Bergens Tidende – står foran veivalg for fjernsyn og nett

Tidligere BT-redaktør Einar Hålien oppsummerer mediehusets flermediale utfordringer fremover i fire hovedpunkter: Å utvikle nettets fortellertekniske muligheter, å avklare satsingen på nett-tv kontra konvensjonelt tv, å gjøre forventningene til flermedial jobbing tydeligere for redaksjonens medarbeidere. Og heve den flermediale kompetansen.

- Det er ikke lenger så innlysende at BT skal satse så mye på konvensjonelt tv. Mediehuset går inn i den nye lokalkanalen i RiksTV med 6,5 time daglig sending med fullt trøkk nå i høst, men det er en satsing som vil bli evaluert forløpende for å se om det er økonomisk forsvarbart. Alternativet kan være å ta ned magasinproduksjonen, satse på nyheter og tenke mye mer på web-tv som primærkanal for levende bilder, sier Einar Hålien.

Han har sagt opp stillingen som ansvarlig redaktør i mediehuset når han intervjues for denne rapporten i september 2008. Etter elleve år i sjefsstolen i et av landets mest integrerte mediehus, er han like fullt et naturlig kildevalg når vi skal trekke utviklingslinjer og gjøre opp status for mediehusutvikling og integrasjonsprosesser i BT det siste året.

Han sier det ikke har skjedd vesentlige kursendinger i mediehusets overordnende flermediale strategi, men satsingen på konvensjonelt fjernsyn kontra web-tv har blitt et diskusjonstema.
- Jeg tror konvensjonelt tv kommer til å bli nedskalert til fordel for weben. Medievaneendringene drar sterkt mot web, og jeg tror det rammer de minste aktørene først, sier Hålien som mener det gir gode grunner for å vurdere økonomien i konvensjonell tv-produksjon opp mot web-tv-satsing.

Mer integrasjon

Mediehuset har allerede slått sammen deler av produksjonen av web-tv og konvensjonelt tv. Administrativ redaktør Øivind Christensen forteller at BT hadde for mange miljøer for levende bilder og at organiseringen måtte rasjonaliseres.

Dermed ble nyhetsavdelingen for konvensjonelt tv slått sammen med nyhetsavdelingen for web-tv og underlagt utgavesjefen for digitale kanaler som igjen rapporterer til nyhetsredaktør. Videre ble magasindelen for konvensjonelt fjernsyn slått sammen med magasinproduksjonen for avis og lagt inn under en flermedial magasinredaktør. Slik har mediehuset fått både en nyhetsredaktør og en magasinredaktør med flermedialt ansvar – og foretatt en ny vridning på integrasjonshjulet.

En ytterligere integrasjon er på gang i organiseringen av lokalredaksjonen. BT har en tid testet ut hyperlokale websider i samarbeid med lokalavisene som mediehuset eier i regionen. Prosjektet går under navnet Lokal-lokal. De lokale nettsidene består av stoff fra de små lokalavisredaksjonene, fra BTs redaksjon samt brukergenerert innhold.

- Vi planlegger nå en ny flermedial lokalredaksjon som skal bestå av folk fra Lokal-lokal-prosjektet, deskmedarbeidere her som publiserer lokalt stoff for web, samt medarbeiderne fra avisens Tett-på-redaksjon. Dette skal til sammen utgjøre en ny lokalredaksjon som publiserer for alle kanaler, forteller Øivind Christensen. Han regner med at denne integrasjonen er gjennomført ved årsskiftet 2008/2009.

Både Christensen og Hålien er overbevist om at integrasjon er veien å gå også fremover og er utålmodige i forhold til integrasjonstakten. De mener tett kanalsamarbeid gjør innholdet bedre og styrker konkurranseevnen. Det siste er det viktigste resultatet av integrasjonsutviklingen ifølge Hålien:

- Vi er nå større en VG på nett i vårt område. Denne måten å gjøre det på bidrar generelt til en større og bedre innholdsproduksjon til nettet enn det vi ellers ville ha hatt. Og det er bra for konkurranseforholdet, sier avtroppende ansvarlig redaktør.

Leter etter den gode nettformen

Samtidig som mediehuset går mot stadig tettere organisatorisk integrasjon, er det en overordnet målsetting å differensiere kanalene både i form og innhold. Det innebærer blant annet at langt mindre av avissakene legges ut på nett: Mens det tidligere ble lagt ut opp mot femti avissaker på nett hver dag, er antallet nå nede i maks tyve.

Denne kursendringen er primært begrunnet ut fra nettets behov for å finne sin egen profil og særpreg.
For å rendyrke nettopp det nettspesifikke preget, er mediehuset nå også i gang med en utredning av det Hålien beskriver som ”dybde i webjournalistikken og mangfold i fortellerteknikk på web”. Det vil innebære en betydelig utvikling av nettet som formidlingskanal og en justering av strategien for hva slags stoff som skal hvor.

I fjorårets rapport ble nettet presentert som den hurtige og interaktive kanalen, tv som den nære og emosjonelt orienterte, mens avisen skulle dyrke dybde og refleksjon (legg inn lenke til mediehusrapporten 2007 og avsnittet om kanalenes egenart)

- Vi kan ikke lenger nøye oss med hendelsesnyheter og uttrykningsstoff på nettet. Vi ønsker større dybde i stoffet, og vi ønsker at denne typen dybdestoff skal forteller med en teknikk som utnytter webens særtrekk. Derfor har vi hatt en eksperimentfase der utviklingsgruppen vår har jobbet med ny teknologi og nye presentasjonsformer for nett og kommet opp med noen veldig fascinerende piloter. Det dreier seg blant annet hvordan levende bilder kan brukes på weben og hvilke muligheter som ligger i å kombinere stillbilder, grafikk og tekst på nettet, forteller Einar Hålien som har store forventninger til utkommet av dette prosjektet.

Økt kompetanse og mobilitet

Utviklingen av nettet som formidlingsplattform vil også innebære kompetansemessige utfordringer for mediehuset. Mange av journalistene må skoleres for å versjonere stoffet til nettet på nye og spennende måter. Generelt må den flermediale kompetansen heves, mener redaktørene, men hva slag formelle flermediale kompetansekrav som skal stilles til medarbeiderne, er ikke bestemt.

- Dette er noe vi har diskutert nylig i forbindelse med et mobilitetsprosjekt her på huset. I dag har vi ingen formelle krav til flermedial kompetanse, men vi ønsker å ha det fremover. Og vi jobber med en plan for hvordan vi skal få det til, forteller Øivind Christensen.

Han anslår at det kun er 10-20 prosent av redaksjonens medarbeidere som lager ferdige saker til flere kanaler. I de fleste tilfellene lager man stoff for hver sin kanal med utgangspunkt i samarbeid i flermediale grupper. Hålien tror at den viktigste årsaken til at medarbeidere ikke jobber på tvers av eller for flere kanaler er mangel på klare krav fra ledelsen. Han trekker frem bedre styringssystemer for det flermediale arbeidet som en hovedutfordring for mediehuset fremover.

– Det må bli tydeligere hva som forventes av medarbeiderne i hva slags kanal, sier han.

Flermedial kompetanseheving og økt mobilitet i staben, forstått som mulighet til å forflytte redaksjonelle medarbeidere på tvers av kanalgrenser, blir aktualisert i nedgangstider i bransjen. Øivind Christensen mener dette er den største utfordringen for mediehuset og organiseringen av mediehuset i året som kommer.

- Å få til den mobiliteten som skal til for at vi kan henge med i svingene er den største utfordringen. Hvis det nå skal butte litt i mot og vi skal opprettholde utviklingstakt og vekst på nett, så må det skje en forflytning fra papir. Det har vært veldig vanskelig å få til hittil, sier Christensen.

Hålien er spent på hvordan eventuelle effektiviseringskrav vil påvirke det nå harmoniske forholdet mellom nett og papir:
- Dersom konjunkturnedgang fører til at det blir stilt krav om betydelige sparetiltak, så blir jo dette stilt på prøve. Og det blir en viktig og interessant diskusjon om hvem som da må ofres og hvordan man må skjære, sier Hålien.

I september 2008 ble Trine Eilertsen konstituert som ny ansvarlig redaktør i mediehuset Bergens Tidende. Hun deler Hålien og Christensens syn på utviklingen i mediehuset og sier følgende:
- Utfordringen nå, er å greie å holde trykket oppe på den digitale videreutviklingen i en periode der vi skal spare og nedbemanne. Men med et stivt blikk på strategien når vi gjør endringene, bør det gå bra.

Integrasjonsprofil:

Kilder i Bergens Tidende:
Tidligere ansvarlig redaktør Einar Hålien
Administrativ redaktør Øivind Christensen
Konstituert ansvarlig redaktør Trine Eilertsen