Av Svein Aronsen

Finnes en egen grammatikk for multimedial historiefortelling på Internett? Hvordan kan NRK som mediehus og allmennkringkaster utnytte også denne mediekanalens egenart for å utføre vårt oppdrag ? Oppdraget sier at NRK skal informere, utvikle, utfordre og underholde Norge med mangfoldig, troverdig, viktig og nyskapende innhold. Vi skal være en trygg veiviser og utfordrende medspiller for publikum i en digital mediehverdag. Men representerer Internett kun et flyktig, personlig medium for brukeren, eller kan vi reetablere ”godstolen” fra TV også på nett ? Hva ligger i den nye redaksjonelle verktøykassen ? Denne oppgaven er basert på mine erfaringer som medieutvikler i NRK Kringkaster og faglige bakgrunn som historieforteller og programskaper. Jeg har konsultert spesialkompetanse underveis, som jeg har oppgitt i oppgaven.

Noe helt annet enn radio og tv

Når vi skal ta i bruk og utnytte nettets egenart, representerer nettsiden en åpen inngang hvor vi som avsender legger til rette for brukerens egne valg. Vi er ikke lenger klare avsendere, som i radio og tv. Vi presenterer en meny av interaktive innholdselementer som brukeren setter sammen til sin opplevelse, for oppdatering, underholdning eller innsikt. Som historiefortellere må vi finne fram til hvilke elementer som utløser interaktivitet og innlevelse hos brukeren. Samtidig må vi kunne konversere med publikum direkte, og legge til rette for dialog og deling av innholdet i brukerens eget nettverk. Det krever endring i vårt tankesett, produksjons-prosess, forståelse av de nye medievaner og internetts egenart.
På internett-tur i villmarka.
Eventyreren Lars Monsen har i flere år fascinert alle naturinteresserte i Norge med sine ekspedisjoner i villmarka. Ved årsskiftet 07/08 presenterte NRK ”Nordkalotten 365 – Et år på tur med Lars Monsen” i 8 nye TV-programmer. 30 minutter i beste sendetid, søndager på NRK1 kombinert med utvidede internettsider. Gjennom deltakelse på webben kunne nettbrukerne følge ekspedisjonene dag for dag gjennom hele produksjonsperioden, – 365 dager.

Nettsidene til ”Lars Monsen, 365 dager på tur” viser at det er mulig å knytte sosiale nettverksfunksjoner inn i utvikling av programkonsepter, skape interaktivitet rundt et stoffområde slik at oppmerksomheten om programmene økes. Nettsidene åpnet for samtale med publikum gjennom hele produksjonsperioden. På tross av omfattende krysspromotering av nettsidene i produksjonsperioden, kommer likevel ikke det store antall brukere før tv-serien starter på NRK 1. Det viser seg også at det fortsatt er avspilling av TV-programmene via Internett som volummessig er største aktivitet. Om dette skylles brukernes modenhet eller demografien til friluftsinteresserte er ikke godt å si. Nettsidene ”Nordkalotten 365” viser en presentasjonsform og multimedial fortelling som kan overføres til mange andre tema.

Kapittel 1. Introduksjon til oppgavens tema

Mediebruksvanene er i sterk endring. Tilgang på teknologi og mottaksapparater har eksplodert de siste år. For å beholde vår høye markedsandel, må NRK kjempe om oppmerksomhet i et mangfold av ”digitale” tilbud og befolkningens generelle medie og tidsbruk. Fra år 2004 har NRK hatt ambisjon om å merrutnytte alt nyhets og programinnhold på alle relevante distribusjonsplattformer. Internett, DAB, Digital TV, Mobiltelefoner, Podcasting, Mediesentre osv. Mest gjør vi det for å sikre tilstedeværelse og posisjon i befolkningen slik at vi framstår som relevante og attraktive. Vi har lykkes med det, og daglig er tre av fire nordmenn innom et eller flere medietilbud fra NRK. Omdømmemålinger plasserer oss på topp blant norske mediehus vedrørende tillit og troverdighet.

Målingene i Norsk Mediebarometer viser at tid brukt på Internett er i ferd med å passere tidsbruk til avislesing. Da er det heller ikke langt igjen til TV. Det er fortsatt en forskjell, ved at TV og radio representerer avslapping og tilbakelent konsum, mens Internett forutsetter en aktiv, framoverlent aktivitet. Tre av fem internettbrukere leser nyheter på nettet hver dag.

Tv’s markedsposisjon er i 2008 sterk. Syv av ti ser på fjernsyn hver dag, og vi ser at tiden som brukes til TV-seeing er økende, også blant de yngre seerne. Etablering av nye kanaler og distribusjonsnettverk for TV har økt konkurransen mellom kanalene, og NRKs markedsandel faller. (TNS GALLUP nyhetsbrev uke 17)1
Undersøkelser viser at 25-44 åringene flytter seg fra NRK til mindre tv-kanaler, og de beveger seg bort fra eller kombinerer tv-skjermen2 med internett. Forenklet kan vi si at ungdommen bruker nettet, far leser avisen, mens mor ser på TV !

Vi ser også at bruk av PC hjemme øker mer enn tilsvarende økning av tv-seeing. Det kan bare bety at parallellbruk av tv og PC er økende. (Norsk Mediebarometer 2007)3 Innenfor disse nye medievanene må NRK stake ut en strategi for å oppleves relevant, uansett målgruppe og kanal. Hva skal vi representere som gir egenart og nødvendig markedsposisjon på internett ? Vi har gjort en rekke eksperimenter med kryssmediale og multimediale framstillinger som utnytter de ulike mediekanalenes egenart slik at samspillet av elementer forsterker opplevelsen hos publikum. Alt fra tv-programmer som tester intelligens eller kjærlighet hos seerne, til nisjeeksperimenter hvor en performancekunstner bures inn i et utstillingsvindu på Karl Johans gate i Oslo. Ulikt resultat, men mange nye erfaringer om brukeres preferanser og kanalenes samspill.

Prosjektene har også synliggjort nødvendige tilpasninger i NRKs egen produksjonsflyt og utveksling av innhold mellom medieplattformene.. Da Underholdnings-avdelingen høsten 2005 foreslo å lage den nye tv-serien med Lars Monsen, var det derfor modent for Kringkaster (NRKs programsettings og strategienhet) å bestille et kryssmedialt konsept som presenterte innholdet på alle relevante medieplattformer fram mot og under sending av tv-programmene. Lars Monsen i alle kanaler, – 365 dager.

Nye medievaner og behov for endring

NRK bruker desidert flest ressurser på produksjon av programmer for tradisjonelt radio og tv- konsum. Men TNS Gallups Forbruker og media-undersøkelse viser at pr. februar 2008 har 83 prosent av befolkningen også tilgang til Internett hjemme. 71 prosent av husstandene har tilknytning til Internett med en kvalitet som tilsier at de kan spille av multimedia med grei teknisk kvalitet. Videre viser undersøkelsen at 261 000 nordmenn ser nett-tv fra NRK hver uke. De er der lenge også. I gjennomsnitt 36 minutter hver gang.

Vi vet at NRK.no, til tross for økte ressurser, ikke oppfattes som særlig relevant for nyheter på Internett. Nettstedet regnes som en forlengelse av tv og radiosendingene. VG Nett er sammen med Dagbladet.no de desidert største nyhetsnettstedene. Med rundt en million daglig besøkende på VG Nett, er de i en særstilling, – også internasjonalt. De har relativt unge brukere, mens NRK er sterk på de helt små, og på de over 40. Det er samme demografi som for våre TV-kanaler.

Mantraet i almenkringkasteren har vært at vi har et stramt grep om den helt unge målgruppen, mister brukerne mellom 14-29, men så kommer de tilbake. Det henger sammen med naturlige endringer i livssituasjon og stiftelse av familie. I dag er vi ikke særlig trygge på dette lenger. Vi er ikke trygge på om de kommer tilbake til NRK i det hele tatt.

NRK er like fullt tredje største innholdsleverandør på Internett i Norge, og har en daglig dekning på 350 000 brukere. De yngre (35 prosent) bruker nett-TV, radio og podcast, mens de eldre oppdaterer seg på nyheter.
I februar ble det spilte mer enn 13 millioner tv- og radio programmer/klipp via nettet. Det er en eksponensiell vekst de siste år, og dobling på under et år. 4 Tradisjonelle mediekanaler smelter sammen hjemme hos folk, og innholdet som før var tilpasset et apparat og en brukssituasjon har nå flere anvendelser. Vi lager nå en publiseringsstrategi som skal se alle mediekanalene under ett. Gamle skiller mellom journalistikk og produksjon for radio, tv og Internett viskes ut. Redaksjoner produserer innhold med tanke på kryssmedia publisering, tilpasset leveransekanalenes egenart. Internettsidene til Lars Monsen, 365 dager på Nordkalotten er et stykke på denne vei.

Lars Monsen, Nordkalotten 365 dager

Lars Monsens ”Nordkalotten 365” er et ekte kryssmedialt konsept planlagt for å utnytte alle NRKs medieplattformer til å skape oppmerksomhet, brukerdeltakelse og opplevelse. Det ble utarbeidet en publiseringsstrategi som så alle NRKs kanaler under ett. Prosjektleder Hasse Lindmo beskriver dette som nokså likt med hvordan en i reklamebransjen utarbeider et innholdskonsept isolert, for deretter finne de riktige mediekanalene og orkestrere eksponering av produktet. Metaforen ”et år på tur med Lars Monsen” var drivkraft for design og innholdspresentasjon. Samme dag som Lars la ut på sin første ekspedisjon 20- august 2006, ble nettportalen lansert i sin første versjon.

Kapittel 2. Gammel og ny fortellergramatikk

Før jeg kan gå nærmere inn på en analyse av nettsidene til Nordkalotten 365, vil jeg belyse ulike modeller for kringkasting, for historiefortelling, produksjonsprosesser og internetts egenart.

Synkrone og asynkrone medier.

Med synkron utspilling mener jeg tradisjonell kringkasting i radio eller tv. Uavhengig av om brukeren er rede eller ikke, sender vi et programinnhold i retning av seerne og lytterne. Vi programsetter kanalene ut fra kunnskap om primetime og ulike målgruppers preferanser. Hvor mange som får innholdet med seg er avhengig av innholdets relevans og kontekst. Vi vet at radiomediet er noe som konsumeres parallelt med mange andre gjøremål, mens tv-mediet krever oppmerksomhet og ”tilstedeværelse” hos mottakeren.

Typisk har tv blitt produsert ut fra en modell om lukkede fortellinger, hvor du må se hele programmet / innslaget for å få med deg poenget. I prinsippet en ovenfra og ned kommunikasjon der avsender er læremester og mottaker elev. Tilrettelegging av tradisjonelle programmer og innslag på Internett er egentlig bare mulighet for raskere publisering eller brukerstyrt reprise av kanalinnhold. I den asynkrone verden inviteres brukeren til å oppleve innholdet til det tidspunkt som passer brukeren best. Avsender legger innholdet til rette, og overlater kontroll over innholdselementene til mottakeren. Mottaker kan så inkludere sosiale nettverk for kommunikasjon om innholdet, eller søke opp supplerende informasjon andre steder på Internett.

Begrepet flermedialitet har to vesentlige aspekter. Det ene knytter seg til produksjon av innhold og den andre til presentasjon av innhold. Produksjonsdelen forholder seg til oppløsning av skarpe skiller mellom produksjon til radio/tv eller nett. Det betyr en forståelse av journalistrollen som beskrives som ”la oss samarbeide så mye og lenge vi kan, og skille oss mediespesifikt når vi må”.

I presentasjonsdelen av begrepet ser jeg i hovedsak to ulike komplekser.

• Innhold som tematisk henger sammen og utnytter ulike medieplattformer i sin kommunikasjon med brukeren. (kryssmedialitet) Formatene Melodi Grand Prix, Idol og Big Brother er strukturert og optimalisert for plattformenes egenart, samspill og brukernes deltakelse.
• Samlet presentasjon av et emne med ulike medieelementer som spiller sammen og utnytter en mediekanals egenart.

Internett er representant for den siste og kan i dag bære alle kjente medieformater. Hvert enkelt element, innenfor en tematisk helhet må så friste brukeren videre i en ”åpen dialog”. I tv- og radiosammenheng er aristoteliske fortellerteknikker rådende, basert på mottakeren som fysisk passiv, men intellektuelt åpen. Psykologiske prosesser er utnyttet basert på kunnskap om muntlige fortellertradisjoner og ønsket om å overbringe et budskap/læring. Ideen om selvstendige, aktive mottaker forstyrrer disse teoriene.

Det teknologidrevne mediekonsum er blitt mye mer personlig, og på brukerens egne premisser. Som avsender må vi innenfor hva vi vil kommunisere, vurdere presentasjonen, teknologiens muligheter og ønskede sosiale prosesser. Når mottakssiden/publikum gis slike egenskaper, må det også influere på enkeltelementenes selvstendige struktur og form. Vi må legge til rette for mange kombinasjons-muligheter. Nettets egenart har i seg selv verdier der brukeren har forventninger om kontroll, interaktivitet og deltakelse. Vi kan si at brukeren selv er del av historien vi som avsender ønsker å fortelle. Analyse og forståelse av disse nye kommunikasjonsprosesser inkluderer kunnskaper både fra sosiologi, kunst og humanistiske fag.

Finnes en ny grammatikk ?

Så vidt vites publiseres det lite studier og teoretiske analyser for å komme nærmere en ny samlet ”historiefortellingsmodell”, det jeg her kaller gramatikk.

Slik jeg ser det representerer webmediet et tredimensjonalt opplevelsesrom, hvor brukeren, etter eget ønske kan gå inn. I et tenkt tilfelle kan brukeren ut fra et tema oppleve kombinasjoner av live tv og radio, tekst og bilder, video og lyd arkiv, grafiske presentasjoner, saksunivers, hyperlenker til annen relevant informasjon på Internett, kommunisere med venner via sosiale nettverk osv. Grunnelementene i episk fortellertradisjon med flere parallelle handlinger kan brukes, men heller ikke der er brukerens frie valg inkludert.

Spillmetaforer

Internettbaserte spill er den industri hvor vi i dag ser disse opplevelsesmulighetene best utnyttet. Det er virtuelle verdener som rekonstruerer en gjenkjennbar virkelighet. Brukeren selv fremstår som en avatar, (personlig representant) med personlig og påvirkbar identitet. Via internett kan han danne sosiale grupper med andre avatarer for å løse oppgaver. Jeg har ikke gått videre inn i spilldramaturgi, men tror mye kan overføres til videre sjangerutvikling på internett. Marshall McLuhan (1964) påpeker at nye medieplattformer alltid gjennomgår en intens utvikling for å avdekke sin nye funksjonalitet og sin egenart. All teknologiintroduksjon har vært på samme vis. En viktig prosess i sjanger- og kanalutvikling er det menneskelige ønske om kontinuerlig fornyelse, utprøving av muligheter for ny anvendelse.

Flermedial produksjon

Produksjonsflyt i en redaksjon er tradisjonelt rettet mot publisering av et bestemt program i et medium. Vi har hatt spesialiserte radiojournalister og tv-journalister som innenfor samme emneområde i liten grad har samarbeidet, verken om research, prioriteringer eller presentasjon. De har gjerne vært samlokalisert, men enøyet fokusert på å levere til sitt medium, gjerne i konkurranse med nabokanalen. I tillegg har vi hatt en kultur for status- rangering som i NRK sier at fjernsynet er maktens topp, radio litt under og internett representerer nybegynnerne.
Lars Monsen, Nordkalotten 365 representerer tv og Internett som selvstendige produkter i ulike kanaler. I tillegg har prosjektet elementer av krysspromotering, deling av redaksjonelt innhold, multimedia fortelling og samtale med brukerne på nettet.

Convergence continuum (Larry Daily, Lori Demo, Mary Spillman 2003) drøfter ulike former for flermedialt samarbeid i en redaksjon som leverer innhold til flere mediekanaler.

Modellen kan fungere som en generell strukturering av samarbeidsnivå innenfor flermediaproduksjon i mediehuset NRK. Det foregår en omfattende reorganisering av redaksjoner der
en ser på tematiske produksjonsøyer som samler flere mediekanaler.

Modell for mottak av innhold i sosial kontekst på internett

Martin Engebretsen, (Digitale diskurser 2007) analyserer nettavisen som kommunikativ flerbruksarena og tar utgangspunkt i resepsjon av et utvidet tekstbegrep sett i en kontekstuell
sammenheng. Med kontekst mener han sosiokulturelle rammer, medieteknologi, mellompersonlige og kulturelle betingelser.

Engebretsen ser på medierte (tilrettelagte) diskurser og påpeker at søken etter en universal kommunikasjonsmodell vil kombinere både medievitenskapelig, tekstvitenskapelig og journalistikkvitenskapelig kunnskap.

I sosialsemiotisk perspektiv kan man studere den meningsskaping som finner sted i samspillet mellom tekstuelle og kontekstuelle faktorer i bestemte sosiale situasjoner.

Han definerer diskursbegrepet som

alle sider ved samspillet mellom tekst og kontekst i situasjoner der mennesker kommuniserer med hverandre. (jf van Dijk 1997 a-b, Potter 1996)

Martin Engebretsen beskriver sjangere som normer for anvendelse av tekster (medieelementer) for å tjene ulike hensikter i ulik kontekst. I en integrert multimedial presentasjon må de ulike elementene tilpasses hverandre for å passe inn i en opplevelses kontekst. Det er forventet av brukeren at medieelementene spiller sammen og ivaretar/utnytter plattformens egenart. For Internett definerer han seks ulike diskurser. (samtaler)

• Velkomst (førstesiden/portalen med et mangfold av henvisninger, menyer og innganger)
• Aktualitet (Nyhetsformidlingens ulike sjangere)
• Opplevelse (reportasje, feature, portretter)
• Kunnskap (service, forbrukerstoff, temasaker, populærvitenskap)
• Kommersielle (annonser, kjøp og salg av varer)
• Selskapelighet (debatt, prat, blogg, nettmøte, nettsamfunn osv)

Med utgangspunkt i disse seks ”modus” blir det enklere å definere ulike nettsiders funksjon, hensikt i avsenderperspektiv. I dag så er svært mange sider en sammenblanding av disse modus, og dermed heller ikke tydelige for brukerne. Nettsidene til Lars Monsen framstår som tydelige i sin hensikt.

Remediering og konsekvenser for egenart

Teorien om remediering ved flytting av innhold mellom kanaler er interessant som bakgrunn for å belyse nettavisers sjangeropphav og varierende utvikling av egenart. Ikke minst er det det internt for oss i NRK, som kan se en helt klar link tilbake til innføringen av fjernsynet som medium.

Fjernsynet har helt fra begynnelsen vært meget sterkt knyttet til radioen, både som teknisk oppfinnelse, administrasjonsobjekt og medium. Det er ganske naturlig at denne nære tilknytning til radioen har preget fjernsynet sterkt, her i Norge kanskje sterkere enn hva som er til fjernsynets beste.

Stud.mag.art Halvor Stenstadvold, 1966

Bolter og Grusin (1999) påviser hvordan ny medieteknologi i en tidlig fase alltid fylles med sjangere som har sterk forankring i eldre medier.
Modning og sjangerendringer tilpasset medieteknologiens egenart representerer også viktige samfunnsmessige prosesser. Lievrouw & Livingstone (2006) betegner det gjensidige samspill mellom den digitale medieteknologi og det moderne samfunn med en flertydig formulering ”the sosial shaping of ICT” (Information and Communication Tecnology)

Format og sjangerbegrep på nett

Webmediets uttrykksformer er forskjellige fra avis, radio og tv fordi de oppstår i et møte mellom Internetts muligheter og tradisjonelle sjangere for formidling. I følge Martin Engebretsen er det tre aspekter ved interaktivitet som kaster lys over nettets egenskaper og utvikling av sjangere framover. Bruker til bruker-interaktivitet i form av:

• Monolog (presentasjon av et innholdselement fra avsender)
• Monolog pluss respons (kommentar til et innholdselement)
• Konversasjon (gjensidig, likeverdig samtale/informasjonsutveksling)

Bruker til dokument interaktivitet:

• Innhold presentert som lenker i en hyperstruktur/innholdsunivers
• Tillatelse til at brukeren bidrar med eget innhold som supplerer tematikken i avsenderens budskap

Bruker til system interaktivitet:

• Brukerstyrte tjenester som bank/nytte tjenester
• Virtuelle verdener som second life og interaktive spill.

Jeg kan i dag se fire ulike innholdsformater på Internett som tar opp i seg modellene til Martin Engebretsen

• strøm (kontinuerlig publisering av nytt innhold)
• databaserte informasjon og nyttetjenester (nettbank, værmeldinger, offentlig informasjon)
• arkiv og database (lagret innholdselementer, bibliotek)
• nettverk (sosiale samfunn basert på kommunikasjonsteknologi)

Lars Monsens ”Nordkalotten 365” er en kombinasjon av strøm og nettverk. Redaksjonen leverer oppdaterte nyheter i dagbokform og tilrettelegger og presenterer innhold tematisk, mens brukerne kan kommentere dagbok og bilder, prate sammen i fora, svare på spørsmål, møte avsender i nettmøter og laste opp sine egne turbilder som utgangspunkt for diskusjon.

Kapittel 3. Veien fram til Nordkalotten 365

Som bakgrunn for vurderingen av Lars Monsen Nordkalotten 365 vil jeg se litt tilbake på noen konkrete utviklingsforsøk i NRK de siste år. Forfall (NRK, november 2001). Dette er NRK’s første forsøk med fokus på flermedia produksjon, kryssmedial publisering og publikumsdeltakelse. Dette var en planlagt hendelse hvor komikeren Kristoffer Schau gjennom en uke ser hvor langt det er mulig å forfalle fysisk. Prosjektet blir kommunisert som et medisinsk forsøk, frivillig og i strengt kontrollerte omgivelser. Scenen er et utstillingsvindu i Karl Johans gate i Oslo. Prosjektet er oppfølger av et tidligere eksperiment der han i 1998 gikk inn en Opel Rekord stasjonsvogn, 1981-modell. Der ble han i en uke.

Forfallsprosjektet fungerte først og fremst ved at det ble planlagt som en happening uten på forhånd bestemt medieplassering. Det ble krysspromotert i alle NRKs kanaler og målet var størst mulig oppslutning. Nettsidene til nrk.no\upunkt. økte besøket med 2500 % og TV-programmene på NRK 2 hadde en oppslutning på over 100 000. 5 Redaksjonsleder Leif Gjerstad oppsummerer på denne måten:

På forhånd forvent et vi mye oppstyr rundt Forfall, men ingen var forberedt på hvordan Kristopher Schau og Forfall til de grader skulle prege store deler av media under selve Forfall-uka.

Med erfaringene fra Forfall i bakhodet ble det planlagt en avslutningsturne til radiofenomenene Are og Odin høsten 2004. De hadde bygget seg sterke merkenavn på P3 gjennom daglige sendinger og en svært folkelig stil. De var folkekjære programledere som krysset grensen til å bli entertainere ned egne plateutgivelser og konserter.
Turneen blir presentert i et kryssmedialt samspill på NRK med radio, tv, nett, konserter, hjemmebesøk hos publikum, chat, deling av bilder osv. Prosjektet er oppsummert av prosjektleder Geir A. Holmen.

Prosjektledere var Nicolai Flesjø og Hasse Lindmo.. Prosjektet er dokumentert på NRK.no Upunkt. Forfall spilte på et sterkt følelsesmessig engasjement hos publikum. Var det et virkelig medisinsk eksperiment ? Var det rein humor ? Tematikken inspirerte direkte til samtale både mellom publikum og mellom avsender og publikum.

Are og Odin – individtur (2004)

Resultatet av kryssmedialiteten var stor økning i oppslutning på alle kanaler. De daglige Are og Odin-sendingene på P3 hadde cirka 140.000 lyttere.(opp 17 prosent). Totalt 440.000 så tv-sendingene på NRK2. Det var en 67 prosent økning på nettsidene til P3, www.nrk.no/p3. 2500 mennesker betalte billett til konsertene og det var over 100 saker i lokal, regional og nasjonal presse på en uke.
Hjemmeside til prosjektet finnes fortsatt på NRK.no Are og Odins turne oppnådde ikke den samme økning i målbar publikumssuksess som Forfall gjorde i 2001. Men merkevarene ble godt stemplet hos publikum. Viktigste lærdom for NRK ble trukket i produksjonsfasen ved en ambasiøs planlegging av logistikk, samproduksjon mellom radio, tv og nett. Basert på erfaringene lanserte NRK seinere kryssmediale prosjekter som ”P1 regjeringa” i 2005 og ”ekstremværuka” i 2006 og 2007.

Kapittel 4. Metodebeskrivelse

I mitt arbeid fram til analyse av ”Nordkalotten 365” har jeg gjort literatursøk på multimodal fortelling, konvergens og flermedia produksjon. Jeg har også intervjuet medlemmer av redaksjonen til Lars Monsen og innhentet statistikk om bruk av Internett og TV i Norge.

Måle og analysemetodikk

Måledata for bruk og anvendelse av nettsidene er basert på verktøyene TNS-metrix, Webtrends og sammendrag fra fokusgrupper rundt TV-programmene til Lars Monsen.. Likeens har jeg fysisk målt antall innlegg fra brukerne på nettsidene på www.NRK.no\monsen Verktøyet for Tv-måling er TV-meterpanelet til TNSGallup på oppdrag fra NRK Forskningen.

Kapittel 5. Multimedial produksjon i NRK

14. mars 2008 vedtok Stortinget ny Kringkastingsmelding som blant annet likestiller Radio TV og Internett som mediekanaler. Det var et viktig punkt for arbeidet med å tilpasse organsisasjon og tekniske strukturer internt i NRK. At internett er en fullverdig, likeverdig kanal betyr mye for fordelingen av de interne ressurser og innsats i årene som kommer.

Fra adskilte kanaler til flermediastrategi

Den digitale konvergens har allerede ført med seg en sammensmelting av mediekanaler som bærere for innhold. Radio kan nå høres på TV-apparatet, mobiltelefonen har mulighet for å vise TV og en kan lytte til radio. På datamaskinen kan du lese aviser, spille av kinofilm, lytte til radio og se på TV.

Anders Fagerjord og Tanja Storsul (2007) definerer konvergens på flere områder:

• Nettverk (distribusjon), terminal (mottaksapparat), tjeneste (innhold), retorikk (forteller grammatikk), marked (medievaner og målgrupper), regulatorisk (lovgiving)

De hevder at endringene ikke fjerner grensene mellom mediene. Konvergensen innfører heller en større differensiering og kompleksitet. Lawson-Borders (2006) har en hoved-ide om at det er teknologi, datamaskiner og Internett som gjør konvergens mulig. Dvs at endringsprosessene vi nå ser i mediehus er teknologidrevet. Hun peker på at endringene i en medieorganisasjon blant annet innkluderer redefinering av arbeidstakernes holdninger, behovet for kommunikasjon, samarbeid og oppfattelse av kundenes behov.

Redefinering av arbeidsprosesser som følge av innføring av digital produksjonsteknologi skjer nå i hele NRK. Nyhetsproduksjonen har gått foran, og i disse dager er innføring av ”programbank” den siste bit i å gjøre alt medieinnhold tilgjengelig som filer i et datanettverk tilgjengelig for alle, på kontorpulten. Slik som Internett representerer en delekultur med databaser i sentrum, vil også journalister i NRK kunne hente ut og ”mikse” sammen nye produkter. Nye arbeidsprosesser for konseptutvikling tas også i bruk. Sentralt er NABC-metodikk som setter ideen og brukeren i sentrum for utviklingsarbeidet og seinere finner fram til hvilke mediekanaler som er beste egnet for formidling.

Digital teknologi har gjort kryssmedia-publisering mulig, men utfordringen er hvordan teknologien utnyttes best til å endre arbeidsflyt i produksjon og publisering.

Kapittel 6. Nordkalotten 365 –et år på tur med Lars Monsen

Nordkalotten 365 – et år på tur med Lars Monsen har en kompleks prosjektbeskrivelse. Prosjektleder Hasse Lindmo formulerer det slik.

Vi hadde en grundig ideutvikling hvor vi så på alle elementer og kommunikasjons muligheter i det faktum at Lars planla sin ekspedisjon til Nordkalotten. Sammen med Lars utviklet et flermedielt prosjekt som strakk seg over et helt år. Turene blei delt opp til 8 ekspedisjoner med hvert sitt TV program. Publikum skulle få mulighet til å ”være med på turen” via Internett. I tillegg definerte vi produkter som ble videre bestilt av NRK Aktivum for sekundærutnyttelse.

Det medfører bestilling fra tre separate (i 2006) kringkasterøkonomier i NRK. TV kringkaster, radio og nett.

De forskjellige medieplattformene, og menneskene som forvalter dem, kan ha forskjellige mål og mening. Å selge prosjekter som er avhenging av tre medier, er tre ganger så vanskelig som å få napp hos én. Nå var vi jo i den situasjon at Lars allerede hadde to suksess serier bak seg. Det hjalp når vi måtte overbevise tre selvstendige mediekanalsjefer.

Tjenestene beskrives best i denne presentasjonen fra forprosjektet i underholdningsavdelingen.

Et viktig premiss for Flermedial utnyttelse av innholdet var at kontrakten med Lars Monsen åpnet for all utnyttelse i hele NRK i prosjektperioden. Hasse Lindmo:

Avtalen var i utgangspunktet mulighetsbasert og omfattet alle rettigheter, så kunne vi heller begrense den med vedlegg etter som prosjektideen utviklet seg og arbeidet skred fram. Med andre ord, ”Ja til alt”. Lars i NRK, – i alle kanaler. Når Lars for eksempel møtte noen på turene i villmarka, hadde han et avtaleformular i sekken som blei underskrevet der og da. – Ja til alt i evig tid.

All musikk beregnet for TV-serien var spesialskrevet og rettighetsklarert på samme vis.

Kritiske suksessfaktorer

Det var mange røster internt i NRK som var skeptisk til et underholdningsprosjekt som dette. Hasse Lindmo:

Vanligvis når vi lager TVprgram, så holdes kortene tett til brystet fram til teppet dras til side på premieredagen. Nå skulle vi vise fram innholdet underveis, og faktisk invitere publikum til å mene og bidra underveis. En heller sleivet inngang, mente mange. Jeg liker metaforen rundt programskaping, om at vi har et anleggsområde som NRK bygger et høyt gjerde rundt. Inne der foregår det kreative prosesser og arbeid som mange er nysgjerrig på. Tør vi åpne opp for tilskuere ? Vil det forstyrre vårt arbeid ? Kan vi sette plakater på gjerdet. ”her kommer norges meste spennende friluftsopplevelse.. Det skal bli .. osv. Kan vi sage hull i gjerdet hvor folk kan se inn ? Kan vi dele ut hjelmer og invitere folk til å bygge sammen med oss.. Uvante prosesser i NRK og mange utfordringer. Vi valgte altså at folk kunne være med oss på tur og delta i byggeprosessen..

Det finnes teorier om crowdsourcing6 særlig innenfor internettjournalistikk. Metoden baserer seg på begrepet ”hjelp oss og etterforske”. Frivillige nettbrukerne innviteres til å bidra med sin innsikt og kompetanse vedrørende et tema som skal belyses. Så knytter avsender trådene og presenterer resultatet på nettsidene.

Medieelementer i nettkonseptet

Nettredaksjonen i Underholdningsavdelingen var deltakere i konseptutviklingen og kunne designe innholdet ut fra kjerneideen. Utfordringen ble å konstruere noe som levde med ekspedisjonene, inkluderte publikumsdeltakelse og ikke var redaksjonelt arbeidskrevende å oppdatere. Det ble utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon for nettsidene sommeren 2006. (vedlegg) Grunnideen er at den skal være opplevelsesbasert og ikke tradisjonelt artikkelbasert. Hovedpunkter i ønskelisten fra prosjektet spesifisererer:

• Design: Kan kanskje skifte uttrykk etter årstidene.
• Sideformat: Lages som en selvstendig flash-side, med artikkel/XML-feed fra enten Polopoly eller Desken2.
• Venstre/toppmeny: Kort oversikt over de viktigste elementene, slik som ”Om prosjektet”, ”Lars Monsen”, ”Dagbok”, ”Lyd og video”, ”Hvor er han nå?” og ”Debattforum”
• Dagen i dag (hovedinnholdet): Tydelig og synlig boks i ”kalenderark-utseende”
• Nett-TV: Flashvideo-vindu med siste publiserte klipp inkludert i siden.
• Dagens quiz: Spørsmål med tre alternativer. Mulighet for å svare på tidligere spørsmål, enten i det samme feltet, eller i en egen quiz-visning
• Redaksjonell promo-plass: Felt for å kunne selge inn en artikkel, konkurranse, bildegalleri, undersider o.l. Bilde og/eller tekst + lenke(r).
• Forum: 5 siste innlegg i diskusjonsforumet, på samme måte som på en del Desken-sider
• Nedtelling: Liten boks som sier hvor lenge det er igjen av turen, f.eks. ”Dag 14 på tur – 351 dager igjen”
• Lesernes turblogg (dersom det er plass): Kart/inngang til lesernes turblogg-undersiden

Prosjektet engasjerte 3 designere i en hektisk fireukers dugnad fram til åpningen av portalen 20 august 2006.

Arbeidsform i redaksjonen

Publiseringsstrategien i prosjektet medførte en kraftig endring i forhold til normal produksjon for tv-programmer. Hasse Lindmo:

Da kommer puslespillet. En publiseringsplan hvor vi 16 måneder før første program åpner døren og skal konstruere partituret som inkluderer opptreden i andres programmer og ”dagbok” på Internett. Uvant med så mye arbeid i forkant. Det blir som et reklamebyrå som lager en kampanje for et produkt. Vår ble seende slik ut:

Redaksjonen brukte mye tid på å selge inn konseptet i andre redaksjoner. Det var mange å overbevise, hele tiden. Hasse Lindmo:

Det var mange som advarte oss om publiseringsstrategien. At vi ville ta kraften bort fra TV-programmets oppslutning osv. Hovedinnvendingene var

Overforbruk av Lars – i media og for han, kanibalisering, ikke gi ut DVD mens TV-serien går på TV, ikke vi programmet på forhand på nettet, NRKfolk vil ikke dele råstoff, ikke legg noe utenfor NRK, – det blir misbrukt

Ingenting av dette slo til. Ved å publisere på denne måten, knyttet vi til oss de friluftsinteresserte og blodfansen sterkt. Det var ikke så mange av dem, men de var aktive med å sende inn tusenvis av bilder, delta i konkurranser og kommentere i dagboka til Lars. Det blei viktige korrektiver for oss i arbeidet med TV-serien.. Vi mottok 1000 vis av friluftsbilder og videoer. Da TV-serien startet ble besøket på nettsidene 20 dobblet i antall unike brukere. I desember var det neste 100 000 og i januar nesten 150 000. Når løsningen er laget i Flash, er det vanskelig å registrere alle klikk på sidene i målesystemet. Like fullt registrerte vi mellom 5 og 600 000 klikk pr. måned.

I løpet av perioden ble det 42 innslag i ulike radio programmer og deltakelse i 6 tv sendinger. Seriens tv-programmer ble i snitt sett av 870 000 mennesker. Det var ny rekord for Lars Monsen sine ekspedisjoner. Det er vanskelig å vurdere om nettsidene bidro direkte til dette. Et av TV-programmene blei sågar Norges tredje mest sette i hele 2007.

Vi gjorde også et forsøk ved at TV-serien kunne lastes ned via Bittorrent teknologi til brukernes datamaskiner. 10 000 personer lastet ned hele serien. Det ser heller ikke ut som om dette har reduserte salget av DVD.

Hasse Lindmo oppsummerer prosjektet helt enkelt. Trøkk gir trøkk !

Utfordringen framover blir at vi må digitalisere produksjonshodene våre. Det er ikke lett for tradisjonelle radio og tv mennesker å forstå en slik publiseringsstrategi. Vi hadde suksess ved at vi var et begrenset produksjonsapparat, og vi hadde et godt mandat for arbeidet. Vi sa alltid ja til publisering. Vi var også nøye med å holde samtalen med publikum gående. Følge opp med bildegallerier og kommentarer. Turopplevelsen på nettsidene blei viktig å ta vare på. Det klarte vi.

Kapittel 7. Lars Monsen, sett i et analytisk perspektiv

Nordkalotten 365 kan i etterkant vurderes ut fra flere perspektiver. Lars Monsen er en god historieforteller som formidler sine opplevelser skriftlig, visuelt og ved hjelp av egenprodusertTV. Han gjør helst alt sjøl. Fotograferer og filmer, skriver og rapporterer, holder foredrag og kurs. Det siste tvprogrammet i serien hadde 27 januar nesten en million seere.

Interaktivitet

Redaksjonen la opp til at nettbrukerne skulle være med på tur. Dette blei synliggjort gjennom daglige oppdatering av tekst, lyd og bilder. Det ble arrangert, konkurranser, gitt turtips, avholdt nettmøter, diskusjoner om friluftsopplevelser og publisert bilder og videoer. En rikholdig meny av aktiviserende elementer. Nettsidenes visuelle uttrykk endret seg gjennom prosjektets levetid. De tilpasset seg årstiden og prosjektets ulike faser og modenhet.

På daglig basis var det nok en menighet som var aktive. I underkant av 1000 unike brukere daglig før tv-sendingene startet. Men det var over lang tid. 365 dager. Diskusjonsforumet har registrert 1 341 medlemmer, og de har skrevet 6 605 innlegg om friluftsopplevelser, diskutert tur utstyr og turmål. Det har blitt publisert 564 egne turbilder på nettsidene som er sendt inn via mobiltelefon eller e-post. Lars har skrevet 100 dagbok kommentarer som har blitt kommentert og diskutert av opp til 40 brukere. Etter hvert av tv-programmene ble det avholdt nettmøter, hvor Lars Monsen svarte på spørsmål fra seerne. Opptil 70 spørsmål ble besvart i hvert nettmøte. Dialogen er saklig og begeistret.

Noen utdrag fra dialogen:

Du er helten min! Oliver, 6 år – Bryne: 06.01.2008 kl 21:20 Hei Lars. Jeg er helt hekta på programmene dine. Jeg dro t.o.m. pappa ut på telttur i skogen julaften… Hva er det beste du vet å spise når du er på tur? (jeg tror det er laks) Hilsen Oliver 6 år

Lars Monsen: Riktig, fisk!

…………………………………

Vegard Halten Nyborg – Åsmarka: 06.01.2008 kl 21:23 Hei Lars. Jeg så en ulv på torsdag. Den var ganske stor. Den gikk i skiløypa ved huset til bestemor. Den hadde gått helt rett i ei myr. Hilsen Vegard 11 år

Lars Monsen:
Du er heldig som har fått oppleve det!

………………………………….
Fiskesnøre
Elvar (11) – Rødberg: 22.01.2008 kl 20:49 har du tenk til og lage flere programmer? har vært og fiska øret i helga. fisken beit som det suste. men si meg en ting Lars, åssen snøre bruker du? du fikk jo en kjempe fisk og da burde jo snøre holde og. takk for svarene Lars. du er et stort forbilde=)

Lars Monsen: Snøretykkelsen er oftest 0,20 – 030 mm i ferskvann. Jeg har gått mer og mer bort fra Fireline og lignende, liker bl. a å bite av sena med tennene. Ingen flere programmer er planlagt. …………………………………..
Takk!
Thor – Askim: 20.01.2008 kl 22:10 Hei Lars. Takk for at du tar med en vanlig bymann ut i villmarken. Jeg gleder meg til hver søndag, da tar du med deg hele landet på tur, det er jo nesten ikke trafikk i gatene da ditt program er på lufta. Takk igjen for et fint program. MVH Thor

Lars Monsen: Det var voldsomt, men takk likevel.

Lars Monsen beskriver selv prosjektet som et av de største folkehelsetiltakene i Norge. Han har mye rett i det. Det kan ikke kvantifiseres om Lars Monsens deltakelse i andre NRK-programmer økte aktiviteten på nettsidene i særlig grad før programserien startet. Det viser seg at når det gjelder aktivitet på sidene, så er det først og fremst tv-eksponering som bidrar. Denne grafen viser antall unike brukere på sidene pr uke. fra august 2007 fram til mai 2008. Tv sendingene startet 9. desember og siste program gikk 27. januar.

Aktiviteten med antall sideklikk fordeler seg på samme vis. (TNSMetrix)

Avspilling av programmene har det høyeste volumet. I løpet av sendeperioden ble programmene samlet avspilt 1,2 millioner ganger via Internett, av samlet 190 000 brukere.

Redaksjonell samhandling

Redaksjonen i denne sammenheng bestod av Lars Monsen og hans samboer Nina Skramstad. Nina var på basecamp i Jokkmokk Nord-Sverige og var mellomledd for all dialog med brukerne.
I Oslo var det en redigerer som redigerte TV-programmene fortløpende i samarbeid med Lars Monsen. Det var en åpenhet i prosjektet som medførte ekte innholdsdeling og nettet publiserte 58 videoklipp underveis.

Prosjektlederen koordinerte mellom aktivitetene og bestyrte kontakt med de andre NRK redaksjonene. I henhold til Daileys konvergensskala var det maksimal konvergens, og elementer som samarbeid mellom medieplattformene, felles ledelse, tydelig publiseringsstrategi ble ivaretatt gjennom hele prosjektet.

Kryssmedialt samspill

Lars Monsen deltok i flere radio og tv-programmer i produksjonsperioden uten at det kan sies å ha merkbar effekt på antallet unike brukere på nettsidene. Tidligere forsøk som vi har gjort, viser at det er vanskelig å flytte brukere fra en medieplattform til en annen, uten at de henger tett sammen og engasjerer brukerne følelsesmessig. I denne sammenhengen blir nok metaforen ”bli med Lars Monsen på tur” for svak.
Redaksjonen avholdt fokusgrupper for TV-programmene underveis i produksjonen7. Deltakerne ble rekruttert via nettsidene. Halvparten av deltakerne er friluftsinteresserte og har sett tidligere programserier fra Lars Monsen. De bor i by eller tettsted og det er en klar overvekt av menn . 80 prosent av fokusgruppedeltakerne har vært inne på nettsidene ukentlig eller mer enn 10 ganger. De foretrekker å se på bildene, lese dagbok og spille av video og lyd.

Når vi ser på besøkstallene, så er nok dette det prosjektleder Hasse Lindmo kaller ”blodfansen”. Lojale og aktive brukere som er med på turen ut fra egeninteresser og ikke på grunn av spesielle promoteringsaktiviteter. Oppslutningen på TV økte gjennom hele serien. Lars Monsens ekspedisjoner på Nordkalotten ble av de mest sette tv-programmer for 2007. Markedsandelene varierte mellom 43 og knapt 54 prosent . Det er spesielt for et naturprogram. Selv i sendeperioden er det i løpet av en uke er det 4-5 prosent av seervolumet som går inn på nettsidene. Avspilling av TV-programmet er den vesentligste aktiviteten vi kan måle. At sidene er utviklet i Flash hindrer nøyaktig måling av aktivitetene på i de andre innholdselementene inne på selve nettsidene.

Kapittel 8. Veien videre

Redaksjonell organisering og fagsamspill i multimedial produksjon

Internettets egenart legger til rette for nye former for kommunikasjon med våre lisensbetalere. Eksemplene jeg refererer til har i ulik grad vært vellykkede som kryssmedialt samspill eller multimediale presentasjoner av innhold. Lars Monsen, Nordkalotten 365 er et godt eksempel på samspillet mellom publikum og NRK, mellom mediekanaler og mellom medieelementer i en samlet presentasjon på internett.

Nettsidene er spesialtilpasset og håndlaget til programseriens tema. Som et produkt av en helhetlig planlegging ligger det en bevisst tanke bak komposisjon av alle medieelementer. Jeg mener dette viser at det allerede er en sjangerutvikling innenfor nettjournalistikk der innholdselementene blandes sammen til å gi helhetlige opplevelser. Det er bare ikke oppdaget av nettbrukerne, enda. Muligheten for å bygge kontekst, gi innsikt og dybde, invitere til konversasjon med brukere og sette sammen innholdselementer krever videre utvikling av journalistrollen. Den objektive og nøytrale historiefortelleren kan nok nyanseres og gjøres folkelig.

Dagens flora av personlige internett blogger tror jeg kan gi en retning som både tilfredstiller brukernes nisjeinteresser og kommunikasjon mellom brukere og avsender. Våren 2008 ser jeg at det er flere eksempler på at nettredaksjoner tar i bruk samlede presentasjoner på internett. Det amerikanske nyhetsbyrået Reuters har laget en slik i forbindelse med 5 års oppsummeringen av Irak krigen.

Bearing Witness

Reuters bruker Flash som teknologi til å sy sammen video, grafikk, bildegallerier og tidslinje. Smakfullt og tilrettelagt for interaktivitet representerer dette et innholdsunivers i seg selv. Presentasjonen gir dybde til tematikken, variasjon av medieelementene og hyperlenker til andre relavante internettsteder. Her nærmer vi oss noe som jeg kan kalle ”tilbakeoverlent” opplevelse tilpasset nettets egenart.

Men, Bearing Witness er i prinsippet en lukket fortelling, hvor avsender legger fram en meny av interaktive elementer. Brukeres diskusjon, samtale med avsender og linking til sosiale nettverk er fraværende. Det kan jo tenkes at tematikken, med Reuters professionelle journalistikk som basis, kunne bygget seg organisk ut til et svært univers som innkluderte brukeres egne opplevelser og meninger. Kanskje ikke Reuters rolle, men det kunne absolutt vært NRKs posisjon.

Nettavisene til VG og Aftenposten lanserer våren 2008 liknende presentasjonsmetodikk for oppsummering av hendelser og innsiktsjournalistikk. 8 Jeg spurte i begynnelsen av oppgaven om det finnes noen ny fortellergramatikk for almenkringkasting på Internett ? Finnes det en modell for historiefortelling som inkluderer forutsigelse av brukerens interaktive valg ?

Tenker vi for gammeldags, og nærmer vi kringkastingsfolk oss denne medikanalen med for tung bagasje ? I tillegg til å presentere nyhetsstrømmer og programmer i reprise, har vi et ønske om å fange oppmerksomhet og tid til å gi en helhetlig presentasjon av en tematikk. Gi dybde og forståelse. En dokumentar, et stykke innsikt, et teaterstykke, en naturopplevelser, en viktig begivenheter osv.

I vår lukkede fortellertradisjon forutsetter vi at tilskueren er fokusert. Dette strider mot nettets natur med flyktig oppmerksomhet, mangfoldige mottakskontekst osv. . Skal vi nærme oss spillets dramaturgi ? Jeg mener vi er på vei mot en forståelse av hva som må finnes i verktøykassen for nettjournalistikk. Vi skal prøve oss videre frem og ta steg inn i sjangerutviklingen. At det kommer til å påvirke hvordan vi lager radio og fjernsyn, er jeg ganske sikker på.. Likeens som at innføingen av fjernsyn endret radioprogrammene på 60-tallet, vil det skje.

Litteratur.

Martin Engebretsen, Making sense with multimedia. (2006) A text theoretical study of a digital format integrating writing and video. Seminar.net

Martin Engebretsen, Digitale diskurser (2007) Nettavisen som komunikativ flerbruksarena, Høyskoleforlaget

Tanja Storsul og Dagny Stuedahl. Ambivalence towards convergence (2007) Nordicom

Gracie Lawson-Borders, Media organizations and convergence (2006) Case studies of media convergence pioneers. Lawrence Erlbaum Assosiates Inc Publishers

Steen Steensen, HiO. Forvirrende feature. Diskurskollisjoner og sjangerutvikling i featurejournalistikk på nett.. Paper presentert ved Nordisk medieforskerkonferanse, Helsingfors, 16.-19. august 2007 (pdf).

Anja Beckmann Petersen og Steen K Rasmussen, På tvers av mediene (2007)

Rune Ottesen, Arne Krumsvik (red) Journalistikk i en digital hverdag. (2008) IJ forlaget

Nils G Indahl, Nettjournalisten (2007) IJ forlaget

Fotnoter:

1. TNS Gallup Nyhetsbrev uke 17 2008. http://www.tns-gallup.no/default.aspx?did=9079690
2. TNS Gallups undersøkelse 24 timer, 2007. Vedlagt oppsummering ppt.
3. Norsk Mediebarometer 2007 fra Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/medie/
4. Webtrends, intern NRK måling.
5. Interne målinger på serverbelastning og TV meter panelet til Gallup
6. Mer om begrepet og metodikken i Wikipedia. http://en.wikipedia.org/wiki/Crowd_sourcing
7. Internt sammendrag som vedlegg.
8. Dekningen av rasulykken i Ålesund , Aftenposten.no http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2327777.ece
   VG Nett http://flash.vg.no/grafikk/boligkollaps_aalesund/boligkollaps_aalesund.swf