Mediehus 2010

Gamle plattformer dør – og nye oppstår.

Integreringen fortsetter for fullt.

En oppsummering av sentrale funn i mediehusundersøkelsen 2010

(lenker til dybdeartikler om de enkelte mediehusene lenger ned på siden)

Finanskrisen ser ut til å være på hell, mens mediekrisen bare er ved sin begynnelse. (Ansvarlig redaktør Arne Blix og nyhetsredaktør Kirsti Husby, Adresseavisen.)

Integreringen er blitt enda tettere etter at det første året med full integrering er passert. (Sjefredaktør Lars Helle, Dagbladet)

 

Mediehusrapporten 2009 fortalte om mediehus i dyp krise som følge av finanskrisen. I de tidligere avishusene så vi en klar tendens til å verne papiravisa, som tross alt fortsatt var den viktigste inntektskilden. Rapporten viste også at mediehusene utviklet seg fra flermediale til bimediale; de la ned tv-kanaler og konsentrerte seg om papir og nett. Denne utviklingen fortsetter: I den første Mediehusrapporten fra 2007 hadde sju av de ni tidligere avishusene egne tv-stasjoner. I år er alle nedlagt. I 2007 hadde fire av disse mediehusene radiostasjoner. I år er det bare to tilbake, og utsiktene for dem vurderes som usikre.

Nye plattformer*

Samtidig som gamle plattformer forsvinner, oppstår nye – og i stort tempo. Høsten 2010 lanserer fire av mediehusene egne tilbud på iPad/leserbrett: VG, Adressa, Romerikes Blad og Agderposten. Dagbladet ligger rett bak i løypa og varsler sin utgave over nyttår. Mye tyder på at dette nye tilbudet vil påskynde integreringen mellom papir og nett ytterligere. – Vi legger opp til høy grad av integrasjon når det gjelder iPad fordi det er et produkt som ligger veldig fint mellom nettjournalistikk og papirjournalistikk, sier VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen.

I tillegg til iPad og leserbrett, satses det i mange mediehus for fullt på å utvikle redaksjonelt og annet innhold på mobiltelefon. Media-Norge, A-pressen og MBL driver utviklingsprosjekter, der flere mediehus deltar. Noen mediehus nøyer seg foreløpig med å tilby innhold fra sine nettaviser, mens andre har utviklet et bredere innhold. Men fortsatt er dette utviklingsarbeidet bare i sin startfase. De mediehusene som arbeider mest aktivt med å utvikle mobilen som egen plattform er Adressa, VG, Dagbladet og Drammens Tidende.

En viktig drivkraft bak utviklingen av disse mobile tilbudene er å skaffe nye inntekstkilder. – Vi tror at de mobile plattformene gir noen nye muligheter for å ta betalt, sier VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen.  – Vi prioriterer å utvikle betaltjenester på mobilplattformen, sier sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende. – Mobil og leserbrett gir en mulighet til å ta betalt også for elektronisk distribuert innhold, sier ansvarlig redaktør Arne Blix og nyhetsredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen. Avishuset vil lansere et elektronisk abonnementstilbud som supplement til eller erstatning for avisabonnementet.

De fleste mediehusene betrakter sosiale medier som Facebook og twitter som egne publiseringsplattformer.  De andre bruker dem først og fremst som kommunikasjons- og arbeidsredskaper. Adressa har for eksempel åtte ulike Facebook-sider. Redaksjonelle medarbeidere oppdaterer og drifter sidene.  Drammens Tidende bruker sosiale medier som ”distribusjonskanaler av innhold og synspunkter”.  – Vi publiserer redaksjonelle saker på Facebook, twitter oppdateres med løpende nyhetsdekning fra nett, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland.

NRK forsvarer sin posisjon

Situasjonen på NRK Marienlyst og i NRK Østfold skiller seg fra de andre mediehusene. Med lisensfinansiering ble NRK ikke rammet av finanskrisen, og institusjonen har kunnet arbeide målrettet gjennom kriseårene 2008 og 2009. Derfor er da også de viktigste satsingsområdene å holde stillingen og forbedre kvaliteten.  – Å beholde vår posisjon og tørre å holde på våre prioriteringer, sier Stein Bjøntegaard , nyhetsredaktør for Nyhetsavdelingen, en del av Marienlystdivisjonen. – Å fortsette å gnikke på detaljene, svarer distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen i NRK Østfold.

Også NRK innser at trenden går i retning av økt bruk av nett og forbereder seg på en slik utvikling. – For oss betyr det også å tilgjengeliggjøre mest mulig tv-innhold på nett – også fra arkiv, sier Stein Bjøntegaard.  – Vi ser en kontinuerlig økning på nett, og en voldsom utvikling på avspilling av multimedieinnhold på nett, sier Ulf Morten Davidsen i NRK Østfold.

Tettere integrering

Alle de 11 mediehusene i undersøkelsen rapporterer at de er tettere integrert i år enn i fjor. Dette er en utvikling som nå synes å dreie seg mye om bredde og dybde i plattformsamarbeidet og ikke minst om kultur og identitet blant medarbeiderne. For eksempel ved at stadig flere medarbeidere leverer saker både til nett og til papir. Ved at nettpublisering i mindre grad oppleves som annenrangs i forhold til papir. Ved at redaksjonene i stadig større grad tenker koordinert omkring nett og papirpublisering av innhold. Dette er faktorer som ikke kommer så godt frem i en oversikt over objektivt gjenkjennelige integrasjonsindikatorer.

Når man skal følge mediehusenes flermediale arbeid fremover, kan det derfor være hensiktsmessig å ta med flere subjektivt opplevde vurderinger av samarbeidsgrad. Vi ser samtidig at det i bildet av de integrerte redaksjonene også uttrykkes behov for spesialisering for å dyrke plattformenes egenart med kanalspesifikk kompetanse, særlig i publiseringsfasen der spesialisert deskkompetanse og versjoneringskunnskap trekkes frem.

Slik sett kan vi kanskje si at flere mediehus har utviklet seg fra å jobbe mot en litt forenklet integrasjonsmålsetning der mest mulig multimedialitet i alle ledd og faser av det redaksjonelle arbeidet sto sentralt, til en litt mer raffinert og sammensatt tilnærming. I et slikt perspektiv kan det være hensiktsmessig å snakke om en alternativ modell til den som bygger på fullt ut integrerte eller rent separerte mediehus, nemlig den semi-integrerte eller semi-konvergente modellen.

Dette uttrykkes i grafikken nedenfor (fig 1), hvor innholdsproduksjonen er delt inn i fire faser. I den separerte modellen hvor nett og papir jobbet helt uavhengig av hverandre er produksjonsprosessen helt adskilt, mens den i den konvergente modellen var helt samkjørt. I den semikonvergente modellen er det i hovedsak integrert arbeid med redaksjonell planlegging, informasjonsinnsamling og informasjonsbearbeiding, for å ta ut synergimuligheter, mens publiseringsarbeidet er mer spesialisert for å skape distinkt forskjellig innhold for nett og papir i tråd med kanalenes egenart. Det kan for eksempel dreie seg om spesialisert frontredigering for nettutgaven, eller visuell redigering for Ipad/leserbrett og avis. Samtidig tar denne modellen høyde for at det i enkeltsaker vil være naturlig og nødvendig å jobbe kanalspesifikt, helt fra planleggingen frem til publisering.

Fig. 1 Modell for organisering av flermediale redaksjoner

 

 

Krisen ikke over

-Mediekrisen fortsetter med uforminsket styrke, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland. Ni av de 11 mediehusene mener at krisen langt fra er over. Inntekstutviklingen har ikke vært positiv, med nedgang både i annonser og løssalg/abonnement for papiravisene. Bare to mediehus, Agderposten og Stavanger Aftenblad, har hatt økte annonseinntekter på papir. VG Nett tjener penger på nettannonser, men i de andre mediehusene er inntektene fra nettet ganske marginale.  Dagbladet opplevde en annonsenedgang på 15 – 20 prosent. Andre rapporterer om betydelig økning, men fra et ganske lavt nivå. For andre igjen, som Adressa, er inntektsnivået fra nett det samme som i 2008.

Ut fra denne situasjonen, og med en avventende forhåpning til de nye digitale plattformene, er det betydelig bekymring for finansieringen av journalistikken i årene som kommer.  – Når vi ser lenger fram, representerer fall i opplagsinntekter og annonseinntekter en utfordring for finansieringen av journalistikken. Og det er blitt tydeligere det siste året, sier VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen.

*Her brukes betegnelsen plattform synonymt med de tidligere betegnelsene medie og kanal. Bruken er helt pragmatisk begrunnet, fordi det er plattform som er mest brukt i den nye mediesituasjonen. Det dreier seg altså om en betegnelse på de leveringsformene mediehuset har for sitt innhold.

Om metoden

Mediehusrapporten 2010 er utført av Ragnhild Kr. Olsen, Jo Bech?Karlsen og Guri Hjeltnes fra Handelshøyskolen BI. De tilsvarende undersøkelsene 2007, 2008 og 2009 var et samarbeid mellom BI og IJ, og ble gjort gjennom dybdeintervjuer med redaksjonsledere og i 2009 også med tillitsvalgte for Norsk journalistlag i de forskjellige mediehusene. Årets undersøkelse er basert på e-postintervjuer med redaksjonsledere. I mediehusrapporten legger vi følgende definisjoner til grunn:

 Definisjon av mediehus:

Redaksjonelt miljø som produserer og publiserer innhold til flere kanaler parallelt, det vil si flermedial produksjon. Det redaksjonelle miljøet kan bestå av en eller flere juridiske og/eller organisatoriske enheter.

 Definisjon av flermedial

Flermedial beskriver innholdsproduksjon på flere plattformer og brukes fra et avsenderperspektiv både om produsentene, produksjonsprosessen, produksjonsstedet og det ferdige produktet. Flermedialitet er en samlebetegnelse som omfatter ulike typer integrasjon mellom plattformer ? fra den helt konvergente til den separerte innholdsproduksjonen.

Lenker til enkeltkapitler om mediehusene som er med i undersøkelsen:

Adresseavisen

Agderposten

Avisa Nordland

Bergens Tidende

Dagbladet

Drammens Tidende

NRK Nyheter Marienlyst

NRK Østfold

Romerikes Blad

Stavanger Aftenblad

Verdens Gang

---

[1]