Mediehus 2009

Fra det flermediale til det bimediale – finanskrisen endrer mediehusenes strategier

En oppsummering av sentrale funn i mediehusundersøkelsen 2009

(lenker til dybdeartikler om de enkelte mediehusene lenger ned på siden)

- Jeg er usikker på om mindre mediehus er i stand til å levere gode medieprodukter i alle kanaler. Med begrensede ressurser er vi nødt til å prioritere. Nyhetsredaktør Peer L. Andreassen. Agderposten.

Finanskrisen har slått inn i flermediale prioriteringer og strategier i norske mediehus. Flere av mediehusene som undersøkes i Mediehusrapporten 2009 omvurderer tidligere strategier som følge av den økonomiske krisen.  De fleste prioriterer nå kanalene som har potensial for inntjening klarere enn før. For de fleste betyr dette papiravisen og nettet.  Kanaler uten slikt potensial nedprioriteres, som tv og radio.  Det er ikke bare de økonomiske rammevilkårene som ligger bak denne utviklingen.

Flere av mediehusene satser på utvikling eller vern av papirutgaven.  Undersøkelsen avdekker flere kortsiktige overlevelsesstrategier, i motsetning til mer langsiktige flermediale strategier.  Man kan stille spørsmålet: Dersom leserne har fått oppfatningen av at det de får på nett er godt nok, vil de da vende tilbake til papir når nettet ikke utvikles mer? Og er prioritering og tydeliggjøring av papiravisa tilstrekkelig til å bremse flukten fra papir?

Flere av respondentene peker på at radiokonsesjonsprosessen har skapt usikkerhet for radioframtiden.  Det digitale bakkenettet har gjort driften vanskelig for lokaltv, siden sendetiden og dermed kostnadene har økt.  Flere lokal-tv kanaler har kuttet kraftig eller er nedlagt foregående år. Mediehus som fortsatt har en tv-kanal sier at fremtiden for den er usikker. Det blir trolig nye nedleggelser i 2010.

Flere mediehus vurderer nå oppsigelser for å få til nedbemanning.  Ansatte som har vært interessert i å slutte frivillig har gjort det i tidligere kuttrunder. Dessuten viser undersøkelsen at det i flere mediehus ikke lenger er økonomi til sluttpakker.

Undersøkelsen avdekker at kutt og kvalitet er et sammensatt problem. Flere av respondentene sier at kuttene i seg selv ikke nødvendigvis er negative. Flere mediehus, som Agderposten og Stavanger Aftenblad, oppgir at det kan være bra med en opprydding. Kuttene kan føre til et bedre produkt, men de går utover kvaliteten når man når et visst punkt.

Mens noen av mediehusene har satt utviklingsarbeid på vent i de dårlige tidene satser andre på å innovere seg ut av problemene. Redaktørene i mediehus som Adresseavisen og Drammens Tidende legger vekt på mulighetene for utvikling i krisen. Utviklingsarbeidet konsentreres gjerne om hovedkanalene papir og nett.  Flere mediehus satser på utvikling av flere lokale og hyperlokale produkter, som for eksempel Adresseavisen som dobler antallet sider i Trondheims-seksjonen i papiravisa og lager egne nettsider for hver bydel. Bedre utnyttelse av sosiale medier og kontakt med brukerne er et annet satsingsområde som går igjen i flere mediehus.

2010 vil bli det tøffeste året i norsk mediebransje noensinne. Ansvarlig redaktør Anne Aasheim, Dagbladet.

De fleste mediehuslederne og tillitsvalgte tror kuttene vil fortsette. Få tør spå om fremtiden, men de fleste regner med nye kuttrunder i 2010. Det er en forskjell mellom de mediehusene som kutter men fortsatt tjener penger og de som må kutte fordi de taper penger og er i dyp krise.  Generelt viser undersøkelsen at alle mediehusene kutter, men ikke alle er i økonomisk krise.  Konserntilhørighet er en faktor. Mediehus som går med overskudd må finansiere de mediehusene i konsernet som sliter. Det er et spørsmål om konsernene tar så mye fra de som går bra at det kan skape problemer for dem. Konsernene er også i krise og kan tilby mindre hjelp til sine datterselskaper.

Integrasjon som fenomen har blitt modent. Det er ikke lenger noe nytt som må promoteres hver eneste dag, men er blitt en del av den redaksjonelle kulturen, opplyser respondenter i flere av mediehusene. Dette gjør at konflikten mellom de forskjellige kanalene som følge av kutt blir mindre. I for eksempel Adresseavisen, Bergens Tidende og Avisa Nordland sier respondentene at alle skjønner sin flermediale rolle på en annen måte enn for et år siden.  I andre mediehus blir konflikter mellom kanalene tydelige når ressursene minskes. Generelt viser undersøkelses at i mediehus der ansatte jobber for mer enn en kanal blir det mindre konflikt, mens større andel monomediale medarbeidere fører til mer konflikt når et enkeltmedium prioriteres.  Intervjuer med tillitsvalgte for Norsk Journalistlag i mediehusene viser samme bilde.

Flere av mediehusene er på vei bort fra versjonering av enkeltsaker som metode for kanaldiversifisering.  I stedet satses det på utnyttelse av de forskjellige kanalenes egenart til å speile saken på forskjellig måte. Adresseavisen sier de må begynne å se nyhetsdøgnet som en nyhetsspiral der kanalene tar over for hverandre i utviklingen av saken. I VG som tidligere har brukt bildet av papiravisen som maratonløper og nettutgaven som sprinter, omtales nå publiseringen som en stafett, der kanalene seg i mellom skal eie saker gjennom døgnet.

Nytt av året er at NRK Nyheter på Marienlyst er inkludert i undersøkelsen. I de tidligere undersøkelsene har NRK bare vært representert med distriktskontoret i Østfold. NRK skiller seg fra de andre mediehusene på grunn av lisensfinansieringen. Likevel har også NRKs nyhetsavdeling vært gjennom store kutt.

I løpet av ett år som nyhetsredaktør har Jon Gelius redusert aktivitetsnivået i Nyhetsavdelingen med 25 millioner. Omorganiseringsprosessene har skjedd med tillitsvalgte som deltakere. For hele NRK er det 200 færre ansatte enn for et år siden.  Dette har gitt handlingsrom til å satse i en tid der andre må spare:

- Vi har trygge rammer med lisensen, har et stort hus som har brukt for mye, og med en hestekur er vi klar for innsats. Jeg tror ikke folk i Nyhetsavdelingen i NRK har reist så mye noen gang som de har gjort i 2009. Vi kan satse og gå motstrøms. Og jeg har nettopp fått gjennomslag for å gjenopprette en korrespondentstilling i London. Nyhetsredaktør i NRK Jon Gelius.

I undersøkelsen har vi også spurt om journalister jobber mer inne i redaksjonen nå enn før.  I de fleste mediehusene er det lite endring det siste året, med mindre det er snakk om opprettelse av deskposisjoner eller andre funksjoner som i kraft arbeidsinnholdet er låst til redaksjonen. Flere mediehus oppgir at de legger vekt på å ha reporterne ute i samfunnene de dekker, som ledd i lokalsatsinger og for å være synlige blant sitt publikum. I Avisa Nordland og Bergens Tidende har utviklingen vært annerledes. Nettjournalister jobber mer ute enn tidligere siden de dekker nyhetshendelsene. Papirjournalistene jobber mer inne fra redaksjonen med kildearbeid og oppfølginger.

Mobiltelefonen som publiseringsplattform er ikke høyt prioritert. De fleste mediehusene er avventende og utviklingsarbeidet foregår stort sett på konsernnivå.

Integrasjonsprofiler: Samlet status for integrasjon i redaksjonene

Om metoden

Mediehusrapporten er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI og Institutt for Journalistikk. Arbeidet  er utført av Ragnhild Kr. Olsen, Jo Bech-Karlsen og Guri Hjeltnes fra BI og Tord Selmer-Nedrelid fra IJ. Undersøkelsen er gjort gjennom dybdeintervjuer med ledere og tillitsvalgte for Norsk journalistlag i de forskjellige mediehusene. Antallet respondenter i de forskjellige mediehusene varierer ut fra organisasjon og forretningsmessig struktur i det enkelte mediehus.

Ledere og tillitsvalge har blitt stilt forskjellige sett med spørsmål. Forskjellen består i at de tillitsvalgte er stilt et mindre utvalg spørsmål hentet fra spørsmålsettet stilt ledere. Det er i hovedsak spørsmål om overordnede strategier samt rene faktaspørsmål som er utelatt fra det mindre utvalget, mens spørsmål om forhold rundt arbeidshverdagen og utførelsen av arbeidsoppgavene er stilt begge.

Spørsmålssett

Intervjuguide – Redaktører

Intervjuguide – Tilitsvalgte

I mediehusrapporten legger vi følgende definisjoner til grunn

Mediehus:

Redaksjonelt miljø som produserer og publiserer innhold til flere kanaler parallelt, dvs flermedial produksjon. Det redaksjonelle miljøet kan bestå av en eller flere juridiske og/eller organisatoriske enheter.

Flermedial

Flermedial beskriver innholdsproduksjon på flere plattformer og brukes fra et avsenderperspektiv både om produsentene, produksjonsprosessen, produksjonsstedet og det ferdige produktet. Flermedialitet er en samlebetegnelse som omfatter ulike typer integrasjon mellom plattformer – fra den helt konvergente til den separerte innholdsproduksjonen.

Pdf-utgave av Mediehusrapporten 2009.
Merk: (PDF-utgaven inneholder ikke noe som ikke er publisert på mediehus.org allerede. Den er kun ment som en skrivervennlige utgave)

For  innføring i teori om flerkanalspublisering og konvergens, se Mediehusrapporten 2007.

Mediehusrapporten 2009 – de enkelte mediehusene

Adresseavisen

Agderposten

Avisa Nordland

Bergens Tidende

Dagbladet

Drammens Tidende

NRK Nyheter Marienlyst (ny i år)

NRK Østfold

Romerikes Blad

Stavanger Aftenblad

Verdens Gang

Om mediehusrapporten og mediehus.org

Mediehusundersøkelsen er et samarbeid mellom BI og IJ. Undersøkelsen gjennomføres og publiseres i forbindelse med oppstart av master of management-kurset i flermedial ledelse som BI arrangerer i samarbeid med Institutt for Journalistikk.

Undersøkelsen er gjennomført av Ragnhild Kr. Olsen, Guri Hjeltnes, Jo Bech-Karlsen, BI, og Tord Selmer-Nedrelid, IJ.

Forspørsmål vedrørende mediehus.org – kontakt Tord Selmer-Nedrelid.