Drammens Tidende – Fra null til nesten full integrasjon på ett år

Mediehuset i Drammen har gått fra full separasjon og tette skott mellom papir og nye medier for ett år siden, til tett integrasjon med flermedielle grupper, felles nyhetsledelse, og en helt ny flerkanalsstrategi.

Drammens Tidende var en av de første til å integrere redaksjonen i Norge, men uten hell. Første forsøk på integrasjon endte med full splittelse i august 2006, med opprettelsen av to adskilte aksjeselskaper og så godt som ingen kontakt mellom papir på den ene siden og nye medier på den andre. Forholdet mellom de to ble utdypet i fjoråres mediehusrapport.

I fjor sommer ble Geir Arne Bore ansatt som ny ansvarlig redaktør. I fjor høst snudd mediehuset helt rundt på flerkanalsstrategien. Ved nyttår ble de to selskapene nok en gang slått sammen til et as, med en felles ledelse både redaksjonelt, administrativt og markedsmessig. Bore mener sammenslåingen var nødvendig for å få opp farten på den videre utviklingen i mediehuset:

- Splittelsesperioden ga gode resultater. Vi fikk hevet nettkompetansen og samlet radio, tv og nett til en enhet. Men vi fant ut at videre vekst er avhengig av at kompetansen i digitalredaksjonen og nyhetskompetansen i papirredaksjonen kobles sammen og at hele redaksjonen spiller på lag.

Digitalredaktør Rino Andersen, som var en sterk tilhenger av den delte modellen, er enig.

- Vi var nødt til å dele oss for å få en god situasjon for publiseringer av nyheter på nettet, og det virket. Vi så at nyhetstilbudet vi lagde på nett ga stor oppgang i trafikken. Men det er begrenset hvor mye du kan få produsert til radio, tv og nettet med en liten stab. Etter at vi var delt en stund fikk vi også et stemningsskifte i papirredaksjonen. Det var kanskje ubehagelig å se at nettet øker mens papir går ned. Papirredaksjonen kom med tydelige signaler på at de ville være med igjen, sier Andersen

Endringer i organisasjonen

Før sammenslåingen satt de digitale kanalene og papirredaksjonen i hver sin etasje. Nå er digitaldesken flyttet ned ved siden av papirdesken. Reporterne i de forskjellige avdelingene sitter på begge sider av de to deskene i åpent landskap. Det finnes fortsatt en egen digitalredaksjon og grupper som i hovedsak jobber for papiravisa, men det er daglig samarbeid på tvers av kanalene.

DT vil satse mer på å utvikle deskene. Mens nye medier måtte prioritere nyhetsproduksjon fra a til å mens de var alene, kan de nå bruke mer tid på desking av allerede innhentet stoff. Målet er en bedre desking av sakene som skal ut på nettet:

- Vi tror at nyhetsproduksjon og innholdsproduksjon er tjent med at vi er mest mulig konvergente når det gjelder innsamling. For best mulig utbytte av innholdet tror vi at en spesialisert avisdesk må til for å videreutvikle stoffet for papir, og en digitaldesk må gjøre det for sine kanaler. Det er to veldig forskjellige kompetanser som jeg ikke har lyst til å blande. Jeg vil ha rendyrkede forsideredigerer på nett og de skal slippe å ta stilling til hvordan ting fungerer på papir. Akkurat som vi har dedikerte programledere på radio. Det krever en spesialkompetanse, sier Bore

Digitalredaksjonen er i ferd med å bli en ren ”muskeldesk” som skal tilrettelegge og verdiøke innholdet maksimalt og sikre best mulig brukerinteraktivitet. Digitalredaksjonen skal i hovedsak verdiøke og presentere stoffet på nett, på web-tv og i radio, mens stoffinnhentingen ligger ute i gruppene.

Denne omorganiseringen skal også sikre at alle journalistene har klarere roller og plassering i organisasjonen, noe som har vært litt flytende siden sammenslåingen.

Krimgruppa og sportsgruppa i den sammenslåtte organisasjonen er helt konvergente. De to gruppene har spesielt ansvar for å utvikle sakene i flere kanaler. Redaktøren mener de har lykkes godt:

- Vi gjør en god jobb i å vinne tidskampen på krimsaker. Nå slår vi nesten alltid VG, Dagbladet og de andre på ulykker. Det gjorde vi ikke før, sier han.

Alle reporterne i krimgruppa, som ellers i redaksjonen, har mobilkameraer. De tar bilder og video og sender det til redaksjonen fra opptaksstedet. Dessuten bruker de innsendte bilder fra brukerne.

Sporten utnytter også kanalenes forskjellige muligheter, for eksempel i dekningen av fotball:

– Vi har livedekning på radio og nett. Underveis i kampen oppdateres saker som oppslag på nettsiden. Relativt kort tid etter kampen har vi et videoinnslag og i bestefall bildeserier av både kampen og publikum. I tillegg har vi sportsanalyse i avisa dagen etter, sier Bore som innrømmer at de ikke klarer å utnytte alle muligheter hver eneste gang.

Utviklingen går mot flere konvergente grupper, men de har begrenset det til to grupper i starten for å kunne utvikle og evaluere sammenslåingen bedre:

- Det er gunstig med små grupper når du skal bygge rutiner og evaluere dem under vei. Da kan du ha med alle som har med det å gjøre, og du får involvering, deltakelse og engasjement. Det er mye mer vrient å få til med en redaksjon på seksti, sier Rino Andersen. Gruppene har selv satt opp målsetninger for arbeidet sitt, som så er drøftet med redaksjonsledelsen. Gruppene evalueres etter disse målsetningene.

DT er i gang med å samkjøre næringslivsgruppa på nett og papir. Fotogruppa skal få ansvar for å ta både stillbilder og levende bilder, og blir tilført ny kompetanse for levende bilder.

- Fotografene får ansvar for å filme mer. De må gjennom en opplæring som setter dem i stand til å filme mer enn bare ulykker og branner. De må komme til dit at levende bilder er en naturlig del av fotojobben, siden det er en del av nettets egenart, sier Rino Andersen.

I fjor understreket Andersen at den delte organiseringen gjorde det lettere å bygge opp kompetanse på de nye mediekanalene. Han mener at denne kompetansen blir tatt vare på i den nye sammenslåtte organisasjonen:

- Vi må ha spisskompetanse i alle kanaler. Dette blir ivaretatt nå på en mye bedre måte enn det ble før splittelsen. Da var de nye mediene feil plassert i organisasjonen og hadde ikke kraft eller ressurser nok til å kunne utvikle seg. Hadde vi ikke hatt delingen ville vi ikke vært der vi er i dag.

Felles nyhetsledelse, men ingen direkte mediedirigent

All nyhetsproduksjon i den sammenslåtte redaksjonen ligger under nyhetsredaktøren, som leder det daglige nyhetsarbeidet.. Men han er ikke en mediedirigent slik rollen utøves i andre mediehus. I stedet ligger ansvaret for fordeling og prioritering av saker og kanaler i det daglige hos reporterne, gruppelederne og vaktsjefene. Bare ved uenigheter må nyhetsredaktøren avgjøre når og hvor saken skal gå.

- Vi har generelt sett tro på å skyve ansvaret mest mulig nedover. Nyhetsredaktøren er i stor grad er med i de daglige vurderingene, men mye av ansvaret for å utvikle sakene videre ligger hos digitaldesken, den enkelte reporter, og reporterens leder. Den personen som kan sitte som ”über-coach” på toppen og har oversikt over alt dette, finnes ikke, sier Geir Arne Bore.

Etter sammenslåingen er det en felles ledelse både redaksjonelt og administrativt. Øverst sitter ansvarlig redaktør, med to redaktører under seg. Nyhetsredaktøren har helhetsansvar for avisen samt ansvar for all nyhetsledelse. Digitalredaktøren har ansvaret for å utvikle og lede radio-, nett- og tv-arbeidet.

- Modellen har noen uklarheter om ansvarsområder og hvem folk rapporter til som vi må vi finne noen løsninger på. Men vi ønsker denne tredelingen for å ha en balanse i utviklingen, for å unngå at man prioriterer den ene eller andre kanalen for mye. Dessuten sørger det for at vi har både ha et utviklingsfokus og et nyhetsfokus. Jeg er redd for å ha en redaktør som både har nyhetsansvar og utviklingsansvar. Det er en redaktør som har to veldig motstridende oppgaver, sier Bore.

Store endringer for enkeltkanaler

Sist vinter la DT om tv-produksjonen fra analoge til digitale sendinger. Da gjorde de også om innholdet radikalt. Før hadde de en tradisjonell studiobasert lokalsending som gikk i reprise på egen frekvens, og som krevde mye ressurser. Seerne hadde høy gjennomsnittsalder og kanalen opplevde seernedgang.

Nå har de en nett-først strategi for levende bilder. Videoinnslagene lages primært for nett, mens tv-sendningen sees som et biprodukt, Den består av en 15 minutter lang automatisk loop, der et og et innslag kan byttes ut for seg. Målet er å flytte mest mulig av seerne og inntektene over på nett, og få flere yngre seere enn på tv. Levende bilder på DT.no har hatt en femdobling på de siste sju og en halv månedene, i følge Rino Andersen.

DT vurderer nå om de tradisjonelle tv-sendingene over eter og kabel skal beholdes:

- Konsesjonen går ut om et år, og vi diskuterer hva vi skal gjøre. Vi ser at lokaltv er et stoffområde som blir mindre og interessant for folk. Så vi er ikke sikre på om lokaltv-kanalen overlever. Det vi vet er at levende bilder overlever. Det er en av de største hitene vi har på nettet, sier Bore.

Radioen har endret profil totalt, og byttet målgruppe fra 50-åringer til 20-åringer. De har nå fått konsesjon til å sende 24/7-radio. Det vil kreve økt samarbeid mellom de som i hovedsak jobber med radio og resten av huset for å fylle den økte sendetiden. For eksempel overføres nå alle håndballkampene til DHK direkte.

For avisens del har den største endringen bestått i at det er innført redaksjonell sideproduksjon med malstyring av layouten. Dette har krevd mye tid og oppmerksomhet av avismedarbeiderne, og gjort at en del flerkanalstiltak har måttet vente for avisens del, ifølge redaktøren.

Malstyringen har også ført til behov for mer detaljert planlegging av avisen tidligere på dagen. Det har gjort det lettere å samkjøre produksjonen med de andre kanalene. Mens det i fjor var ingen møter på tvers av kanalene, er det nå tre daglige møter på ledernivå. Klokka åtte, før morgenmøtet, holdes et møte for å gå gjennom dagens saker. Videre er det to samkjøringsmøter klokka ti og to der de informerer om hvilke journalister som jobber med hvilke saker og hva som kommer inn av stoff på dem.

Redaksjonen har ennå ikke felles planleggingsverktøy de er fornøyd med. Et nytt system er under utvikling i samarbeid med Eddas sentrale it-avdeling. Det vil hjelpe mye på informasjonsflyten i mediehuset, mener Bore, slik at informasjon om saker og råstoff enklere og raskere deles mellom dem som jobber med samme sak i forskjellige kanaler.

Vil utvikle publiseringsstrategien

Det uttrykte målet til DT er å vinne konkurransen om å være først med nyhetene. Alle saker som der de kan tape skal ut på raskeste mulige kanal. Det betyr blant annet alt av krim, og det meste av sport og økonomihendelser. Men også andre løpende saker, selv der de er alene, skal følges opp gjennom døgnet.

- Vi må ha et jevnt tilsig av saker i de digitale kanalene i løpet av dagen så vi publiserer gjerne saker som vi godt kunne spart til papiravisa. Vi trenger saker folk kan kikke på utover ettermiddagen og kvelden også, sier Bore.

DT har felles daglige evalueringer for papir og nett, som jevnlig også omfatter levende bilder. De ønsker å bli bedre på tv-evaluering og å få på plass evalueringsopplegg for radio. For at evalueringen skal bli bedre vil Bore ha klarere mål for både mediehus og enkeltkanaler. De kommer i en ny publiseringsstrategi som skal utarbeides i høst. Den nye publiseringsstrategi skal gjelde hele mediehuset, innbefattet markedsavdelingen.

Bore sier de kommer til å gjøre store endringer i hvordan DT organiserer det digitale arbeidet det kommende året. Han tror mer tid og krefter vil gå med på tilrettelegging av sakene, både egen og brukernes, for de forskjellige kanalene:

- De digitale kanalene gir oss mulighet til dialog med brukerne og utvikling av samfunnsoppdraget. Vi trenger ikke lenger være portvokter. Vi må være en plattform for samfunnsdebatt, brukerstoff, hyperlokalt stoff. Det vil styrke vår jobb nummer én som er å passe på lokalsamfunnet.

Nedgangstiden i avismarkedet vil sette press på de journalistiske ressursene mediehuset har til rådighet, mener Bore:

- Situasjonen vil kreve tydeligere valg på hvordan vi vil bruke ressursene. Det vil kreve at vi har klarere effektivisering, lederkapasitet nok og kompetanse nok til å få arbeidet strukturert og overbevisende for alle som skal jobbe her, slik at de ser hvilken vei vi skal og hvordan vi skal gjøre det.

Integrasjonsprofil

	2008	2007*
Flermediale visjoner og mål for hele mediehuset	ja	ja
Felles flermedial strategi	ja	nei
Samlokalisering av kanaler	ja	delvis
Felles møter/planlegging for kanalene	ja	ja
Felles desk for alle kanaler	delvis**	nei
Felles nyhetsleder/kanaldirigent	ja	nei
Gruppestruktur/avdelingsstruktur på tvers av kanaler	ja	nei
Medarbeidere jobber for flere kanaler	ja	nei
Kanalsamarbeid på enkeltsaker	ja	nei
Felles evaluering	ja	nei
Felles kjøreregler for publisering	ja	nei
Krysspromotering av kanalene	ja	delvis
Generelt tettere integrering av kanaler	ja
Omorganisering som øker samarbeidet mellom kanaler	ja
Andel av redaksjonen som har flermedial kompetanse	30-40%
Andel som leverer stoff til flere kanaler minst en gang i uken	30%
Planlegging- og research-samarbeid på tvers av kanaler	Daglig
* Siden DT og DT Nye medier i fjor var to forskjellige selskaper speiler denne tabellen forholdet mellom DT på papir og nye medier. I DT nye medier alene var kanalene radio, tv og nett svært tett integrert.
** Papir og digitale medier har separate desker som er plassert ved siden av hverandre.

Kilder i Drammens Tidende:

Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør

Rino Andersen, digital redaktør