Basert på intervjuer og observasjoner i de ti redaksjonene som er med i mediehusundersøkelsen 2008, har vi plassert dem i en oversikt som viser hvilke integrasjonskjennetegn som er til stede i de ulike mediehusene.

Tabellene under gir en enkel fremstilling av forskjeller i konvergensgrad mellom mediehusene. Jo flere integrasjonskjennetegn som er til stede i hvert mediehus, desto mer konvergente eller integrerte vurderes de å være. En slik fremstilling har noen begrensninger som det er viktig å være klar over.

Klikk på tabellene for å få dem større

For det første kan det innvendes mot oversikten at listen over kjennetegn ikke er uttømmende og at den dermed overforenkler analysen av integrasjonsnivå i redaksjonen. Det er riktig at en slik liste neppe vil dekke alle sider ved redaksjonell integrasjon.

Vi mener imidlertid at tabellen er basert på sentrale kjennetegn på redaksjonell konvergens og derfor fungerer som et bench-marking-verktøy på feltet. Et annet argument mot fremstillingen er at den tilsynelatende tillegger alle kjennetegn like stor vekt. Vi mener alle kjennetegnene har relevans og at konvergensnivået må vurderes ut i fra totaliteten av kjennetegn. Samtidig er det kjennetegn som er mer tungtveiende enn andre eller snarere obligatorisk for plasseringen innenfor ulike konvergensnivåer.

Dette går frem av avsnittene nedenfor der vi plasserer casene i forhold til fire ulike konvergensnivåer alt etter hvilke kjennetegn vi finner igjen i hvert mediehus. Vi opererer med følgende konvergensnivåer:

• Det separerte mediehus
• Det lett integrerte mediehus
• Det integrerte mediehus
• Det konvergente mediehus

Det separerte mediehus: Kjennetegnes av minimal interaksjon mellom enkeltmedarbeidere og faggrupper på tvers av kanalgrenser. Medarbeiderne beveger seg ikke mellom kanalene og det er i praksis ikke kanalsamarbeid på enkeltsaker. Separerte mediehus har ingen samlokalisering av kanaler, felles desk eller deskmiljø. Ei heller noen felles nyhetsledelse. Videre kjennetegnes denne typen mediehus av at de ikke har felles flermedial strategi eller retningslinjer for flerkanalsamarbeid og publisering.

Ingen av mediehusene i undersøkelsen hører denne gangen til i denne kategorien. Mediehuset Drammens Tidende, som var det eneste separerte mediehuset i mediehusundersøkelsen i 2007 har tatt syvmilssteg mot konvergens. Dette er beskrevet nedenfor.

Det lett integrerte mediehus: Kjennetegnes ved at stoff og medarbeidere brukes på tvers av kanalgrensene i mediehuset i motsetning til i det separerte mediehus. Det er imidlertid ikke slik at et stort flertall av medarbeiderne jobber flermedialt. Andelen av mediehusets medarbeidere som leverer stoff til flere kanaler minst en gang i uken er anslagsvis under 50%.

Det lett integrerte mediehus har helt eller delvis samlokalisert kanalene, men har ingen felles nyhetsleder eller kanaldirigent. Ei heller noen gjennomgående matriseorganisering selv om det eksperimenteres med vertikaler eller flermediale faggrupper i begrenset omfang.

I mediehusundersøkelsen for 2007 plasserte vi Dagbladet, VG og Agderposten i denne kategorien. Et år senere har alle disse mediehusene gjennomført reorganiseringer som peker mot tettere integrasjon. Særlig bidrar samlokaliseringen av kanaler til dette. Både Dagbladet og Agderposten samler eller har samlet nett og papir i et felles åpent kontorlandskap. Agderposten slår dessuten sammen TV og nett i en felles multimediaavdeling.

VG etablerer på sin side en felles nyhetsetasje hvor de samler de nyhetsproduserende avdelingene på nett og papir. Dessuten har både VG og Dagbladet etablert flermediale fagredaksjoner for reiseliv, Dagbladet også for sport. Dagbladet har også samlet nett og papir under en felles nyhetsredaktør, men den daglige operative nyhetsledelsen er det kanalspesifikke nyhetsledere som holder i. Disse sitter like i nærheten av hverandre for å kunne samarbeide tett. Det samme gjelder Agderposten. Det er verdt å merke seg denne samlokaliseringen av nyhetslederne som synes å komme som et alternativ til en samlende kanaldirigentfunksjon.

Både i det lille mediehuset Agderposten og det store mediehuset Dagbladet, blir tanken om en felles mediedirigent avvist til fordel for samarbeid mellom kanalspesifikk nyhetsledere som sitter tett på hverandre og kommuniserer fortløpende i den løpende nyhetsproduksjonen. Det er meget mulig at en slik løsning kan funger like integrerende som en felles nyhetsleder og at Agderposten, Dagbladet og til dels VG er i ferd med å ta skrittet fra kategorien lett integrert til integrert mediehus.

Det integrerte mediehus skiller seg fra det lett integrerte mediehus ved at det har en felles operativ nyhetsledelse for kanalene. For øvrig har det integrerte mediehus de fleste av kjennetegnene på konvergens present i redaksjonen. Skillet mellom det integrerte og det fullt ut konvergente mediehus går mer hvor tydelig disse kjennetegnene er til stede i organisasjonene, dvs hvor omfattende de er implementert.

Romerikes Blad beholder posisjonen som et integrert mediehus i undersøkelsen. Ifølge kildene i materialet har redaksjonen ikke gjennomført omorganiseringer som øker samarbeidet mellom kanaler. Og integrasjonsnivået oppleves generelt som uendret i forhold til i fjor, med unntak av at radiokanalen i mediehuset nå er med i flermediesamarbeidet.

Det konvergente mediehus har i prinsippet alle konvergenskjennetegnene tydelig til stede i organisasjonen og representerer den mest sammensmeltede samarbeidsformen for mediehusets kanaler.

Denne kategorien er den sterkest voksende typen mediehus. Antallet mediehus som er kategoriser som konvergente i mediehusundersøkelsen er doblet – fra tre til seks. Mest dramatisk har utviklingen vært for Drammens Tidende som har tatt steget fra full separasjon til full konvergens på litt over et år.

Det innebærer innføring av en felles flermedial strategi, full samlokalisering av kanaler og deskfunksjoner, felles operativ nyhetsleder, tverrgående gruppestrukturer, felles evaluering og kjøreregler for publisering og økt krysspromoteringen av kanalene. Dessuten har medarbeiderne begynt å jobbe på tvers av papiravis og digitale kanaler i det som tidligere var DT Multimedia. Og det samarbeides om enkeltsaker på tvers av tidligere tilsynelatende uoverstigelige kanalgrenser.

Også Stavanger Aftenblad har tatt et stort steg fra integrert på grensen til lett integrert til fullt konvergent mediehus. Dette er vel å merke redaksjonelt og ikke i forhold til selskapsstruktur. Mediehuset er langt nærmere realiseringen av målsettingen om redaksjonell integrasjon og juridisk separasjon når vi gjør opp status for 2008 enn for 2007. Mediehuset har gjennomført en omfattende samlokalisering og reorganisering med gruppestrukturer på tvers av kanaler i tillegg til å innføre felles kjøreregler for publisering med “saken i sentrum” som styrende prinsipp.

Et tredje mediehus som har tatt steget fra integrert til konvergent er Avisa Nordland som også i fjor lå svært tett opp mot full integrasjon. Med flyttingen av tv sammen med de øvrige kanalene har mediehuset gjennomført en full samlokalisering og innført felles desk for alle kanaler.

De øvrige konvergente mediehusene er Adressa, Bergens Tidende og NRK Østfold som i løpet av året på ulike områder har gjennomført justeringer som styrker kanalsamarbeidet.

Mediehusrapporten 2008:

Analyse:

• Redaksjonell organisering: Integrasjon, separasjon eller noe midt i mellom?
• Komparativ analyse av mediehusene 2008
• Samlet oversikt av integrasjonsprofilene

Oppdaterte beskrivelser av de enkelte mediehusene:

• Adresseavisen – full konvergens i flere kanaler
• Agderposten – I startgropa med ny organisering
• Avisa Nordland – Tv inn på desken
• Bergens Tidende – Står foran veivalg for TV og nett
• Mediehuset Dagbladet – tettere samarbeid i åpent landskap
• Drammens Tidende – Fra null til nesten full integrasjon på ett år
• NRK Østfold – Tettere integrasjon mellom nett og tv
• Stavanger Aftenblad – Åpen og integrert i nytt hus

Teori:

• Teoretisk grunnlag for analysene – fra mediehusrapporten 2007