kanal og tro at det er til hjelp for den andre kanalen. Vi er én merkevare og leserne oppfatter oss som det. Hvis vi sitter på en egen vinkling i en fellessak, så er det utrolig viktig at den kommer ut så fort som mulig slik at vi får eierskap til den saken, sier Morten Øverbye.

- Vi har fått en økt forståelse av hva som er kanalene uttrykksform. Dessuten har vi blitt relativt mye bedre på å utveksle folk mellom kanalene. Slik lærer vi mer av hverandre, supplerer Peter Raaum. Han ser en tendens til at flere papirmedarbeidere ønsker å jobbe for nett.

- Det har jo ikke akkurat haglet med jobber på nettet, men på forsommeren ansatte vi to eller tre av de flinkeste nyhetsreporterne fra papir på nett. Mitt inntrykk at det har ganske allright status nå, sier Raaum.

Integrasjonsprofil

Kilder:

Nyhetsredaktør Peter Raaum, Dagbladet

Nettredaktør Morten Øverbye, DB Medialab