Adresseavisen – full konvergens i flere avdelinger

Det siste året har bydd på store organsisasjonsmessige endringer for Adressa. De tunge fagredaksjonene er nå fullt ut konvergente. Dessuten har de opprettet en egen utviklingsavdeling for å sikre at utviklingen i de digitale mediene fortsetter selv når nettmedarbeiderne ikke lenger er samlet i ett miljø.

I fjorårets mediehusrapport ble Adressa kategorisert som et fullt konvergent mediehus, med det forbehold at de ikke hadde en avdelingsstruktur som gikk på tvers av kanalene. I løpet av 2008 har mediehuset endret dette. Dette året har nyhetsavdelingene på nett og papir blitt slått sammen, samt at kultur- og sportsavdelingene har fått ansvaret for sitt fagområde i alle kanaler.

- Nettavdelingen er integrert i de øvrige avdelingene i redaksjonen . De som jobbet nyheter på nett sitter nå i nyhetsavdelingen for papir under samme nyhetsledelse. Det finnes fortsatt dedikerte nettmedarbeidere med egenturnus, men de jobber alle i samme avdeling, sier redaktør for digitale medier i Adresseavisen, Rolf Dyrnes Svendsen.

Også i samfunnsavdelingen er nettmedarbeiderne fullt integrert. Kultur- og sportsavdelingene har tatt enda ett skritt. De har fått tilført flere årsverk og fått ansvar for all dekning av sine fagområder i alle kanaler Adressa har til rådighet.

Omorganiseringen følges opp av ommøblering på desken. Vegger rives ned og journalistene får nye fysiske arbeidsforhold som skal sette dem i stand til å løse de nye oppgavene. Samfunnsavdelingen flyttes inn på sentraldesken for å sitte nærmere nyhetsavdelingen.  Sport og kultur får en felles desk som har ansvaret for papir, nett, radio og tv.

Omorganiseringene har ført til behov for skrevne kjøreregler for publisering. I fjor høst lagde nyhetsredaktøren ti regler for publisering, en grunnlov som sier noe om hva slags posisjon papir skal ha og hvordan nyhetsstrømmen skal håndteres i mediehuset.  Både medarbeidere og arbeidsledere har hatt behov for slike retningslinjer.

- Men det holder ikke å nedfelle noen regler på papir. Slike retningslinjer er noe man må trene opp en organisasjon til å håndtere. De må innarbeides som en del av kunnskapen i organisasjonen, sier Dyrnes Svendsen.

I Adressa gjør de det blant annet gjennom felles redaksjonelle evalueringer på allmøter hver onsdag morgen og på de avdelingsvise evalueringene. Flermediell kompetanse er også et satsningsområde for kompetanseutviklingen i Adressaskolen, mediehuset interne kompetanseprogram.

Hittil har flerkanalsopplæringen i Adressa i stor grad dreid seg om å sette medarbeiderne i stand til å publisere i de forskjellige kanalene. Dyrnes Svendsen mener de nå må satse mer på gi opplæring i å forstå de forskjellige kanalenes styrker og hvordan disse kan utnyttes best mulig samlet sett. Dessuten er det, i følge digtialredaktøren, et mål å jobbe mer på tvers av faggruppene:

- Det er innarbeidet at vi skal jobbe på tvers av kanalene. Nå må ha en innsats for å få mer samarbeid på tvers av fagområdene. For eksempel burde folk som har økonomi som spesialfelt vært koblet på tidligere da kultur i høst jobbet med den økonomiske krisen i Olavsfestdagene. Slikt arbeid på tvers av siloene i redaksjonen må vi bli langt bedre på.

Egen utviklingsavdeling
Når alle nettmedarbeiderne nå er spredd utover i organisasjonen og ikke sitter sammen med utviklerne hver dag, kan det redaksjonelle utviklingsarbeidet på nett bli skadelidende. For å hindre dette har Adressa blant annet samlet alle utviklerne i en egen avdeling de kaller medialab. Her de jobber sammen med folk med markedskompetanse og journalister som er innom på prosjektbasis.

- For eksempel har vi et prosjekt rundt redesign som lanseres nå i oktober, og egne prosjektmedarbeidere som jobber med nye måter å presentere forskjellige stofftyper på, sier Dyrnes Svendsen.

Mens prosjektene pågår er journalistene erstattet med en vikar i sin egen avdeling. Utviklerstaben er doblet det siste året og teller nå over ti. En egen avdeling gjør det mulig med en bedre ledelse av utviklerkreftene på deres egne premisser, mener Dyrnes Svendsen.

Andre tiltak de vil sette i gang er fellesmøter for deler av huset der utvikling er i fokus. Dessuten oppretter Adressa i høst en turnus for utviklere, etter modell fra Stavanger Aftenblad, slik at det alltid er en utvikler som har vakt på desken: Dermed opprettholdes nærheten mellom de redaksjonelle behovene og den tekniske kunnskapen i det daglige.

Ny lederstruktur
De digitale mediene har fått ny lederstruktur, også dette for å få et klarere skille på drift og utvikling. De ledes nå av en toledermodell med Rolf Dyrnes Svendsen som digital redaktør og viseadministrerende direktør i Adressa, Tove Nedreberg, som øverste administrative ansvarlige.

Dyrnes Svendsen bruker det følgende bildet for å forklare arbeidsdelingen mellom han og nyhetsredaktøren:

- Den digitale redaktørens organisasjon jobber med å støpe de krukkene som nyhetsredaktørens folk skal helle sitt innhold oppi.  Det er vi som eier produktet som sådan, men det er nyhetsredaktøren som leder det daglige arbeidet med innhold.

Under seg har Dyrnes Svendsen nå en digitalsjef. Denne nyopprettede stillingen er nok et grep for å opprettholde produktutviklingen på nett i den integrerte redaksjonen. Digitalsjefen har spesielt ansvar for å sørge for at adressa.no fremstår som et helhetlig produkt, og skal optimalisere de ulike avdelingenes bidrag til nettutgaven:

- Digitalsjefen har ansvar for innholdsproduksjonen på adressa.no spesielt, og samordner dette med med nyhetsredaktøren. En del av innholdet kommer også fra eksterne leverandører. Derfor vi trenger en person med ansvar for at adressa.no blir et helhetlig produkt, og ikke bare blir summen av de enkelte avdelingers innholdsproduksjon, sier Dyrnes Svendsen.

Nye mobiltilbud og mer tv

Adressa relanserte sist vinter mobiltilbudet sitt. Tidligere var besto det av en automatisk kopi av nettutgaven. Nå har det nytt grensesnitt og bredre tilbud som redigeres separat for å være best mulig tilpasset formatet. Dessuten er tv-sendingene sterkt utvidet som følge av det digitale bakkenettet. TVAdressa sender nå direkte nyheter fra 1730 til 2330 daglig. Kanaldistribusjonen av sendingene er dessuten blitt bedre. Sendeøkningen er starten på en utvikling der nett og tv smelter mer sammen, ifølge Dyrnes Svendsen.

Viktig å drive utvikling i nedgangstider
Norske medier opplever for tiden en klar nedgangsperiode. Dyrnes Svendsen mener det er avgjørende for framtidig suksess å opprettholde produkutviklingen på nett og papir i en tid der inntektene svikter, opplaget fortsetter å falle, og nettbruken flater ut.

- Det er avgjørende at produktutvikling på nett og papir blir konjunkturuavhengig. Det er i nedgangstid man virkelig må satse på utvikling. Det store spørsmålet i nedgangstider er om vi klarer å fokusere nok på produktet, om vi klarer å fornye oss nok, sier Rolf Dyrnes Svendsen.

- Om vi ser oss selv i speilet om ti års tid, vil vi da mene vi gjorde nok? Personlig er jeg urolig for det. Med den takten brukerendringene har og den takten pengeneforflytningene har, er jeg usikker på om vi klarer å endre oss i stor nok grad. Men så er det også min jobb å være en pådriver, sier han.

Kilder:

Rolf Dyrnes Svendsen, Digitalredaktør, Adresseavisen